Eget rom ingen suksess.. Råd?

[Miss Snow]

Frøkna på åtte og en halv måned sov inne hos oss fram til for halvannen uke siden. Der hadde hun sånn smått begynt å sove igjennom natta, men var veldig var på lyder. Våkna hun la jeg bare handa inn til henne, så roet hun seg. Jeg ser nå at det at jeg innimellom sovna med handa hos henne kan ha skapt en litt kjip vane..

 

På kontroll i sommer maste helsesøster noe fryktelig om at frøkna bør sove på eget rom, og sa at da kom vi til å sove så mye bedre alle sammen. Men, nei..

 

Hun sover som regel veldig godt fra leggetid klokka sju og til tidlig på natta, men da blir hun veldig urolig. En av oss går inn og stapper smokk, og hun vil holde oss i handa littegrann. Noen ganger går det kjapt, andre ganger hopper hun til når vi tar til oss handa og våkner til mer. En eller annen gang i løpet av natta, etter tre og fem en gang vanligvis, er hun umulig å roe i senga. Da tar en av oss henne opp og med oss i gjestesenga på samme rom og sover noen timer til. Akkurat dét syns vi er greit, men oppvåkninger mellom midnatt og fem hadde vi klart oss veldig fint uten..

 

Jeg har absolutt ingen idéer om hvordan vi kan få henne til å sovne skikkelig gjennom natta, men veit bare at å la henne ligge og skrike ikke er et alternativ. Hjelp noen?

[Bad habits har tre små]

Svaret er at hun må lære seg å sove alene, og å sovne for egen maskin. Hvordan det gjøres er opp til dere, men ikke forvent at det skjer over natten. Med så store barn kan det fort gå en uke. Jeg holder med deg i at hun ikke skal gråte seg i søvn uten tilsyn, men litt gråt må du regne med. Dette er jo ikke noe hun vil, men noe der som foreldre ønsker - fordi det er best slik i det lange løp. Å kunne finne søvnen selv, være komfortabel alene i egen seng gir trygghet.

 

Det er greit å ta noen skritt av gangen. Når hun våkner på natten, så gå inn til henne, gi smokk, stryk henne over kinnet og si: sov godt, god natt (eller noe annet hun forbinder med søvn). Og gå ut av rommet. Hun vil nå helt sikkert begynne å gråte, men da venter du et minutt eller to. Ikke ven for lenge. Gjenta prosedyren med smokk, litt kos på kinnet og ønsk god natt. Neste natt kan du vente et minutt eller to til, før du går inn. Dette kan som sagt ta en uke, og det er ikke sikkert du/dere holder ut. Det betyr jo mindre søvn på dere en tid fremover. Forsøk å tenk at dere gjør barnet en tjeneste ved å lære det å finne søvnen selv, og at det ikke er farlig om de gråter litt, så lenge de får tilsyn. det er godt for barnet å erfare at mamma og pappa tar kontrollen, at de tar ansvar. På lang sikt få du et barn som blir glad i sengen.

 

Lykke til da:-)

[magica fra tryll]

Jeg hadde latt henne sove på vårt soverom en stund til. Hvorfor ikke, hvis dere synes det er greit:)?