Liker ikke sønnen min på 2 år meg lenger? :( Sitter og gråter nå

[Anonym bruker]

Han er hos sin far annenhver helg og en dag i uken.

Når han kommer fra faren sin er han en helt annen gutt enn når han er hjemme hos meg. Han nekter og spise, nekter og skifte klær, kaster mat rundt og kring, vil bare ha kake og kjeks. Han slår meg og sutrer hele dagen. Slår seg total vrang på det meste, og vil ingenting!! Dagen etter er alt normalt igjen. En snill liten gutt, som vil klare alt selv, spise fint og spiser masse. Akkurat som en voksen mann! hehe. Han slår meg ikke, skift, dusj og stell går klinkefritt. Noen som vet hvorfor det er sånn?

Jeg tror han har veldig lite grenser når han er hos faren.. Kan det stemme?

 

Og de 3 siste gangene når faren leverer barnet, så vil han ikke til meg?? Han holder rundt far sin og sier neeeeeeei.. og når jeg tar han så begynner han og gråte. Har vært slutt med barnefar siden graviditet. Far har ikke stilt særlig opp tidligere. siste 6 mnd har gått bra.

 

Faren har merket dette, og han står og ler og gliser over at sønnen ikke vil til meg.

Er så lei meg. Elsker sønnen min overalt i verden.

Sønnen min blir jo alltid glad når jeg henter i barnehage og andre steder..

Uff håper noen har noen råd.

[Anonym bruker]

Ikke greit når barn er så små og ikke kan fortelle hva de føler:)

Nei, han hater deg ikke:) Kanskje det bare er så enkelt at han er sint på deg fordi du sender han bort og han ikke forstår hvorfor?

 

Barnet mitt kommer til å havne i samme situasjon etterhvert, og jeg får vondt i mammahjertet mitt når jeg tenker på den dagen det skjer..

[Anonym bruker]

klart han liker deg!!!

 

Kan være at far er mindre streng og "kjøper" barnet med diverse goder(som ikke er hverdags hos deg foreksempel)...

Tar sikkert litt tid for han å kommer seg tilbake til "normalen" når han kommer hjem til mamman sin igjen.

Hvis gutten deres får kaker og brus(eks.) ho sin far hele tiden så skjønner jeg godt han ikke vil tilbake til normalt ksothold:P

Snakk med faren om dette...

[Anonym bruker]

Jeg tipper han hevner seg fordi du har sendt han bort. Kanskje dere kan prøve med bare en overnatting i en periode og se om det bedrer seg?

Venninna mi sin sønn er også "umulig" etter han har vært hos faren. Han er 11, så det blir ikke helt det samme, men jeg tror det er "normalt".

[Anonym bruker]

Jeg vet at han får godteri når han er hos far.

Det ligger jo alltid sjokolade papir, bolleposer i vogna og cola i flaska hans.

har tatt det opp med far, men han gjør tydeligvis ikke noe med det.

Blir så sint!!! Og frustrert og lei! Føler at jeg og kjæresten min sitter med alt som har med oppdragelse og gjøre, så er sønnen min på "ferie" hos far og får gjøre som han vil.

Sønnen min har klare regler her for hva han får lov til og ikke.

Hos far får han også lov til og slå. Det har jeg sett med egne øye. og far bare ler det vekk...

blææ

[Anonym bruker]

får lov til å slå??! Du burde virkelig snakke-en gang til- med far!Det er ikke akseptabelt!

 

Det med godteripising: Skjønner godt de som har barna bare annehver helg og vil kose seg litt ekstra, men det går grenser!Og cola i flaska er jo virkelig nei nei!Du får sette foten skikkelig ned her!

[Anonym bruker]

Men han ble jo så glad før når far leverte han hjem igjen til meg?

Løp bort til meg, og ville opp og ha kos osv...

 

hi

[Anonym bruker]

2-åringen din elsker deg nok over alt på Jordan! Du er mammaen hans, den gode, snille mammaen hans som alltid har vært der for han.

 

Barn på 2år klarer ikke sette rod på følelser og opplevelser på samme måte som oss voksne. De viser heller hva de tenker og føler med handlinger.

 

Det høres ut som om gutten din har annet kosthold (mer godteri og kjeks) hos faren sin enn det Han har hos deg. Det høres også ut som om gutten din har enter helt ulik rutine hjemme hos faren sin, om han har rutine på noe I det hele tatt.

Selvfølgelig vil guttungen ha kjeks og godteri over gulrøtter og fisk- betyr jo ikke at han ikke liker deg...

