Noen som vil lese dette brevt og komme med synspunkter?Det er et brev til barnefar som ikke vil mer.

[Anonym bruker]

Jeg har tenkt lenge på å skrive et brev til deg for å få utrykt alt jeg har på hjertet om tanker og følelser.

Jeg vet vi har hatt det veldig tøft og at du ikke har klart å være deg selv pga mye pga min sjalusi,noe som er utrolig leit da jeg absolutt ikke har villet at du skal føle det sånn.

Jeg har ikke visst hvordan jeg skal være lykkelig og glad i et forhold og har følt at jeg ikke fortjener å være det og at jeg ikke er bra nok for noen.

Sjalusien har tatt helt overhånd på livet mitt, som skyldes usikkerteheten jeg har på meg selv og andre.Dette har jo med at jeg var mye usikker og redd i oppveksten pga pappa.

Jeg har aldri klart å legge ting bak meg og gå videre med ting som igjen har gjort meg mye sint.Jeg er så sint på meg selv som har latt alt dette ødelegge livet mitt og ditt på en måte da du har måtte svelge mange kameler fra meg.

Siden jeg har vært sånn som jeg har vært har jeg jo også følt at du aldri har vært fornøyd med meg og det skjønner jeg jo at du heller ikke har vært,ingen hadde vært fornøyd med en som er sint,sjalu og sur hele tiden.

Jeg skjønner jo nå hvor mye dette har ødelagt livet mitt og forholdet vårt og jeg skal aldri la dette ødelegge for meg mer det har tatt helt overhånd på hele livet mitt og ødelagt så mye.Jeg vet jo selv at sinnet mitt og sjalusien ikke har vært normalt og igjen har dette forsterket usikkerheten min da jeg vet at du ikke har vært fornøyd med meg på en måte som igjen har forsterket sjalusien..

Jeg har aldri vært meg selv jeg heller for jeg ar ikke villet være sånn som jeg har vært,det har bare vært en vane som jeg aldri har klart å komme meg ut av.

Jeg har aldri hatt den indre ro inni meg selv pga usikkerheten,sjalusien og sinne jeg har hatt til meg selv og andre og vet at jeg aldri har vært sånn som jeg egentlig er en glad jente med mye å gi.

Væremåten jeg har hatt har vært helt vanlig for meg da jeg ikke har visst noen annen måte å utrykke meg på,jeg ser jo nå hva dette har gjort med oss og forholdet vårt.

Jeg vet at jeg skal gjøre alt for at jeg skal få et godt liv for meg og barna mine og ikke la dette ødelegge for meg mer.

 

Vi har opplevd mye fint sammen også som jeg er utrolig glad jeg kan ta med meg videre i livet,vi har fått to nydelige barn som snart blir 3:)alt vi har opplevd med barna sammen,turene vi har vært på sammen og kosekveldene vi har hatt med kake og godis.

Jeg savner å sette meg inntill deg og bare ha nærkontakt,savner å holde hendene dine og kysse de myke leppene dine,savner å ha deg rundt meg å bare være kjæresten din,skulle virkelig ønske jeg kunne leve opp til forventningene du har til en kjæreste.

Jeg vet jeg klarer deg men det har jeg innsett nå som det er for sent.

Savner at vi er en familie,at vi kan oppleve ting sammen med barna og skape gode minner for dem sammen som en familie.

At vi kan våkne opp sammen spise frokost sammen og bare gjøre dagligdagse ting sammen.

 

Jeg har ikke tatt deg på alvor og vist deg all den kjærligheten og godheten jeg har i meg da sinne og sjalusien igjen har tatt overhånd.Jeg er så lei meg for at du har måtte oppleve så mye sinne og urettferdighet ,jeg har lært utrolig mye av detteog virkelig fått opp øynene.

Dette skal aldri få ødelegge for meg mer det er helt sikkert.

 

Dette har vært den tøffeste delen av livet mitt men også det jeg har lært mest av,jeg vet nå hva som er viktig i livet.

Det å være alene under graviditeten, kjenne de første sparkene alene,opplevelsene man har under graviditeten og alle de gode opplevelsene man har sammen med barna skulle jeg så gjerne delt sammen med deg.

 

Vi savner og ha deg rundt her hver dag,spise middag sammen og bare det å være sammen som en familie.

Jeg vet slelv at jeg nå i snart 8 mnd har prøvd alt for at du skal komme hjem igjen,skulle bare ønske du savnet det samme som meg.

 

Jeg skulle ønske du kunne gi oss en sjanse til å kunne snakke ut sammen med en 3part og få sortert følelser og kanskje se om vi etterhvert kan få et godt liv sammen oss to og med barna våre.Det eneste jeg vil er og ha deg i livet mitt igjen, og at vi kan dele nye opplevelser med barna våre sammen og følge frøkna sammen når hun blir født.

