Alenemødre til flere enn ett barn...

[Anonym bruker]

All ære til dere! Dere som har omsorgen for flere barn helt alene der barnefar kun har barna en helg i ny og ne eller no slikt.

 

Jeg er alenemor til ett barn som foreløpig kun er ett år. Har idag hatt tre barn ekstra hos meg, en 5 åring, en 8 åring og en 10 åring i tillegg til ettåringen min. Du verden for et styr når mat skal lages, bleie skiftes, drikke ordnes osv. De andre barna ser jo litt til ettåringen min, men de orker det ikke når min unge bare skriker og skriker. Hun har virkelig stått opp med feil fot idag, vært kun kaos med måltider og legging.

 

Regner også med at de fleste barn har dårlige dager noen ganger, så jeg tenker da på de med flere barn. Dårlige dager forekommer selvfølgelig oftere da, og jeg beundrer de som takler det med glans!

 

Nå sies det riktignok at det er mer krevende å ta seg av andre mennesker sine barn enn sine egne, men kan da umulig være lett å sjonglere med 2-5 barn "i lufta" og finne ut når man skla få tid til seg selv. Selv jeg med kun den ene jenta har problemer med å finne et lite smutthull til tid til selvpleie for meg selv. Virkelig vanskelig.

 

Passet også på yngstejenta i flokken i hele 4 uker i sommer. Har enda ikke fått ladet batteriene og er i bunn og grunn helt utslitt. Kjenner depresjonen også komme snikende, var jo helt klin umulig å føre samtale med andre voksne mennesker som kom på besøk i den perioden. 5 åringen hang på meg og hadde plutselig sååå mye å fortelle... Det var sikkert vanskelig for henne å være borte fra mor og far, men jeg er veldig nær familien og kjenner alle barna godt. Har også passet på de fra eldste var en liten baby.

 

Beklager om det er vanskelig å lese, men er så stresset fordi huset er helt kaotisk og jeg er dødssliten.

 

Men uansett, all ære til dere som har den daglige omsorgen (eller helgemamma, har oppdaget at det også kan være rimelig krevende) for flere enn ett barn. Jeg trodde jeg var så tøff som klarte meg ganske greit uten barnefar i bildet, men nå bøyer jeg meg i støvet for dere flerebarnsalenemammaer/pappaer:-)

[Anonym bruker]

Jeg er alene med 4 barn. Eldste er 11 år, en på 5 år, en på 3 år og yngste er 8 måneder. Hverdagen går greit enn så lenge, for jeg har fødselspermisjon og de 3 eldste er på skole og i barnehagen, så jeg har jo tid til diverse ting i løpet av dagen. Men jeg får mye hjelp av foreldrene mine, ellers vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag. Mest sannsynlig på et galehus.. hehe.. Men i helgene kan det være et sabla kaos da alle 5 er hjemme hele dagen. Men jeg har en herlig familie, flotte venner og naboer, så jeg har det greit, tross alt. Klart jeg savner faren deres, men det hjelper ikke å tenke sånn. Han har jo barna 8 netter i måneden så jeg passer på å hvile ut og ta ordentlig grundig husvask når de er borte. (babyen har jeg 100 % da) Det som er dumt er at jeg har så mye å stresse med at jeg føler permisjonstiden løper fra meg og at jeg ikke har tid til å nyte tiden hjemme med babyen.

 

Men jeg gruer meg til å begynne å jobbe igjen når hverdagen kommer. Da blir det nok knalltøft!

[Anonym bruker]

Takk:)

 

Er selv alenemor til 5 barn, og er besøks/avlastningshjem for 2 barn annenhver helg

 

Er tøft til tider, mest på kvelder da det er leggetid. Kan bli litt sliten da. Men, ellers går det faktisk veldig bra

 

Jeg gir igjen all min ære til mine barn! Fordi de er så utrolig flotte! At de er flinke til å hjelpe til, ta hensyn, hjelpe hverandre, er rolige og hensynsfulle., de gir respekt og får respekt. (...selv om de selvfølgelig kan både være uenige og krangle med hverandre innemellom..)

Så stolte av dem!!

 

:0))