SÅÅ skuffa over mannen....hjelp....snufs...

[Mamma+2]

Er så fortvila, jeg har vert bekymra for hans gamle forbruksgjeld på ca 300 tusen og har lagt inn dette i budsjettet i håp om å komme i mål om ikke altfor mange år....( har ingen til å kausjonere så må ha denne høye renten....)

 

I dag fortalte han at han hadde "skjult det for meg" at han hadde yttligere 80 tusen som han har prøvd å betale ned utenom....men nå orket han ikke holde det skjult lenger....og han forsto om jeg ikke stolte på han mer og ville ut av forholdet....

 

Jeg ble KJEMPESKUFFA!!!!!

 

HAn har lovd at jeg skal styre all økonomi og at han skal få seg lønnskonto i samme bank som meg- så jeg har full oversikt...men nå er jeg mildt sagt forbanna, lei meg , fortvila....you name it!!!

 

Hva hadde du gjort!!!!

[Amonym i dag]

Hva hadde jeg gjort? Vanskelig å si, men jeg hadde blitt veldig skuffet, som du også er - forståelig nok.

Forbruksgjeld er dyrt, blir økonomien deres veldig trang for å nedbetale dette? Han bør gjøre sitt ytterste for å betale ned dette så fort som mulig. Har han foreldre eller noen som han (ydmykt) kan be om forskudd på arv? Hus eller leilighet dere kan refinansere?

 

Jeg tror nok ikke jeg ville gått fra mannen min om han hadde kommet frem med noe sånt, forutsatt at vi hadde det veldig bra ellers.

 

Kjip situasjon dette, håper dere kommer til ei løsning

[3 er nok!]

Det er vanskelig å vite 100 % sikkert hva jeg ville gjort iom at jeg aldri har vært i en slik situasjon, men nrå jeg leser det du har skrevet forstår jeg det slik at mannen din har lagt seg paddeflat og er en angrende synder med store planer om å gjøre opp for seg.

 

Jeg ville gitt han en sjanse til dersom jeg var helt sikker på at han nå var ærlig og jeg hadde full råderett over hans (evt felles) økonomi. Jeg ville også foreslått (kanskje til og med forlangt) at han hadde et fast trekk der hans resterende lønn kom inn på min konto etter alle andre faste regninger osv var betalt.

 

Jeg vet ikke hvorfor han har så høy forbruksgjeld og hva han har brukt pengene på, om det bare er tull eller ikke, men jeg ville også foreslått en avtale om at alle kjøp over x antall kroner (med unntak av matvarer og bensin) skulle klareres med meg først. Jeg ville vurdert å hatt et eget bensinkort slik at han ikke kunne tatt ut penger på bensinstasjonen og sagt at han fylte opp tanken.

 

Jeg vet ikke om et forhold ville fungert med så mye kontroll og skjevfordeling av økonomisk makt, men dette (og kanskje andre betingelser jeg ikke kommer på i farta) er hva jeg ville forlangt. Dette fordi det ikke bare er _han_ det går utover selvom det er han som har driti seg ut. Dette går også ut over din økonomi, og det jeg synes det er urettferdig at du nå skal sitte å betale (i form av å kanskje ikke kan nyte en bedre middag ute med venner, kjøpe en ny veske eller andre ting du ellers ville unnet deg i hverdagen) for hans gamle utskeielser.

 

Fordi jeg hadde vært redd for at forholdet vårt kanskje ville gått adundas fordi han hadde følt seg mindreverdig av min kontroll og fordi jeg kanskje ville vært bitter er dette også noe jeg ville pratet med mannen min om, lagt en "plan" for å opprettholde kjærligheten eller i hvertfall sørge for å være forberedt på det.

 

Uansett: lukke til:)

[Huldretussa ' en av hver sort']

Vet du hva han har brukt pengene på? Har dere noe dere kan selge for å få nedbetalt deler av gjelden? Om dere kan betale inn en større del av beløpet, er det ikke umulig dere kan få forhandlet fram en bedre rente + nedbetalingsplan. Eller som noen andre sier; sjekk om forskudd på arv, evt et rentefritt lån av familien. Med et lån på nesten 400 000 med de rentenne det er på forbrukslån er det store avdrag hver mnd bare for å krympe lånet litt...

