Er det flere som har det som oss?

[Anonym bruker]

Jeg opplever stadig at folk blir sjokkerte når de hører at det er jeg som jobber 100-150% stilling imens mannen min jobber 50-80% stilling. Er det virkelig bare oss som gjør det?

 

Hos oss var det egentlig ett veldig enkelt valg å gjøre det slik. Jeg elsker jobben min og han er ikke like glad i sin jobb. Jeg tjener mest i utgangspunktet. Da blir det jo mest naturlig at jeg jobber mest og.

Og joda, jeg er en del hjemme med ungene mine jeg og, de lider ikke de Det er det som er fordelen med å jobbe turnus

[Anonym bruker]

v hadde det sånn en periode.. men ikke for lang tid. dette var bare for å få inn ekstra med penger. vi har en del prosjekter fremover som koster penger. hadde vi ikke hatt det hadde ejg aldri jobbet 170%. noe jeg ikke savner å gjøre.

[Anonym bruker]

Nei, det er nok ikke så mange, men man finner jo slike familier innimellom. Tror nok det mye skyldes biologien både med tanke på valg av yrker (typiske kvinneyrke har dårligere lønn) og at kvinner har sterkere instinkt på dette med at det er vanskelig å løsrive seg fra barna.

[Anonym bruker]

Vi hadde det sånn også. Jeg jobbet 100% mens mannen var hjemme og passet på barnet.

Uheldigvis, så var det mange som reagerte. De mener at det er mannen som skulle være på jobb mens dame er hjemme, så det ble til slutt at han gikk ut i jobb, og vi fikk masse problemr i forhold til arb.tid osv. Er fortsatt irritert på de som kom med negative kommentarer.

[Anonym bruker]

Ja jeg kan skjønne at du syntes at det er irriterende anonym 11:08. Blir litt lei av å høre det jeg og... Men jeg skal ikke gi etter for presset Hvis vi gjør dette om så er det fordi vi vil det.

Skjønner ikke at folk bare kan godta at dette er den beste måten for oss? Vi har det kjempe bra sånn. Og barna lider ikke. De tilbringer bare litt mer tid med pappaen enn mammaen... Ser ikke problemet, de er like mye begge sine barn...

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon som deg, og jeg får så mange negative kommentarer at jeg blir helt satt ut noen ganger.

 

Jeg har en sjefsjobb, og det seier seg selv at i perioder må jeg jobbe mye. Når de ansatte blir syk e.l må jeg steppe inn og dekke opp vakter til det ordner seg med vikarer, og da kan det bli mange seine kvelder. Sånn er det bare, og for mannen min er dette helt greit. Når ting har ordnet seg på jobben etter en hektisk periode, prøver jeg selvfølgelig å avspaser så mye som mulig slik at jeg får sett mer til barna og mannen. Jeg stortrives i jobben min, er flink til det jeg gjør, og jeg har svært høy lønn, så jeg er i utganspunktet veldig fornøyd med slik vi har det. Jeg er ikke noen typisk husmor, så jeg er ikke glad i å gå hjemme i huset å vaske, lage mat osv, men selvfølgelig gjør jeg det på kveldstid om mannen ikke har fått tid til alt.

 

Mannen min er verdens beste far, han er flink med ungene og veldig huslig av seg, vasker og rydder og holder ting i stand både inne og ute. Men så er det "alle" rundt oss da, som til stadighet må kommentere hvor mye jeg jobber, og hvor lang reisevei jeg har til jobb, og at "det hadde vel kanskje vært greit å sett litt til ungene dine også", og "blir du ikke sliten av all den jobbingen?", og "nå som dere har 3 unger så MÅ du jo skifte jobb". Aldri noe positivt å høre. Om det hadde vært mannen min som hadde hatt min jobb, så skal jeg garrantere at ingen hadde sagt noe.

 

Senest i går kom jeg hjem fra svigers helt oppgitt for det var så mye negativt rettet mot meg og jobben. Så jeg har ofte "diskusjoner" med meg selv, og mannen min, om jeg virkelig gjør det rette ved å ha den jobben jeg har, siden alle andre ser på det som helt feil tydeligvis.

 

Huff, dette ble langt og sytete, men jeg måtte bare få ut litt.

[Anonym bruker]

skulle ønske vi hadde det sånn: jeg bare jobbe og jobbe (tjener mest av oss) mens han jobbet 80%, vasket hus, brettet klær, kjøpte inn alle gaver, ordnet med tøy og beskjeder ang barnehagen, tørket støv, sorterte og ryddet garasjen, pusset opp,laget middag, ryddet og sorterte tegninger og papirer, sorterte rot, kjørte vekk søppel,ryddet og klippet gress i hagen, fikset og vasket bilen, la på plass klær i skapene, handlet inn vintertøy og kvittet seg med det gamle, smurte matpakker og leverte ungene i barnehagen osv osv osv.. hadde vært som en drøm!

[Anonym bruker]

Vi har det ikke sånn, men kunne godt ha hatt det om situasjonen hadde vært litt annerledes. Vi tjener omtrent like mye.

[Anonym bruker]

kunne aldri hatt det slik. Jeg elsker å være mamma og student på 3 året mens mannen min håver inn 5-6 mill i året.Jeg studerer for å bevise for meg selv at jeg kan, har aldri tenkt til å jobbe slik at jeg får sett barna mindre. Penger betyr ingenting. Vi har det fanastisk!

[Anonym bruker]

Det gjorde at dere fikk masse problemer, og alikevel gjorde dere det slik? Er det Romania dere bor i? Afghanistan?

[Anonym bruker]

Du beviser jo ikke at du kan når du ikke vet om du kan og vil fungere i en jobb etter endt studie? Eller jo, du beviser at du kan lese, men det kan de fleste av oss andre også.

 

[Anonym bruker]

Jeg har litt av det synes at mannfolka skal dra inn penger.. men jeg ser ikke ned på familier eller mødre dersom det er de som jobber, man tar valg for hva som passer best for seg selv og sin familie.

 

skulle gjerne hatt en mann som gadd og jobbe.. eller han gidder men han er så forpult vanskelig og forventer at hver dag på jobb skal være en dans på roser så han slutter og begynner om en annen.

 

Så derfor tok jeg beslutningen på at jeg flytter hjem til mine foreldre blir alenemor til han får orden på livet sitt... jeg er enda ung.. men har ikke tenkt og sitte der som 30 år eller eldre og leie leilighet og ikke eie mer enn det jeg har i lomma.... Så da starter jeg mitt eget liv med datteren min...Lyst og fullføre skolen og ta lappen, men funker dårlig med en mann som driter seg så J***** ut..

 

(off.. trengte tydligvis en liten utblåsing)

[Anonym bruker]

Jeg jobber mest, er bonde. Han tjener best. Han er dataingeniør. Vet ikke om det blir helt det samme likevell da begge jobber mer enn en 100% stilling i snitt.