Vennskap, bare den ene som tar initiativ..

[Anonym bruker]

Jeg har ei god venninne som jeg treffer ofte, men det er alltid jeg så må ta initiativ til å treffes. Hun tar aldri kontakt med meg først. Hun er alltid positiv til å finne på ting og treffes når jeg spør, men hvorfor skal det gå bare ene veien?

 

Ville dere spurt hvorfor det er sånn? Synes det begynner å bli litt irriterende, det kan jo ikke være at hun ikke vil treffe meg heller, siden hun alltid sier ja til det..

[Anonym bruker]

det er mange som bare er den typen.. var sånn selv inntil jeg traff gubben..

 

tror ikke at du skal legge så mye vekt i det. spør henne heller rett ut.

[Anonym bruker]

Om det er en en veninne, ville jeg spurt..

 

 

Jeg har hatt et par venninner der jeg var den eneste som tok kontakt, tilsutt sluttet jeg for å se om de noen gang tok kontakt, resultatet ble at vi ikke har kontakt lengre. Burde jo heller spurt de om hvorfor..

[Anonym bruker]

Vet du, jeg har det også sånn med ei venninne.

 

Det jeg gjorde, var å slutte å ta initiativ. Sluttet å ringe, ol. Det gikk laaang tid, men plutselig fikk jeg meldinger;-) Hun var veldig klar på å finne på noe... Tror hun merket at jeg var litt laber og hun var veldig positiv til å ha mere kontakt plutselig;-)

 

Kanskje det vil funke for deg også? Slutt å ta kontakt med henne, og se hvor lange tid det vil ta. Plutselig skjønner hun at du er "forsvunnet". Hvis hun da er interessert i å ha kontakt med deg, vil hun ringe deg.

[Anonym bruker]

jeg å har et par slike venninner..

sluttet helt å ta kontakt med hun ene da jeg etter uendelige ganger har måttet være den som tar insiativ til kontakt, hun va også slik som ble kjeme glad og ivrig å somregel altid ble med på en avtale om å treffes..men da jeg faktisk begynte å føle meg dum kuttet jeg kontakten og tenkte hun ga lyd når hun var klar...1.5 år senere møtes vi tilfeldig på kjøpesentere da jeg og noen venninner var på vei for en caffe.."så dere holder fortsatt sammen" svarte hun da vi stoppet for å prate..hehe

inviterte henne så klart med på på kaffe og alt var som før..har møttes et par ganger det siste året, altid jeg som spør og hun like ivrig:p vet ikke hva jeg skal tro jeg:p

 

en annen venninne sier det rett ut, at hun ikke er god på å ta kontakt..ok nokk det, men er kjempe slitsomt å måtte være den som altid tar isiativ....prøvde samme taktik med henne en periode å hørte ikke en ting tilbake, så etter et par uker sendte jeg henne en mail å spurte om vi hadde et problem med noe, fikk da til svar at hun bare var sann å at hun var kjempe skuffet over meg som viste henne så lite oppmerksomhet i svangerskapet sitt..hun hadde jo stilt opp for meg..

jo da, hun gjorde jo det, men var da også altid jeg som spurte..

 

[Anonym bruker]

Jeg har aldri visst at vennskap må veies på en skål og komme i likevekt for alt. Gjør det noe om du er den som tar kontakt bestandig? Ettersom dere er venner er det vel andre ting med henne som gjør at dere er det, kanskje hun har overvekten der? Skal man veie vennskap, må man veie hele over lang tid, for i perioder vil nok vekta tippe litt både den ene og den andre veien.

 

Om det er folk jeg liker å være sammen med, enten det er de som går under nær venner eller litt lenger ut, så spiller det da ingen rolle om det er meg som tar kontakt. Noen er bare ikke så flinke til det, jeg er i perioder kjempe dårlig, i andre perioder ganske god. Jeg har venninner som nesten alltid tar kontakt med meg, andre som jeg for det meste tar kontakt med. Og så forandrer det seg sikkert over tid. Men venner er vi uansett, og koser oss gjør vi når vi møtes.

[Anonym bruker]

Hvordan har du reagert de gangene hu faktisk har tatt kontakt med deg først da?

 

Nå kan jeg ikke snakke for din venninne, men jeg kan snakke for meg selv. Jeg har ei venninne som alltid tar kontakt med meg først, og jeg sier stort sett alltid ja, og blir med på det hu spørr om. Men de gangene jeg faktisk tar kontakt med hu, så trenger hu alltid betenknings tid, selv om hu bare er hjemme, og ikke har noe å finne på, og jeg får et mer 'nja', enn 'ja', og da er det rett og slett ikke noe morsomt å ta initiativ først.

Har hendt at jeg ringer, og hu legger ut om at hu kjeder seg, og lurer på hva hu skal finne på, så spørr jeg om vi skal finne på noe, så svarer hu at ''kanskje, fordi at fordi at,'', før hu endelig kan komme med et ja, og bli med!

 

Derfor tenker jeg sånn at det faktisk er bedre at hu kan spørre meg de gangene det passer, for jeg er stort sett med på alt! Og vi har et veldig godt vennskap fordi!

[Anonym bruker]

Jeg har en bekjent som ringer meg hele tiden for å finne på noe sammen. I mine øyne er vi svært ulike, men ringer hun er det ikke slik at jeg ikke ønsker å finne på noe. Hun er helt ok, men jeg foretrekker andre venninner. Derfor tar ikke jeg kontakt med henne.

I løpet av 6år nå er det alltid hun som ringer. Hun ser vel ikke at jeg rett og slett ikke har sååååå lyst å møte henne.

Jeg ringer selvsagt andre venninner.

 

Kanskje du bør ta hintet om at du e ok å være sammen med når hun ikke har noe annet å finne på.

[Anonym bruker]

Har også en slik venninne. Alltid jeg som tar initiativ til å finne på noe. Men vi har daglig kontakt, selv om det bare er jeg som hele tiden spør om vi skal finne på noe. Derfor gjorde jeg som hun ene fortalte over her. Jeg sluttet å spørre. Hver gang vi kontaktes, så prater vi om alt utenom å møtes. Så nå har hun begynt å spørre om vi skal finne på noe, og jeg er med hver gang.

 

 

[Anonym bruker]

Hadde ei venninne som ringte meg hele tiden for noen år tilbake.

Hun ringte meg annen hverdag. Spurte om vi skulle finne på ting sammen osv. alt gikk på hennes premisser. Hvis det er noe som plager henne så er det meg, meg, meg hele tiden, og det samme hvis jeg spurte henne om råd. Da er det "meg ditt, meg datt"...

 

men til poenget. kanskje du skulle gir henne tid til å ringe deg? nå vet jeg ikke hvor ofte du ringer henne, men min venninne ringte meg så ofte at jeg ikke fikk "tid" til å ringe henne, og tilslutt fikk henne helt til halsen/strupet.

[Anonym bruker]

Spør henne om hvorfor det er sånn, det kan være mange grunner til at det er sånn.

 

Jeg er stort sett aldri den som tar initiativ til ting, uten at det betyr at jeg er uinteressert i kontakt. For min del så er det mine problemer med selvtillitt, og det at jeg er dårlig på avvisning som gjør det. Vil ikke trenge meg på eller mase, og er livredd for avvisning...