Smerter i rygg og hofte + vonde kynnere (langt)

[FirstAidKit]

Hei. Må bare få klaget litt her nå. Imorgen er jeg 24 fullgåtte uker. Den siste tiden har jeg hatt en verkende smerte i korsryggen, og igår toppet det seg helt. Fra jeg våknet og frem til jeg la meg (og hele natten og i dag), har korsryggen vært helt utrolig vond. Det har ikke hjulpet å bytte stilling, og det gjør meg helt gal! Da jeg la meg igår kveld, lå jeg nesten og gråt fordi det var så vondt. Lå jeg på ryggen, ble jeg svimmel. La jeg meg på siden, så gjorde det så vondt i hoftene at jeg ynket meg. Jeg hadde ikke en eneste behagelig stilling å ligge i, og ut over natten begynte det å stråle en slags smerte nedover høyre legg. Hva ER dette for noe?

 

Jeg sov ingen ting i natt, måtte sende sms til sjefen kl 05:30 og si at jeg ikke kom meg på jobb idag. Klarte å få et par timers søvn etter at mannen min dro på jobb kl 0800, så nå har jeg endelig klart å stå opp. Ikke at det har hjulpet noe. Jeg er stiv som en pinne i ryggen og det gjør utrolig vondt å sitte, stå, gå, ligge.

 

Skal på 24-ukers kontroll på onsdag, så skal ta det opp med legen da. En annen ting jeg skal ta opp, er vonde kynnere. De kommer oftere og oftere, og holder det gående i minimum 10 min om gangen. Jeg blir helt satt ut på jobb, må krøke meg sammen og puste meg gjennom dem. Jeg jobber på en svært hektisk og psykisk stressende jobb (med utagerende og voldelige mennesker), og det er helt håpløst at jeg i krisesituasjoner omtrent må kaste meg ned på bakken og ligge der i fosterstilling.

 

Mannen min er veldig bekymret, og sier jeg skal sykemelde meg. Han har hørt at vonde kynnere kan føre til premature rier. Ikke vet jeg, men jeg må innrømme jeg blir bekymret selv. Nå på toppen av det hele med ryggen, så mener han at jeg ikke har noe på jobb å gjøre. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg vil ikke være en overdramatiserende førstegangsgravid som hyler opp av den minste ting. Men jeg har faktisk ingenting å sammenligne med. Jeg aner ikke hvor vondt man skal ha det, hvor mye man skal presse seg, bite tennene sammen og komme seg igjennom dagen.

 

Trenger hjelp og råd

[Fru Eriksen]

Kjære deg, hadde det vært meg hadde jeg sykmeldt meg for lenge siden! Jeg er ikke mer enn 13 uker på vei med førstemann, så kan ikke snakke noe av erfaring mht kynnere etc, men du kan jo ikke holde på slik! Lytt til kroppen, heter det, og på meg høres det ut som om kroppen din sier klart ifra at her må det trappes ned betraktelig. Andre får si hva de vil, mener jeg. Jeg hører stadig vekk om hvordan andre gravide har slitt seg gjennom svangerskapet i 100% jobb og nærmest født i kantina. Dem om det, sier jeg! Idag er det stort fokus på helsa til den gravide fordi man vet at fosteret blir veldig påvirket av moren. Enten hun er glad og fornøyd, eller sliten, stresset og deprimert. Frisk og glad mamma = frisk og glad baby. Sett deg selv og barnet først, og gi blaffen i hva andre tenker og synes.