Jenta mi tilbrakte en helg hos besteforeldre hvor det var null grenser og Hun fikk spise så mye godis Hun bare ville. Når jeg hentet henne ville hun absolutt ikke hjem for der visste Hun at det var grensesetting og ett litt annet kosthold.. Tar en dag eller to før hun "omjusterer" seg ( Hun er 2.5 år)

 

Du må snakke med barnefaren slik at dere begge er på samme bølgelengde når det gjelder sønnen deres. Hvordan er forholdet mellom deg og barnefar? Er det drittslenging og slike ting eller klarer dere å sette dere ned og bli enig om en gyllen middelvei for sønnen deres?

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle råd.

Håper dere har rett . hehe. Det er bare så veldig vondt

Og at far står og ler når han ikke vil til meg gjør det jo ikke noe særlig bedre.

Jeg har prøvd.. Har bestilt time til familievern kontoret 5 ganger!

3 av gangene dukket han ikke opp, og 2 av gangene kom han 3 kvarter for sent. Alt går inn det ene øret og ut det andre øret.

 

HI

[Anonym bruker]

Etter hva jeg har hørt er dette en vanlig måte å straffe foreldrene/mor på når de er misfornøyd med noe, men ikke klarer å uttrykke det.

 

Kanskje han blir veldig forvirret av den ulike grensesettingen? Eller det kan være noe annet? Fars væremåte, eller at han ikke liker å bli sendt avgårde og føler seg utrygg? Det er naturlig at det er du som blir "straffet" siden det er deg han er trygg på og som er hans primære omsorgsperson. Husk at det egentlig bare er et uttrykk for at du er den han har tillitt til! Og han forsøker å fortelle deg noe.

[Anonym bruker]

For meg høres det jo ut som at han kansje får en litt "friere" oppdragelse hos far? kansj du burde ta dette opp med han? hvis han bar vil ha kake og kjeks når han kommer hjem, så er det kansje det han får hos far!? eller så er han kansj litt fornermet på deg som "sender han bort".. det er ikke godt å vite med de små, når dm ikke kan si ifra selv:/

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg til han begynner og siifra selv-

Tenk om han en dag sier: jeg vil flytte til pappa!! ???

Nei får tørke tårene og komme meg i seng jeg nå.

Ny dag i morgen med min lille/store hjerteknuser <3

 

Tusen takk for alle tipsene jeg fikk av dere alle sammen som har svart!! :)

 

HI

[Anonym bruker]

Har vært i en lignende situasjon, far kjøpte alt mulig til barnet alt fra leker, til snop,kake boller og brus.. leker helt ok. men på når far hadde barnet annenhver helg og en dag i uka og barnet bare levde på snop og godter og junkfood så blir det for gale, han hadde også rutiner der barnet var oppe til både 12,1,2 og 3 om natten. barnet ble umuligt når det kom til meg igjen og jeg ville ha normale rutiner når det endelig ble bedre ble det ny tur til barnefar og uka for meg ble akkurat det samme hvor jeg må krangle med en unge som ikke får eller vil sove fordi det sover til langt på dag.

 

Jeg gikk til familievernkontorer fikk satt opp en time med meg og barnefar han sjerpet seg en liten periode før det gikk tilbake til det samme så da tok jeg en time alene på familievernkontoret og snakket om og gå til barnevernet da jeg ikke synes det var bra for barnet og ha det slik hos far.

Det endte med at far måtte begynne med mindre samvær og under oppsyn, komme til meg og se og lære rutiner til barnet så etterhvert begynte vi med vanlig samvær igjen og nå er alt mye bedre..

[Anonym bruker]

veldig enig med 23.19

 

Han er bare vant til å få sukker og null oppdragelse, blir iit "good cop - bad cop" når man har delt omsorg for et barn. men som du sier, varer det heldigvis bare til dagen etter. så det tar litt tid å komme inn i rutinen igjen. Barnefar på sin side er jo bare slapp, og vil slippe displin og ha det enkelt for seg selv. det må du ikke la han slippe unna med. ta dere en tur på familiekontoret hvis han ikke vil høre på deg, for det er deg det går ut over , ikke han... lykke til

[Anonym bruker]

Kanskje han savner pappan sin? Alle forslagene går på at pappan kjøper ungen sin og det kun kan være derfor han vil være der heller. Jeg tror du skal se om det kan være et signal på at sønnen trenger litt mer tid med pappa. Han skal ikke være en voksen mann enda, han er 2.

[Anonym bruker]

Barnet mitt ser sin far sjeldnere enn ditt, men kjenner far godt å vet hvem han er.

