Uff, sliter litt med sjalusi i forhold til kjæresten min og ex kona hans... sikkert ingenting å henge seg opp i men...

[Anonym bruker]

Jeg vet at han elsker meg og han forteller meg det hele tiden. Jeg føler at hun tar så stor del av livet hans fortsatt. Jeg lister opp en del ting her, så får dere si om jeg er helt på trynet siden jeg reagerer litt eller ei.

 

1. Hun har nøkkel til huset hans. Begrunnelse: fordi de har 50/50 og kan låse seg inn om den andre ikke er hjemme...

2. De har "familiedag" hver torsdag, hvor de finner på ting sammen alle sammen.

3. De feirer jul sammen

4. En kompis av han er på besøk hos ham og siden han skal være hjemme, er denne kompisen ute med exkonen hans istede, noe kjæresten min har arrangert

 

Når det er over, er det vel over, det er fordeler og ulemper ved å ikke være sammen lenger. Punkt 1,2 og 3, mener jeg bør opphøre når han får ny familie, dvs meg,barna mine og hans barn. Punkt 3 er bare litt sårt fordi det virker som om de er ett par fortsatt, kommuniserer om hvor den andre er osv, drar ut med felles venner...

 

Hva synes dere...er jeg helt bak mål?

[Anonym bruker]

Med "ny familie" mener jeg så klart NÅR vi har flyttet sammen.

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres ut som de har et sunt og godt forhold og tenker barnas beste.

 

Han har vel valgt deg og du har liten grunn til å være sjalu.

[Anonym bruker]

det var voldsomt...hvordan tenker han at du skal finne plassen din midt oppi dette?

[Anonym bruker]

Det der med å ha nøkkel hadde ikke jeg godtatt om jeg også bodde i huset.

Og hvor er du i julen?

 

Familiedag er også sært når man først er gått fra hverandre. Men kanskje de bare er gode venner og prøver å gjøre det beste ut av det.

Han skal iallefall bruke mer tid på deg enn på henne.

 

Jeg er ikke sjalu og er helt for å sette barne først, men jeg hadde ikke latt meg utnytte.

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Syntes nr 3 er en dårlig ide. Han har jo ny familie som burde få den dagen så kan barnet ha annenhver. de andre ser jeg ikke problemet med. Men om jeg hadde vært i den situasjonen selv kan det godt være jeg hadde blitt sjalu da..

 

Tror vel egentlig det når jeg tenker etter... Men er ikke i den situasjonen ennå.

[Anonym bruker]

Synes du det? Det er nettopp det, jeg føler ikke jeg finner plassen min når de fortsatt har alt dette gående.

[Anonym bruker]

Høres ut som forholdet til min venninnes kjæreste og hans eks.

 

Har dere barn sammen? Hvis dere ikke har det ser jeg ikke noe galt i at de f.eks feirer jul sammen (familiedag er kanskje litt feil, de er tross alt ikke en familie lengre).

Når dere får barn er det naturlig at det er dere som feirer jul sammen.

 

Hva angår kameraten hans så velger vel han selv hvem han vil være sammen med? Kjæresten din var sikkert sammen med eksen sin lenge og derfor kjenner hun kameraten hans og han er kameraten hennes også. Du forventer vel ikke at kameraten skal kutte kontakten med henne bare fordi han har fått ny kjæreste?

[Anonym bruker]

Vi bor ikke sammen ennå, men vi snakker om det og det var i den forbindelse at jeg begynte å tenke over alt dette. Jeg har ikke barna denne julen og skal derfor være alene med foreldre og søsken. Litt småsårt å vite at de feirer sammen som en familie men..

 

Han bruker veldig mye tid på meg, jeg klager ikke over det, men jeg vet at ting er som de er fordi hun vil ha det slik og han dilter etter. Spørsmålet er om han har guts til å si stopp.

[Anonym bruker]

Jeg synes han virker som en GOD FAR. OG det er det viktigste en mann kan være, i mine øyne. En mann som ikke bryr seg om ungene sine, hadde jeg ikke villet ta i med ildtang engang.

 

1 er praktisk, men kanskje uvanlig, 2 og 3 er fantastisk bra, så lenge dere bare er kjærester. Punkt 2 er etter min mening et flott tiltak som flere skilte par burde benytte seg av, og noe alle skilsmissebarn burde få oppleve. Applaus til dem for at de gjennomfører dette!