Han har lagt seg flat, så jeg hadde nok gitt ham en sjanse. Vet ikke hvorvidt det er mulig, men hadde kanskje sett at man hadde en eller annen avtale (feks særeie) som gjør at du ikke blir trekt ned i et økonomisk uføre dersom han ikke skulle klare å ta seg sammen og få orden på økonomien.

Ellers ville jeg kanskje sett på muligheten til at han kan jobbe mer el få seg en ekstrajobb slik at han raskere kan betale ned på lånet uten at famillieøkonomien skal bli svært trang.

[Piipii]

Skjønner godt at du er skuffet og fortvilet, men syns faktisk det var fint jeg at han fortalte deg dette. Det viser jo bare at han vil ordne opp i det og at du kan stole på han:) Ville absolutt gi han en sjanse til:)

[Anja Annonym]

Jeg har noen gode forslag til deg HI hvis DU er kredittverdig.

 

Første du gjør, er å sørge for at lønnskontoen til samboer blir gjort felles for dere.

Så sørger du hver eneste lønningsdag å tømme kontoen for alt unntatt en tusenlapp eller to.

 

Er du kredittverdig, så finnes det en "enkel" måte å løse opp i dette på:

DU søker om et kredittlån på 75 000kr og et på 50 000kr.

 

Så setter du opp et budsjett med deres felles inntekter og felles utgifter i dag, som du sørger for går lavest mulig ned mot null.

 

Så setter du opp et stipulert budsjett for din samboer HVIS han skulle flyttet ut og bodd for seg selv.

 

Så setter du deg ned og lager en MAL for alle kreditorene som ser cirka slik ut.

 

Jeg viser til at min samboer er skyldig dere xkr.

Jeg viser videre til vårt budsjett pr dd. Jeg viser også videre til hva som blir min samboers stipulerte budsjett hvis han blir beordret til å flytte ut. Noe som er meget realitisk pga dagen situasjon.

Så skriver du noe tåredryppende om alt fra vanskelig barndom til at du må ha mat.

Til slutt skriver du at DU gjør et siste forsøk før din samboer blir bedt om å flytte UT, for så å søke om GJELDSSANERING.

 

Du viser til slutt til innvilget lånetilsagn på 75 000kr, og at dette vil gi den enkelte kreditor ca 25% av total gjel i kontanter mot avslutning av saken i sin helhet.

Du ber til slutt om svar innen 1 uke.

 

Dette siste gjeldsbrevet på 50 000kr gjemmer du i tilfelle du enten må øke beløpet noe eller f eks en av ti kreditorer lår seg vrang.

 

De aller, aller fleste innser at det er bedre med 25% i kontanter enn 0, eller gjeldssanering.

 

Hvis derimot hverken du eller han er kredittverdig så er det bedre å søke om gjeldssanering først som sist.

[Mia_73]

Er du gal, Anja Annonym? De er ikke gift en gang!

 

Aldri i livet at jeg hadde tatt opp et slikt lån selv for å nedbetale gammel kredittkortgjeld, dette betales på en lang tid, du vet jo ikke en gang hvor lenge de er sammen.

 

Jeg selv må nok innrømme at jeg hadde vurdert avslutte forholdet. Økonomisk trygghet er viktig, særlig når man har barn. Når ærlighet mangler i tillegg, og det ser jo sånn ut når han lyver for deg, da er grensen nådd.

[Gjest mphs]

Helt enig, du er gal Anja Annonym.

Da kan han bare flytte ut gjeldsfri og hun sitter med dyrt kreditt lån. Det gjør man IKKE.

 

Du hi bør forlange at han tar seg ekstra betalt natt jobb som ikke går ut over deg og deres barn og så får han bare klare seg med minimalt med søvn frem til han har gjort opp for seg.

Det bør han gjøre om han verdsetter å forbli i forholdet.

 

 

Jeg personlig hadde ikke vært sammen med en med slikt forhold til økonomi.

[Anja Annonym]

Er vel litt drøyt at to kaklehøns kaller andre gale bare fordi de har andre meninger??

Vel, sier litt om deres lavnivå i diskusjoner, og manglende evne til å lese kanskje???

 

HI skrev; "ar lagt inn dette i budsjettet i håp om å komme i mål om ikke altfor mange år..."

