Leker dere med barna deres?

[Anonym bruker]

Altså da tenker jeg på rollelek osv.. Sønnen min på tre år prøver hele tiden å involvere meg i leken sin. Han snakker selv med typisk lekestemme, og ønsker nok helst at jeg skal hive meg entusiastisk på. Problemet er at jeg rett og slett ikke synes det er kjempemorsomt..

 

Jeg liker å være aktiv med han, dra på lekeplassen og finne på koselig ting sammen, men å leve meg inn i intrikate historier om en rotte og en bamse, nei det klarer jeg ikke. Jeg forsøker litt altså, men det blir noe halvhjertet, også får jeg faktisk litt dårlig samvittighet. Men jeg klarer bare ikke å leve meg inn i det!

[Anonym bruker]

Nei. Men jeg har to barn så behovet er nok ikke det samme.

[Anonym bruker]

Gjorde det med eldstemann, denne rolleleken er jo en av de viktigste lekene barna har når de skal utvikle seg.

 

Nå har jeg fire barn og de klarer helt fint denne rolleleken på egenhånd, selv 10-åringen kan ha en rollelek med 2-åringen. Helt supert

[Anonym bruker]

Stort sett får han jo dekket dette behovet gjennom lek med jevnaldrende i bhg altså, så det bekymrer meg ikke. Bare lurte på om dere digger å krype rundt på gulvet og leke doktor, liksom.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg leker mye med gutten min. Han er 4,5 år, og jeg har bestandig lekt mye med han. Å ligge på gulvet å leke doktor krever ikke mye av deg, Heller ikke å ta bamsen under armen, banke på døren hans og si bamse må inn til dyrlegen;)

 

Selv om jeg leker mye med han er han slettes ikke "masete". Ser det er en gjenganger her, og en mistforståelse om at de som leker mye med barna sine får uselvstendige barn som ikke klarer leke alene. Dette gjelder ikke her. Jeg har bare yngre søsken så er vant til dette og jeg syns det er koselig:)

[Anonym bruker]

Skjerp deg.....

[Anonym bruker]

Nei, dessverre. Jeg gjorde det tidligere, da eldste var liten. Men nå er de to stk og jeg orker rett og slett ikke. Jeg eier ikke fantasi og syns det bare blir slitsomt og vanskelig. Men jeg tegner gjerne med dem, går turer, leser for dem etc. Men leker ikke nei..

[Anonym bruker]

Jeg leker ofte med datteren min Vi leker med dukker for det meste, hun er en liten dukkemamma Jeg hjelper å kle på dukken, vi steller dukken (hun har lært å bytte bleie), vi triller tur med dukkevognen. Ellers leker vi litt med bamser, og vi bygger masse duplo Jeg synes bare det er kos. Uten meg leker hun også veldig fint i eget selskap! Jeg var selv enebarn og har alltid klart å underholde meg selv, aldri hatt noe vondt av det

[Anonym bruker]

Nei, fy søren det er det mest kjedelige jeg vet om i hele verden. Takk og lov for barnehage.

[Anonym bruker]

Jeg tegner, perler, pusler, leser, øver på bokstaver, drar på sykkeltur, osv. med henne. Men jeg leker ikke med henne. Det gjorde ingen av mine foreldre med meg heller. Og vet du hva? Jeg kan ikke huske noengang å ha savnet det heller.

Leken var et magisk barndomsland der jeg helst ikke ville at voksne skulle forstyrre.

De voksne skulle være voksne, ikke barn.

[Anonym bruker]

Ikke så veldig flink til det, nei.. Som deg synes jeg det er bedre å gjøre noe enn akkurat det med å leke leker. Mannen er mye flinkere enn meg. Kanskje litt for flink til tider, vi har to som burde klare å leke fint alene sammen..

[Anonym bruker]

Vi inviteres faktisk som regel ikke med! Hun er så opptatt av å spille alle rollene selv. (3 år)