Jenta mi gleder seg ingenting til å begynne på skolen!

[Anonym bruker]

Overhodet ikke. Hun sier hun ikke kan skriv, men om eg sier det ikke gjør noe så hjelper det ingenting. Uansett. Hun har vært noe på aktivitetskole, og hun kjenner mange, men likevel ingen tegn til noe glede.

 

I morgen klokka 12 er det det skjer, men jeg må si jeg gruer meg selv pga dette. Har ikke vist henne at jeg gruer meg!

 

Hva bør jeg gjøre i tiden framover? Kanskje snakke med henne i morgen tidlig?

[Anonym bruker]

opp

[Anonym bruker]

Kanskje du kan prøve å avdramatisere det? Si at, "nå rusler vi opp på skolen og ser hvordan det er:"Selv om hun kke gleder seg så veldig, så kan det hende at det blir helt greit! Det blir lett sånn at vi voksne hauser opp det med 1. skoledag, det er jo faktisk ikke så mye som skjer. Tror du hun kommer til å nekte å gå dit?

[Anonym bruker]

Jeg gledet meg heller ikke til å begynne på skolen i det hele tatt. Det var snarere slik at jeg gruet meg veldig, og gråt meg i søvn natten før første skoledag. Jeg bekymret meg for alt; at jeg ikke kunne skrive, at jeg ikke skulle få noen venner, at jeg ikke skulle være bra nok rett og slett. Store og vanskelige bekymringer for en 7-åring (man begynte da man var 7 år da jeg var liten, så så gammel er jeg).

 

Jeg vet ikke hva det er som gjør at ikke din datter gleder seg veldig til å begynne på skolen, men jeg tror altså ikke det er sånn at absolutt alle førsteklassinger gleder seg. Jeg kan godt forstå det også, for det er noe ganske stort og ukjent som skal skje, og alle rundt en gjør et veldig stort nummer av det er en stor ting også. Sånt kan for enkelte bli litt skummelt...

 

Jeg synes det er vanskelig å skulle gi råd om hvordan du skal takle dette overfor din datter, siden jeg ikke kjenner henne, men jeg tenker at det er lurt å ta henne på alvor i alle fall. Og i tillegg til å fortelle henne at det ikke gjør noe at hun ikke kan skrive, så kan du jo også si at det er faktisk hele poenget med å gå på skolen - det å lære slike ting som man ikke kan - deriblant det å skrive. Det er jo ikke slik at man må kunne det når man begynner.

 

Jeg håper det ordner seg for henne, og at hun finner ut at skolen er ganske ålreit, tross alt, slik jeg gjorde til slutt. =)

[Himmel og hav]

Hvorfor forventer du at hun skal glede seg? Hun vet ikke helt hva hun går til, vet ikke hva som er ventet av henne, men vet at det blir mange fremmede mennesker og en helt ny hverdag. Hvorfor skal dette være noe hun MÅ glede seg til?

 

Hun har antageligvis hørt voksne si til henne i hele sommer: "Skal du begynne på skolen? Så spennende! Så moro! Nå tenker jeg at du gleder deg!" Glede seg til hva? Det er jo ikke akkurat som om det vrimler av karuseller og sukkerspinn der...

 

 

Jeg tenker at det er helt greit at hun ikke gleder seg, men er litt avventende til hvordan dette skal bli. Jeg vet om nok av barn som har gledet seg veldig, etter å ha blitt hauset opp av voksne, men som har blitt skuffet og syntes at skolen var kjedelig.

 

Det går nok fint i morgen, men ikke tenk at noe automatisk er galt bare fordi hun ikke forgår av fryd.