Fy faen og lei jeg er...

[Anonym bruker]

Så vanvittig frustrerende å måtte forholde seg til så mange andre som man må når man har stebarn. Er så dritt lei nå. Drømmer om vinne i lotto så jeg kan flytte ASAP neste gang samboeren min er så jævlig lite forståelig når jeg sier jeg er sliten av barn som er oppe døgnet rundt... OSVOSV...

 

Til alle dere jenter som er her inne og leser før dere får barn med mannen dere er sammen med som har barn fra tidligere forhold: RØM, LØP, STIKK før det er for sent!! Finn dere en mann som ikke har barn fra før av.

 

Angrer ikke på barnet vi har sammen, men skulle ønske at samboeren min ikke hadde barn fra før av. Blir helt dårlig av å tenke på hvor dum jeg har vært som har gått i stemorsfella... Misunner mine venner som har en normal familiekonstellasjon!

[Anonym bruker]

Akk ja! Det er mange, MANGE, mange tøffe tak som stemor!!! Det er ikke en situasjon jeg heller unner noen å komme opp i. Samme hvor bra stebarna oppfører seg så er det en belastning. Hvor gamle er stebarna dine?? Jeg syns det er merkelig at de skal være oppe til alle døgnets tider. Her virker det som om det må leggerutiner inn i bildet. Selv tenåringer trenger mer søvn enn voksne. Om de er tenåringer så kan dere komme frem til en løsning der de sitter barnevakt for fellesbarnet en fredag el lørdag i ny og ne. Da får du og samboern litt alenetid, for det er dødsviktig!!

 

Jeg har alltid smådrømt om å stifte egen familie, men nå sitter jeg fastklemt i mitt forhold. Jeg har ikke barn fra før, og er svært betenkt mot å få det i en situasjon med stebarn som er her 50%. Føler jeg har nok strev med unger allerede... Jeg føler også at jeg går glipp av å dele hele den første opplevelsen med å få mitt første barn, med barnefaren, pga stebarn som krever. Det som skulle være den beste opplevelsen i livet, blir kraftig redusert av "andres barn" som kommer hit annehver uke og krever sitt. Jeg føler det er for mye arbeid med de ungene allerede, hvordan i helsike skal jeg orke en egen unge på heltid oppå det hele??. Og ikke minst: han har opplevd det før.... Vet ikke om det er slik med å få unger, men det meste av opplevelser har størst og best kick første gang, selv om man gjerne har det fint med å gjøre det igjen...

 

Likevel elsker jeg typen overalt på jord og kan ikke tenke meg et liv uten han. Og det er gjensidig for hans del. Fastklemt.... Men heldigvis er han forståelsesfull, og gjør sitt beste for å lette min hverdag. Det gjør det hele enklere å bære, som en energidrikk som setter inn, men det endrer ikke situasjonen. Det er et drit-tungt liv med han pga hans bagasje:/

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg har selv vært stemor for noen år siden og ja vi fikk felles barn sammen. Når jeg ser tilbake, så synes jeg egentlig ikke det å være stemor var så ille.

Her var det mer pappaen som forskjellsbehandlet jentene og favorittiserte hand datter fra tidligere forhold. Mens han brukte veldig liten tid på vår felles datter. Først så tenkte jeg kanskje det var spesielt den uken hun var hos oss, men den andre uken hvor det var bare var oss 3 så jobbet han mye overtid. Kunne gå dager mellom han tok i henne.

Så til slutt så valgte jeg å avslutte forholdet. Jeg savner hans datter fra tideligere forhold.

[Anonym bruker]

Men igjen, som nevnt i andre innlegg.. du hadde ett stebarn. Jeg er overbevisst om at det er stor forskjell fra ett stebarn og flere.....

[Anonym bruker]

Jeg har bare ett stebarn, og kunne skrevet hovedinlegget selv, så det er ikke sant at det først er når man har fler stebarn at det er vanskelig.

Kunne ikke vært mer enig! Løp fortere enn beina kan bære deg. Jeg hater livet mitt med mine, dine og våre barn. Grusomt! Jeg fikser det bare ikke!

Men hva gjør man? Skulle gjort hva som helst for at min mann ikke hadde barn fra før, og jeg blir så kvalm av meg selv når jeg skriver det.

[Anonym bruker]

19:14

Signerer deg...Kommer til å være litt ulykkelig resten av livet fordi jeg fant en mann med barn fra før. Ikke trives jeg med dine og våres barn, er en ubrukelig stemor, takler tilværelsen dårlig. Jeg kan ikke få flere barn, fordi samboer har tre. Jeg vil være ulykkelig resten av livet fordi jeg ikke kunne få muligheten til å flere barn. Og sist men ikke minst, jeg bare MÅ holde ut pga vårt felles barn. Jeg vil aldri la vårt felles barn bli 50/50 barn... Stuck for evig og alltid, og evig ulykkelig.

[Anonym bruker]

Stebarn er mer krevende enn egne barn. Det er mer slitsomt å forholde seg til andre sine barn, men også mer slitsomt fordi de ofte har så mye de sliter med.

De sliter med savn, sorg, sjalusi, to bosteder, å forholde seg til flere mennesker, de sliter med ustabilitet og usikkerhet og barn som har mye å stri med blir ofte mer krevende.

 

Merker godt i en klasse hvilke barn som er skilsmissebarn, og merker godt samlivsbrudd på barna.