[Anonym bruker]

Det var et fint brev, og jeg synes fint du kan sende det.

Men hadde det vært meg som fikk brevet ville jeg tenkt at du lovet gull og grønne skoger, og at du antagelig aldri ville klart å holde løftene dine.

 

Skulle jeg ha tatt deg og ønsket ditt om et bedre liv seriøst måtte jeg også visst at du gjorde noe aktivt for å komme dit. At du gikk i terapi, mestringskurs, kognitiv terapi e.l.

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for at du ville lese brevet,jeg har nettopp hatt første time hos psykolog og skal begynne i gruppeterapi dette vet han..Kanskje jeg skal få det ned i brevet også.

hi

[Anonym bruker]

Hadde min man (hvis han hadde blitt min eks en dag) skrevet et slikt brev til meg. Hadde jeg nok fått håp for forholdet igjen:) Kjør på.

[Anonym bruker]

Tusen takk nå ble jeg glad:) har sittet i flere timer og prøvd å få frem alt jeg føler.

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg synes du bruker alt for mye tid på å forklare hvorfor du gjør ting, og unnskylde deg selv. Minner meg litt om brevene en venninne fikk av mannen sin etter han gjentatte ganger hadde banket henne. Brev fult av unnskyldning, og beklagelse og grunner fra barndom.

 

La han gå du, bruk noen år alene på å overvinne sjalusien osv. han fortjener bedre!

[Anonym bruker]

Kjør på MEN: Prøv å forklar hva du kan gjøre for at dette VIRKELIG skal funke. Psykolog, terapi og osv. bevis det for han at du mener alvor, ikke bare en masse snakk og unnskyldninger. Bygg først opp ett skikkelig vennskap, før dere begynner å snakke om forhold eller få han tilbake og osv.

[Anonym bruker]

det var et fint brev. Jeg ville nok også lagt med at du har begynt og gå til psykolog og slikt.

[Anonym bruker]

Takk for svar,skal få med at jeg har søkt hjelp også.

Hi

[Anonym bruker]

.

[Anonym bruker]

.

[Anonym bruker]

Jeg synes at du gjerne kan sende han brevet, men om jeg var han, så ville jeg ha lett etter de ordene som viser at du tar ansvar for den oppførselen du har hatt, og det du har påført han og som faktisk får han til å flytte vekk fra det daglige samværet med barna sine.

 

Det er setning på setning med bortforklaringer og at sånn du har vært er pga faren din, pga følelsene dine osv. Man kan føle seg sjalu, men i det øyeblikk man begynner å ta de følelsene ut på en annen, så har man tatt et valg om å legge skylden vekk fra seg selv. ( "hvis ikke du hadde....så hadde ikke jeg blitt sjalu" osv.)

 

Jeg tror ikke du skal forvente all verdens av respons fra han. Om du har vært ei mare å leve sammen med pga sinne og sjalusi, så skal det nok mye mer enn et ydmykt brev til for å reparere. Fint at du har begynt i terapi nå, det er sikkert bra for deg og barna dine, og det forholdet du og far tross alt må ha til hverandre framover.

 

Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Hvilken ord er det du mener jeg bør få med som forklarer mer at jeg tar ansvar for handlingene mine?

hi

[Anonym bruker]

Driver å skal skrive ferdig brevet nå,hva mer bør jeg ha med som du anonym sikter til?

hi

[Anonym bruker]

Det jeg tror hun sikter til er at du må ta ansvaret for din oppførsel selv. Ikke skyld på barndom, far eller tidligere opplevelser, kun deg selv. Hva du har gjort mot familien din, det er din skyld at barna nå sitter uten pappa til middagsbordet hver dag. Slik brevet er nå blir det mer et press om å få han til å føle dårlig samvittighet over at han ikke er der - når det i realiteten er du som har forårsaket det.

 

Du må ta på deg skyld for egen oppførsel, vi kan ikke som voksne mennesker skylde på andre når vi oppfører oss dårlig, vi har nemlig et valg. Du valgte å være sjalu og sit, du valgte å prøve å eie et annet menneske. Det var ikke faren din som valgte det for deg, det var ikke du som barn som tok det valget, du gjorde det, nå, som voksen. Han må få det svart på hvitt at du tar på deg den skylden du faktisk har. Ellers blir det bare sånn "det var ikke meg" opplegg som hadde fått meg til å tro at dette bare var nok mer mas fra min eks.

[Anonym bruker]

Nå er brevet ferdig,tusen takk for innspill:)

hi