"dårlig samvittighet"- en kvinnelig uvane?

[Anonym bruker]

Majoriteten av de jeg hører beklage seg over dårlig samvittighet er kvinner.

Den dårlige samvittigheten fører ikke nødvendigvis til at de endrer på noe slik at den dårlige samvittigheten blir mindre.

 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men dårlig samvittighet virker å være enslags sutteklut som man kan klamre seg til i tide og utide.

 

Hva godt har din dårlige samvittighet gjort for deg i dag?

 

Er det mulig å slutte å kaste bort energi på den?

[Anonym bruker]

Min mann sliter med like mye dårlig samvittighet som meg. Men jeg har ikke dårlig samvittighet pga gulvvask og frisørtimer, da. Vi sliter med å få gjort en skikkelig jobb som arbeidstakere, foreldre, ektemaker osv. Begge våre jobber krever mye overtid, derfor kommer følelsen av halvgjort arbeid overalt.

 

Den dårlige samvittigheten har ført til at jeg og min mann kommuniserer bedre, fant nye og kreative løsninger på problemene vi hadde, ga hverandre rom til å slappe mer av i forhold til hverandre og vi fikk løst en hel masse samlivsrusk i det hele.

 

Men jeg er enig med deg, konstant dårlig samvittighet er tøv, men evner man å gjøre noe med det, kan det være grunnlaget for endring av hverdagen.