Punkt 3 skjønner jeg godt at de vil for barnas del, så lenge de har et godt forhold seg imellom, og han ikke har ny familie. Du sier jo at dere er kjærester?

Den dagen dere evt flytter sammen, burde han selvsagt dele på det, eller barna hans komme til dere annenhver gang.

 

Punkt 4 skjønner jeg ikke bæret av, skal ikke kompisen hans få gå ut med hvem han vil? Hun er vel en venn av ham hun også, koselig med kontakt da. Det er da ikke kjæresten din som er ute med eksen? Du kn da ikke i fullt alvor mene t du skal diktere hvem vennene til kjæresten din skal henge med?

 

Her er det du som må jobbe med deg selv. Dette visste du dessuten da du ble sammen med ham, så du kan ikke komme i ettertid å klage på dette.

[Anonym bruker]

Dette er kameraten han, han har møtt exkona hans ett par ganger før. Det var han som arrangerte at exkona skulle være sammen med hans kompis og ikke exkona og kompisen som avtalte dette, det er der det blir litt feil.

[Anonym bruker]

Å ha en familiedag syns jeg ikke er så merkelig. Jeg og min eks-mann har det selv om vi begge har nye samboere. Hver 14.dag finner ham og jeg på noe sammen med barna og barna elsker det. De elsker å få være sammen med mamma og pappa samtidig.

 

Nøkkel til huset er kanskje litt sært? At de feirer jul sammen er ikke så sært om du og ham ikke har barn sammen. For barna er det sikkert fint å få feire med mamma OG pappa.

 

Hva kompisen gjør og ikke gjør er ikke din sak.

[Anonym bruker]

å nei du, jeg visste ikke om alle disse avtalene da jeg ble sammen med han nei. Og når det kommer til det siste punktet, som jeg har forklart tidligere, så er ikke dette en kompis av exkonen, dette er hans venn. Han har barna i kveld så da ringer han exkona og spør om han kan være med ut sammen med henne. Sorry, jeg synes bare at det er unaturlig at exkona er den første du tenker på og ikke andre kompiser.

[Anonym bruker]

det er ikke kompisen sin ide, før ørtende gang, det er kjæresten min sin ide, ingen andres. Kompisen kjenner så vidt exkona!

[Anonym bruker]

Jeg skal innrømme en ting for meg selv(og for dere), grunnen til at jeg føler på denne sjalusien kan være fordi at jeg og barnefar så og si har null kontakt utenom overlevering. For meg funker det helt fint, jeg er oppriktig ikke interessert i å bruke noe særlig tid på ham, men det er vel det som gjør det så uvant at de fortsatt er så nære...

[Anonym bruker]

men husk at her på dib er det veldig in' å ikke være sjalu og ha ekstremt høy takhøyde så forvent deg krasse kommentarer. Dette er la-la landet deres, og de hadde selvsagt ikke funnet seg i å leve sånn de heller i det virkelige liv;)

Det finnes grenser for hvor mye man skal gjøre for barnas skyld. Vil han ha deg må du prioriteres fremfor ekskones meninger og behov.

[Anonym bruker]

Han har nok ikke hatt en annen kjæreste etter bruddet med sin eks. Nå må han bare lære at det gjelder nye regler.

 

Slikt er greit så lenge en er alene, men finnes ikke greit når en får seg ny kjæreste.

 

Jeg legger merke til at min nye kjæreste snakker mye om sin eks(mor til hans barn), og de ble skilt først i fjor. De var sammen i nesten 20 år før de skiltes, så jeg kan forstå at hun er en viktig referanse for hans voksenliv. Jeg kjenner henne godt i tillegg. Men jeg kommer snart til å si fra om at alt det pratet og all sammenligningen der ikke er greit. Jeg blir lei.

[Anonym bruker]

Vet du HI, jeg skjønner deg godt! Utenom punkt 4, så den gidder jeg ikke å si noe på.

 

Jeg har selv barn med en mann jeg ikke er sammen med lenger. Vi kan finne på noe sammen, noen perioder mer enn andre perioder. Men vi har ikke fast familiedag. Og hadde vi hatt det, så hadde det vært en gang i mnd kanskje. MEN vi er begge enige i at vi fortsatt skal være venner og at en ny partner må godta det (vi har begge hatt kjæreste, men har blitt slutt for begge av andre grunner). Men vi sier også at vi må ta hensyn til ny partner. Vi kan ikke leke lykkelig familie av og til når vi ikke er det. Men det er naturlig for oss siden vi har en vennskaplig tone å tilbringe noe tid sammen med barnet når det passer seg. Og det er kun når barnet er med.

