Jeg tar meg så nær av kommentarene til folk.. Skulle ønske jeg bare kunne gi F***!

[Anonym bruker]

Jeg er gravid med nr 3.

 

Spira satt etter i mai, minsten begynte i bhg nå i august, 1,5 år gammel.

 

Jeg var lenge usikker på om jeg skulle søke jobb eller søke høyskole.

Pga trøblete og tung ungdomstid datt jeg ut av studiemodus og trengte å finne meg selv etter videregående.

 

Jeg fant mannen min og vi fikk tidlig barn. Jeg har prøvd meg litt fram og feilet på noen studiestartet, men fullførte en fagskole innen økonomi nå i permisjonen. Nå fortsetter jeg på BI økonomistudier på nett deltid, og har heldgvis fått meg en jobb også. Det så mørkt ut en periode da jeg fant ut at nr 3 var på vei, og jeg trodde virkelig ikke at det skulle bli så vanskelig å finne jobb.

 

I dag traff jeg et par på butikken. De er familievenner av oss på mannen min sin side. Jeg fortalte dem nyheten og fikk beskjed om at dette hadde de fått med seg. Så spør hun "var det her planlagt da?" og fortsetter: "du må jo gjøre andre ting enn å bare ha barn".. "hva gjør du videre nåda, med skole og utdanning?"

 

Jeg følte meg så uglesett og ble skikkelig lei meg pga den oppfatningen jeg fikk inntrykk av de har av meg. Jeg har ikke gjort alt "etter boka", og har hatt en annen rekkefølge på livets begivenheter enn "normalen" går jeg ut ifra, men jeg følte meg bare så liten og dum..

 

Og ejg er faktisk redd for slike kommentarer, fordi jeg skjems selv over at jeg ikke har en utdanning i boks. Jeg har ikke klart å fatte beslutninger og gjennomføre det pga min personlige kamp, som også innebærer dårlig selvtillit og usikkerhet. Og det har jo noe å si når det gjelder reaksjonen min på slike kommentarer.

 

Men pokker heller. Hva er det med folk? Så unødvendig å uttrykke sin mening i form av slike spørsmål, den de ikke holde det for seg selv.. Hmf..

[Anonym bruker]

Jeg tror nok ikke de mente noe særlig vondt med det. At du reagerer som du gjør er nok, som du selv er inne på, at du selv føler du skjems over egen situasjon.

For å komme ut av den følelsen så kan det jo kanskje være greit å sette seg ned sammen noen som kjenner deg og lage en liten plan på hvordan du kan komme videre på et vis.

[Anonym bruker]

Syns det var frekke kommentarer du fikk av disse. Folk som ikke skjønner hvordan man omgås andre mennesker. Kanskje ikke så ille det de sier men måten de sier det på.. Skjønner det er vanskelig å ikke bry seg men hvordan har du det? selv om du ikke har gjort "alt etter boka"? Synes du skal være fornøyd med hvor langt du har kommet i livet ditt, med familie og begynt utdanning og jobbing og bare prøv å ikke bry deg om hva andre sier. Snakk med mannen din for hvordan dere skal gjøre ting framover med utdanning og jobb med tanke på økonomi osv. Lag en liten plan ja

 

Hilsen ei som heller ikke gjorde ting i "riktig" rekkefølge men hjelp så lykkelig jeg er, ville ikke hatt det på noen annen måte

[Anonym bruker]

Takk for svarene. Jeg er nok litt hårsår.

 

Vi har en plan, vi er nok litt av den typen som tar ting som de kommer, og vi har begge vokst så mye og fått så mye positivt ut av det å stifte en familie.

 

Problemet er at jeg hele tiden føler jeg må "forsvare" det løpet jeg følger, fordi det avviker så veldig fra det andre på min alder i disse trakter har gjort.

 

Men den eldre garde er kanskje ikke like bevisst på at studier kan fullføres på alternative måter framfor fulltid ved en utdanningsinstutisjon rett etter videregående.

 

Mannen min har en solid jobb med god inntekt. Jeg har vært i arbeid, jobbet som butikksjef, og hatt foreldrepenger i foregående permisjon.

Ting skjedde litt fort denne gangen,men vi har fått det til, og jeg får også muligheten til å fullføre studier. Selv om det blir en utgift vi må ta iform av deltidsjobb og div utlegg ifb med studiet, er vi begge fokusert på at det er det som er viktig for meg og oss også.

 

Fint å høre at det er flere utenom den riktige rekkefølgen her:) Kunne ikke vært lykkeligere, barna mine betyr alt for meg. Må bare komme meg ut av denne sirkelen der jeg føler meg så mindre verdt og er alt for opptatt av hvordan jeg fremstår i andres øyne.