Har mye av de samme problemene som deg, me. Familievernkontoret mener det er fordi det er så gøy å være med pappa i forhold til mamma. Grunnen er at jeg har barnet mest og blir omsorgspersonen som oppdrar, er der i gode perioder, men også i tunge. Jeg lager rutinene og jeg lærer barnet om rett og galt.

Pappa har barnet så sjeldent og vil gjøre det beste for barnet mens de er sammen. De leker derfor hele tiden, blir bestandig tatt med på noe gøy og barnet kan stadig vekk få noe godt fordi det er jo så sjeldent de er sammen.

Det blir sånn at jeg er den som oppdrar, mens far er lekekameraten som bare gjør noe gøy hele tiden. Noe jeg som mor på fulltid ikke bestandig har mulighet til siden det er fler siden ved det å være mor enn å leke.

Selvfølgelig syns barnet det da er stas når far kommer, og etter at dette har gjort vondt for meg noen ganger så har jeg akseptert det.

Barnet er utrolig glad i meg også selvom jeg ikke bare leke hele tiden!

Mulig det er det samme hos deg?

Eller at barnet ikke skjønner hvorfor pappa plutselig blir borte en stund som de over her sier. Det kan jo også være en mulighet.

[Anonym bruker]

Hei,

 

nå er jeg ikke i denne situasjonen selv (bor sammen med bf), men jeg har en gutt på 2 år. Og det som er sikkert er at i 2-årsalderen er det mye trass på gang, og gutten vår kan bli fryktelig sint for bagateller.

 

Jeg tenker at gutten deres nok reagerer på å flytte frem og tilbake, og kanskje han (som noen foreslo over) er litt sint på deg fordi du har levert ham fra deg. Eller kanskje han bare ville være hos pappaen sin litt til. Men det som er helt sikkert er at han fortsatt er glad i deg! Sønnen vår trasser mest med oss foreldre; når han er hos besteforeldre osv. er han mye "greiere" å ha med å gjøre. Og hvorfor det? Jo, fordi han er trygg på oss, og det er her han føler han kan "ta den helt ut". Og det samme er det nok for gutten din; når han kommer hjem til den trygge havnen (mamma som alltid har vært der), får han sterkere reaksjoner enn når han er hos folk han ikke er like trygg på, slik som barnefaren.

 

Barnefaren er sikkert kjempefornøyd med at det virker som om gutten prioriterer ham, og hvis forholdet deres ikke er så bra, er det sikkert litt skadefro inne i bildet også. Men jeg ville bare ignorert dette og tenkt inni meg at "jeg er mammaen hans, hans primære forsørger, og det er meg han stoler aller mest på av alle i hele verden". Så kan barnefaren få ta den lille "seieren" han tror det er, kanskje det hjelper selvbildet hans som pappa litt også hvis de ikke har hatt så god kontakt før.

 

Grensesetting hos barnefar er nok viktig, men jeg ville gått litt forsiktig frem her; det kan faktisk være at endel av reaksjonene til sønnen din bare er trass. Sønnen vår har f.eks. plutselig i det siste av og til slått meg (ikke veldig hardt, men likevel), og det har han *ikke* lært hjemme eller hos andre i familien, så jeg tipper det kan være en normal ting i den alderen. Vi godtar selvfølgelig ikke det, og han slutter når vi har reaksjoner på det.

 

Jeg ville heller sett etter om gutten fikk noen "varige uvaner" etter å ha vært hos far, som tyder på dårlige rutiner. F.eks. om han bare fortsetter å slå, ville jeg tatt opp med barnefaren at du synes det er et problem at han slår mye og blitt enig med barnefar om felles regelverk her.

 

Nå kan det godt være at barnefaren er en ordentlig drittsekk og kanskje til og med en udugelig far, men jeg synes noen av forslagene du har fått her er litt drastiske; det er nok bedre å forsøke å ta ting opp med barnefar direkte, og da gode velbegrunnede saker, en å gå rett til barnevernet.

 

Lykke til videre! Dette var bare masse svada fra en hobbypsykolog, men håper det var til noe hjelp likevel.

 

Og ikke vær i tvil overhodet om at gutten din er glad i deg; det garanterer jeg deg at han er, du er den viktigste personen i livet hans nå!

[Anonym bruker]

Hei

Dattra mi har også barnefar langt vekke, og de må reise med fly. Dette skjer netsen hver 3 uke.. Og det er egentlig alt for mye på en gang Jeg ser det på dattra mi, hun får vanskeligheter med å sove i bhg etter å ha vert der, og er trassigere noen dager før det gr seg igjen. Og det er nok fordi hun da kommer tilbake til rutine-dager igjen. Far er ikke like "streng" som meg vet jeg, og det blir forvirrende for henne.