 

Det kunne ikke falt meg eller han inn å ha nøkkel til hverandres hjem. Det var bare rart. Og jul, tjo... Vi kunne vel gjort det, men i håp om at vi en dag skal møte noen andre og at det ikke skal bli så mange forandringer for barnet vårt hele tiden så deler vi annenhver jul.

 

Vi snakker godt sammen, ler, koser oss sammen med barnet vårt, og ingenting vil skje melom oss igjen. Men vi tenker på forandringene som har vært og holder oss til det og håper at det er så lite som det er nå og at noen nye vil godta det. Og vi er også åpne for at hvis det blir seriøst for noen, så er ny partner hjertlig velkommen på "familiedagene".

 

Man må sette grenser, og også tenke på hva barnet skal forholde seg til. Jeg beudrer deg for at du er sammen med denne mannen, selv om han helt sikkert tenker det beste for barnet. Men han eller mor tenker ikke langt nok, og ting blir verre en dag ifht deres forhold når barnet blir eldre.

[Anonym bruker]

Tusen hjertlig takk 19:49, akkurat slik jeg føler det... Han snakker også om henne støtt og stadig, helst vil jeg egentlig høre så lite om henne som mulig. f eks " i dag ble .... frastjålet ... på jobben".... javel, hva får jeg ut av det og hvorfor føler hun for å fortelle det til deg?

 

hi

[Anonym bruker]

og tusen takk 19:52

 

Er dette noe jeg bør ta opp med han for fullt alvor? Det jeg er redd for, det jeg tenker mye på er om det virkelig kommer til å bli en slutt på dette når vi flytter sammen. Jeg vil gjerne se at det blir en slutt på det FØR jeg flytter inn med ham, så jeg vet hva jeg går til. Er det sært?

[Anonym bruker]

De er venner, skjønner du ikke det? Venner har kontakt, spesielt om de har barn sammen. Hipp hurra for at de greier være så siviliserte, disse barna har det sikkert mye bedre enn der mor og far omtrent ikke tåler trynet på hverandre.

 

Forøvrig spiller det null rolle om det var han eller kompisen som fant ut at kompisen og eksen kunne tilbringe tid sammen. Det er kompisen selv som bestemmer hvem han vil være sammen med, og det er ikke eksen din som er ute med henne. Du har uansett ingenting du skulle ha sagt ang dette.

[Anonym bruker]

Må være supert opplegg for barna. Men skjønner at det ikke er så greit for deg. Men barna får nok min stemme her. Mener de skal gå foran alt.

[Anonym bruker]

19:52 her. Jeg hadde nok tatt en prat med han. Sagt at jeg ikke ville komme mellom samarbeidet, men det er forskjell på samarbeid, vennskap og å oppføre seg som man fortsatt er et par.

 

Jeg hadde nok helt ærlig ikke flyttet sammen med han før dine krav var prøvd ut minst 1 år. For jeg synes det høres ut som du har veldig mye å forholde deg til. Det er som jeg sa tidligere nok bare ment godt fra deres side, men de glemmer at nye kjærester skal leve med de, ikke som en stor lykkelig familie. Og funker det ikke med dere, så vil han etterhvert forstå at det ikke er normalt å leve familielivet med exen selv om man har felles barn.

[Anonym bruker]

joda, fra hans side er de venner, jeg er klar over det, men jeg klarer ikke å se bort fra at hun er vanvittig sjalu på meg... Dessuten mener jeg oppriktig at når man velger å gå fra hverandre, så er det på godt og vondt, dvs at man da ikke feirer jul sammen lenger, at man ikke finner på ting lenger som en familie, da inkluderer man den nye familien, da er den nye familien i fokus. Det er slik det er, han har funnet seg en ny, hun har ikke...jeg ser hvor det bærer og jeg frykter hun vil ha ham tilbake(noe jeg vet han ikke er interessert i, men dog irriterende)

[Anonym bruker]

jeg mener ikke at barna skal gå foran alt..hva slags forskrudd syn skal de få på sin mor og fars forhold når det er på denne måten, og hvordan skal HI noengang få en verdig plass i barnas liv.