masteroppgave om infertilitet og livskvalitet

[LilleBamBam+EnTil]

Hei jenter.

 

Jeg skal skrive en masteroppgave som går på infertilitet og livskvalitet, med fokus på kvinner. Jeg trenger litt tips til fokus og lurer på om akkurat du kan kortfattet fortelle meg om hvordan diagnosen har påvirket din livskvalitet.

Hvordan føler du oppfølgingen har vært fra helsevesenet på det psykiske aspektet?

 

Dette er intet jeg vil bruke direkte i oppgaven, men heller for å gi meg en pekepinn på sideeffekten av problemet. Takker på forhånd til alle flotte damer

[Anonym bruker]

Tenker du da på de som absolutt ikke kan få egne barn, eller de som måtte ha hjelp av legevitenskapen?

[LilleBamBam+EnTil]

Begge deler.

 

Fokuset er hva det gjør med kvinnen å bli fortalt at hun er ufruktbar. Mulig jeg skal snevre det noe inn på de som har gjennomgått 3 eller flere medisinske forsøk. Det avhenger av hvor mye relevant forskning jeg finner på området Men alle historier mottas med takk

 

[Tjålsi har født en prinsesse]

Jeg fikk vel diagnose pcos etter 3 års prøving. Har ikke reagert som man "skal". Syns det var en lettelse å vite hvorfor man ikke ble gravid. Har heller ikke kjent på skyldfølelse.

Ett år senere fikk vi vite at min mann i tillegg har svært nedsatt sædkvalitet. Dette syns jeg da var veldig "godt", siden vi da var to om det. Vi hadde ikke noe å tjene på å bytte partner, og var dermed "tettere" som par.

Vi bestemte oss for ivf behandling. Adopsjon var for oss uaktuelt.

Ivf lyktes på første forsøk, og vi venter nå en jente i des.

 

Håper dette var til hjelp.

 

[LilleBamBam+EnTil]

Gratulerer til deg Tjålsi og tusen takk for historien.

 

Jeg vil gjerne høre fler. Jeg logger meg ut herfra nå, men jeg kommer til å lese alt neste gang jeg logger meg på.

[Anonym bruker]

Hei!

Bare et tips: Jeg tror kanskje det er lurt å definere litt klarere hvem du vil snakke med. Fordi; overskriften din sier masteroppgave om infertilitet og livskvalitet. Ok - på mine sykemeldinger i forbindelse med ivf-forsøk, så står det infertilitet som diagnose. Ut i fra dette vil du ha kommentarer fra meg. MEN; jeg og samboeren min er uforklarlig barnløse, de finner ikke noe galt med oss, og jeg er ikke ufruktbar. Ut i fra dette er jeg usikker på om du vil ha kommentarer fra meg. For jeg har aldri blitt fortalt at jeg er ufruktbar.

Likevel har vi hatt flere insemineringsforsøk, og skal i gang med ivf forsøk nr 4. Vi har blitt oppfordret til å prøve videre fordi vi burde ha gode sjanser til å lykkes. En stor følelsesmessig påkjenning er det selv om man "burde" lykkes. Det er mye håp, mye fortvilelse, og også sorg og redsel for å aldri lykkes. For meg går dette ut over livskvaliteten i perioder, mens jeg i andre perioder har det fint. Så lenge vi orker å prøve med noen flere forsøk, utsettes de vondeste tankene og en eventuell avgjørelse om å forbli barnløse. Håpet om å lykkes er der, og jeg håper jeg slipper og "velge" å bli barnløs.

 

Håper ikke du synes jeg var frekk med tipset mitt - det var i tilfelle ikke meningen.

Lykke til med oppgaven:-)

[Anonym bruker]

Enig med hun over. Vet heller ikke om jeg er innenfor definisjonen din. Fikk først ett barn, så flere aborter etter hverandre hvor etter diverse undersøkelser viste seg at jeg hadde store arrdannelser i livmoren (etter en av abortene antageligvis). Operasjon og lang ventetid fulgte. For min del var dette en stor sorg selv om jeg var så heldig å ha ett barn. Var selv enebarn og mistet foreldrene mine tidlig så for meg var det viktig at barnet mitt skulle ha en stor familie. Jeg tror, basert på hva jeg har snakket med andre om, at det å ikke få barn til tider blir altoppsukende, særlig for kvinner, og dermed påvirker livskvaliteten betydelig. Både i forhold til lykkelige vennepar som får barn i fleng, i forhold til partner hvor fokus ofte blir på "å bli gravide" i stedet for å ha et "normalt" sexliv og at kanskje dette er viktigere for kvinnen, og i forhold til seg selv og de følelsene av f.eks. mislykkethet som følger i kjølevannet av å ikke leve opp til normen/glansbildet i vårt samfunn.Så JA dette påvirker livskvaliteten betraktlig. Etter noen år og et par operasjoner lyktes vi heldigvis å få enda et barn til slutt.

 

Lykke til med oppgaven!

[LilleBamBam+EnTil]

Tusen takk for råd, jeg setter faktisk pris på det.

 

Jeg er i starten av emnet, og skal bruke noen måneder fremover på å avgrense og spesifisere. Og det er der slike historier kommer godt med.

 

Lykke til frmover alle sammen

[Anonym bruker]

Her har mange skrevet en del om de psykiske aspektene ved dette.

 

http://forum.snartgravid.com/showthread.php?t=101810

 

 

Veldig viktig tema du tar opp!