 

Altså HI har lagt inn i familiens budsjett at 300 000 til ca 15% forbruksrente, altså ca 45 000kr i året pluss nedbetalinger, allerede ligger inne. Så viser det seg i ettertid at korrekt beløp er ca. 400 000 til ca 15% rente, altså ca. 60 000kr. i året pluss nedbetalinger.

 

Dette indikerer at HI enten direkte eller indirekte betaler deler av dette.

Direkte ved f eks at deler av hennes lønn går til nedbetaling, eller indirekte ved at samboer betaler hele beløpet men blir da mindre i stand til å bidra til familiens beste.

 

Å be samboer ta opp ekstrajobb vil være en dårlig løsnng fordi han må da tjene over 5000kr netto bare å betjene renter. En slik dobbel jobb vil medføre redusert familietid og vil ikke være formålstjenlig over lengre tid.

 

Ved å ta opp et forbrukslån kan HI begrense ekstra utgifter pr år til ca. 15 000 i renter og vel det samme i avdrag, og vil komme ned på ca 3000kr i måneden. Altså lavere enn dagens utgifter, og da kan man forvente at samboer bidrar med sitt som f eks å gå med avisene om morgenen.

 

Det går tydelig frem av HI sitt innlegg at hun ikke ber om råd til hvordan gå fra han, og da er det ikke nødvendig for oss å gi råd om dette.

 

At HI er dum som tar opp et slikt lån er også rent tull.

 

For det første så sikrer HI seg ved å tegne en SAMBOERKONTRAKT hvor avtalen om nedbetaling av forbrukslån skal være samboers problem.

For det andre så skriver HI en GJELDSKONTRAKT med sin samboer om at gjelden i sin helhet skal nedbetales av ham.

For det tredje så sikrer HI sin fullmakt til å disponere sin samboers kontoer.

For det fjerde så inngår HI sin samboer et månlig trekk til HI sin konto.

 

Det som dere to kaklehøns desverre IKKE tenker over er hva som skjer med HI HVIS samboer går KONKURS.

 

Jda, da kommer det inn en konkursbestyrer som skal vurdere hva som kan selges av alt fra biler til løsøre. Og da må HI BEVISE med hjelp av KVITTERINGER hvilke møbler som er hennes og som skal holdes unna konkursboet.

 

Og joda, samboer er en slimål som skulle hatt bank, men det er ikke vårt problem hvordan HI kommer til å håndtere sin samboer fremover.

 

Hu ba om råd til hvordan løse problemet, og jeg ga kan det beste juridiske rådet som er å få.

[Gjest mphs]

Og du kaller andre kaklehøner for at vi mener rådet ditt er helt bak mål og ikke er bra juridisk for henne

 

Ja Ja., Helt opp til Hi hvordan hun håndterer det uansett. Går ikke ut over meg hvordan hun gjør det.

[Mia_73]

Jeg er ikke kaklehøne men -tror det eller ei - siviløkonom.

 

HI har hittil vært veldig ettergivende og villig å være med å bære sin samboers gammel gjeld, men nå begynner hun å tenke over hvor grensen hennes ligger.

 

Ja, selvfølgelig har hun i den forstånd allerede vært med i gamet at nedbetalinga har hatt påvirkning på familiens økonomi. Spørsmålet er, vil hun fortsette med det og faktisk øke enda mer? 80.000 TIL i kredittkortgjeld betyr som du skriver i hvert fall 15.000 renter i året pluss avdrag. Og så har han jo de 300.000 som HI visste om.

 

En samboerkontrakt er jo fint og greit, men det nytter da ingenting når mannen stikker og muligens slår seg personlig konkurs. Da er papiret kontrakten står på ikke noe verdt.

 

Det du nevner, at HI må ta over økonomien og kontroll over kontoene hans - han kan jo ombestemme seg på dagen.

 

At mannen muligens blir slått konkurs mens de fortsatt bor sammen går jeg ut fra at hun klarer å ha orden på sine ting, dvs kan dokumentere sine eiendeler. Trodde det var vanlig når man bare er samboer.

 

HI spurte om hva hun skal gjøre, jeg anbefaler å forsøke å holde hodet litt kaldt og tenke med det. Den løsningen du foreslår Anja kan hun angre på senere.