til dere som har 3 barn :)

[Anonym bruker]

Jeg har foreløpig bare 2, ei på snart 3,5 år og ei på 10,5 mnd. Jeg har veldig lyst på en til innerst inne, mannen har ikke lyst, men jeg kjenner at jeg ikke er helt ferdig med barn, syns 3 hadde vært perfekt, gjerne ei jente til

 

Men hvordan er hverdagen deres, hvordan går det med 3? Jeg har da, hvis mulig så klart, hatt ca 2,5 år mellom mellomste og babyen (noe man ikke kan bestemme så klart).

Ville dere helst ha stoppet på nr 2? (altså man angrer jo ikke på de man får, men....hvis dere skjønner)

 

Noe som og stopper meg er at jeg har hatt sterk fødselsdepresjon begge gangene, er fortsatt ikke frisk, men føler at så fort jeg begynner å jobbe og blir sosial på den måten så merker jeg at jeg er sliten, men på en helt annen måte og jeg er ikke like sur og grinete på unga, så hvis en nr 3 skulle bli til, veit jeg at jeg skal legge opp permisjonen på en helt annen måte. Er jo og redd for at jeg skal bli så deprimert da og, men veit at det går over etterhvert så veit heller ikke om det skal stoppe meg.

 

Også er det jobben da, de hadde blitt fly forbanna tenker jeg, jobbe rpå et lite legekontor med 2 ansatte og de har ikke vært heldige med vikarene sine, pluss at jeg kan bli noe sykmeldt tidlig i svangerskapet pga bekkenløsning så det holder.

 

Så, hvordan er det med bil, ferier, barnepass osv for dere?

 

Takk for at du leste og at du har svart meg:) Jeg er fryktelig babysjuk om dagen..hehe

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 4 år og tvillinger på 2 år. Jeg tror ikke det er noe stor forskjell på å ha 2 og 3 barn. Det å ha 2 babyer på en gan derimot....

 

Det går i det hele tatt veldig greit for oss, men så har vi 3 tette da, som ettehvert har mye av de samme behovene.

[Anonym bruker]

ja, to babyer på en gang, det kan nok være slitsomt ja litt redd for å få tvillinger da jeg er neste generasjon i familien, så det hadde vært litt skummelt..hehe..men jeg tenker og at vi lever en gang og det er jo synd å ikke få de barna man vil ha, men så var det denne mannen da..hehe..og det er som du sier at når man har de i litt nære alder så er et mye av de sammen behovene.

[Anonym bruker]

Har fire barn, og merker knapt de to siste barna mine...

[Anonym bruker]

Mine var 6 og 3,5 år da nummer tre kom, det gikk kjempebra. De var store nok til å glede seg, og siden de hadde hverandre var det heller ikke tegn til sjalusi. Begge to forgudet lillesøster fra første stund..

 

Synes ikke dagene ble mer hektiske heller, og det var veldig fint å være hjemme i permisjon første året til eldste på skolen.

 

Da lillesøster var ganske nøyaktig 1 år og jeg hadde jobber i 3-4 uker etter permisjonen testet jeg positivt igjen

 

Ikke helt planlagt, men veldig velkomment! Så da ble vi firebarnsforeldre vi da, eldste var 7,5 år da yngste ble født.

 

Noen dager er travlere enn andre, og det er klart det blir mye klesvask, kjøring og henting osv, men helt til å leve med. Å ha en hel "flokk" med barn er veldig gøy, de har også mye selskap i hverandre.

 

Jeg har selv vokst opp med tre søsken, og mannen min har to. Vi har derfor begge erfaring med å ha flere søsken, både som barn og voksne. Vi er helt enige i at det aldri blir negativt, det gir oss veldig mye.

 

Da vi diskuterte nummer tre var det en ting vi begge var helt sikre på, og det var at vi kom til å angre om vi ikke fikk fler. Så vi fikk fler

[Anonym bruker]

takk for svar

 

ja, klesvask (noe som jeg er vant med...hehe) og alt det andre er til å leve med. er det jeg tenker og, de gir oss mye, glede, bekymringer følger jo med og så klart, men sånn er det jo med barn.

 

jeg får ta meg en ny prat med mannen når minstejenta begynner å næremere året igjen, er ikke noe hast heller da vi er 26 og 27, men vil heller ikke ha for langt i mellom igjen heller.

 

Vi får se hva som skjer ha en fin kveld videre

[Anonym bruker]

Jeg er vel ikke den rette til å svare, men vi har 3 stykker, hvor det er 8 år mellom nr 2 og nr 3. Angrer ikke på at vi fikk nr 3. Det var såklart mye å gjøre i starten, han var ikke gamle karen første gang han debuterte som tilskuer på en fotballkamp, og det er ikke få timer han har stått på sidelinja og heiet på søsknene sine, sett de på skolefremvisninger og konferansetimer han har deltatt på. Men alle barna våre er stort sett en glede for hverandre, de krangler de også, liten som stor.

 

Hadde gjerne tatt en til, men økonomien sier at nok er nok, også begynner dessverre alderen å hente oss inn også... Så vi setter punktum med nr 3.

[Anonym bruker]

Ble glad da jeg leste innlegget ditt 21:03. Syns det er så mange som svarer negativt omkring det å ha flere enn 2 barn. Du/dere er vel et godt eksempel på at "det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det":)

Jeg håper, og tror, at innstilling har veldig mye å si for hvordan familien takler en ungeflokk.

 

Hilsen mor som vurderer å få nr. 3