Sosial angst

[Anonym bruker]

Jeg lider av ekstrem sosial angst og tror andre følger med på meg overlat, hvor enn jeg går. Jeg er livredd for å gå på gate fordi jeg er redd for at de som går forbi meg, kan komme til åprate med meg. Hva i alle dager skal jeg gjøre med livet mitt?

 

Jeg har gått til kognitiv terapi i store perioder av livet mitt og jeg utfordrer meg selv når et gjelder å hoppe ut i nye situasjoner osv. Jeg vet hva som funker for å holde problemet i sjakk, men den osiale angsten er der alltid. Hele tiden. Konstant forknytt. Ingenting hjelper.

 

Er det noen medisiner som er speisielt virksomme mot sosial angst?

Har noen her erfaring med antidepressive medisiner som faktisk fungerer mot sosial angst?

[Anonym bruker]

Har du barn når du sliter så fælt.?Hvordan går det?

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen.Sliter også med sosial angst ,spesielt samling med mennesker.Har du barn og hvor er du fra?Klem til deg:)

[Anonym bruker]

Yess: antidepressiva fungerer bra mot sosial angst. Prat med legn din du. Cipralex eller Effexor burde kunne hjelpe.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Har to barn som har det veldig bra. De har en pappa som ikke har det sånn, heldigvis. Og jeg stiller opp på det jeg kan og sørger for at de har et så normalt liv som mulig. Jeg bor ved Oslo. Du da, 20.43?

[Anonym bruker]

Hei:)Bor ikke så langt unna oslo.Jeg syns jeg blir så flat av tabletter .Prøver og klare meg uten men burde sikkert brukt noe.Sliter veldig med å være på foreldremøter og ting i barnehagen.Det blir vel enda mere oppfølging og møter når han begynner på skolen.skrekk å gru....

[Anonym bruker]

Huff jeg også gruer meg skikkelig til poden begynner på skolen, nettopp pga møter og diverse sammenkomster. Jeg synes det er så innmari vanskelig å forholde meg til folk.Når jeg er på butikken er jeg alltid redd for å møte på bekjente som absolutt skal prate, så jeg skynder meg alltid og later som jeg ikke har tid til å stoppe hvis noen prøver å starte en prat.

 

Å gå opp på kantina på jobb er også et mareritt. Var med i spareforening (jenteklubb) et par år, men trakk meg mer og mindre ut tilslutt fordi jeg alltid fikk hjertebank og diare i forkant og under treffene. Jeg kan faktisk begynne å stamme også hvis jeg har en ekstra dårlig dag. Noen ganger blir jeg så sliten at jeg nesten ikke hører hva folk sier...

 

Jeg har også prøvd antidepressiva. Jeg ble så trøtt og "flat" at det var ikke verdt det det heller. Så jeg velger heller å bare holde meg hjemme :S så mye jeg kan. Heldigvis har jeg jo lille gutten min, ellers hadde jeg jo BARE vært hjemme. Er faktisk bedre når jeg har med han på butikken o.l. for da blir fokuset på HAN og ikke meg.

 

Jeg får mange formaninger om å bearbeide angsten nettopp med å være mer sosial. For hvis man bare murer seg inne blir det verre. Jeg har vel erfart at det stemmer... så rådet jeg gir deg her er å ikke mure deg inne i allefall. Vær med på det du må og prøv så godt du kan å face verden ellers også. Jeg vet at det ikke er lett, men for å ikke bli helt eremitt så må du bare