 

Nå går leveringen mye bedre ser jeg for hun har blitt litt vandt til det, men det kan slå seg til negativt igjen også. Men hun har vert umulig etter å ha vert med far lenge nå, men det ser ut til at det begynner å ordne seg nå. Vi får se, jeg synes fortsatt det er alt for mye med ei hel uke hver 3 uke hos far, men han truer meg omtrent med rettens vei om han ikke får mer, og skal ha meg til å betale halve reisen som er heeelt umulig siden jeg nå får baby snart og skal leve på lånekassen :S Har også vert en del i kontakt med familievernskontoret. Faren hennes må ha ting inn fra andre personer enn meg, det går inn det ene og ut det andre øret når det kommer fra meg. Saken er at familievernskontoret er egentlig helt enig med meg, og han må få høre de samme tingene som jeg sier fra noen helt andre for å i det heletatt ta det alvorlig.

 

Om det ikke bedrer seg med godterier, brus og at hun ikke har noen form for regler der, selv om dere går til familievernskontoret ville jeg ha blitt litt hardere (kommer ann på om han trekker seg tilbake da?) og kreve litt ellers får dere ta det til høyere nivåer, for sånn vil du ikke at sønnen din skal ha det. Det er ikke sunt. Men om han ikke vil ha samvær om du blir strengere så må man kansje ta det på en annen måte. Ikke enkelt det der Ønsker deg uansett lykke til, og vet hvordan det er å kjenne på den følelsen. Men husk at han vil egentlig alltid føle seg tryggest hos deg. Klem

[Anonym bruker]

Det er egentlig veldig enkelt;

 

Barnet blir usikker og utrygg i leveringsprosessene. Han forstår ikke hvorfor du leverer han fra deg til far, og forsvinner, og hvorfor far leverer han til deg og forsvinner. Og dette gjør han utrygg.

 

I tillegg må han forholde seg til to hjem og to forskjellige rutiner og regelsett. Dette gjør han også utrygg.

 

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg, min gutt er nå 3,5 år og i det siste har det gått bedre. Han gråter ikke lenger når han kommer tilbake til meg men løper mot meg og er veldig klengete den første tiden. Jeg synes veldig synd på han som må oppleve å bli levert frem og tilbake hele tiden men nå er det jo faktisk bare sånn...

 

Jeg er i akkurat samme situasjon når det gjelder godterispising, lov til å slå osv, han får lov til å bestemme alt hos faren sin. Det hjelper ikke hvor mye jeg enn snakker med han.

 

Jeg fikk rådet å være helt normal med en gang han kom tilbake til meg, rett inn i samme rutiner, ikke dulle og dalle, for da vet han iallefall hvor han har meg og det blir trygt for barnet. I en periode var jeg veldig spak når han kom tilbake og lot han få lov til litt mer enn vanlig. Dette funket ikke.

 

Nå går det veldig bra, han vet hvilke regler som gjelder hos faren og hvilke som gjelder hos meg, og klarer bedre å omstille seg med en gang han kommer hjem. Så får vi heller ta eventuelle problemer etterhvert som de dukker opp. Ser for meg at det blir endel fremover dessverre...

 

Lykke til HI

[Anonym bruker]

Forslag - at faren har ham sammenhengende i 3 dager i stedet for å brekke opp, så blir det ikke så ofte forandring.

 

Det er helt normalt at barn på 2 år begynner å teste grenser.

[Anonym bruker]

Barn trenger ikke hverken å ha det friere, få mer godteri eller noe annet for å oppføre seg slik. Det er mange som bare ikke liker foreandringer. Jeg har opplevd med begge mine da de var på den alderen at de ikke ville i barnehagen om morgenen. De hylte og skrek. Når jeg hentet dem var det det samme. Da hylte og skrek de fordi de ikke ville hjem. De ville ikke besøke bestemor og de ville ikke hjem fra bestemor. Så vidt jeg vet er det helt normalt at de ønsker å fortsette å være der de er. De liker bare ikke endringer.

 

Litt snop og kaker når barnet er hos far tror jeg ikke du skal bry deg om så lenge ikke barnet er farlig overvektig, har diabetes eller noe sånt.Når barnet er hos far er det han som bestemmer. Ungene lærer greit å takle at det ikke er akkurat de samme reglene som gjelder begge steder.

[Anonym bruker]

Det å ha to hjem er grusomt vanskelig for så små barn. Små barn lever også veldig i nuet, og skifte av hjem er vanskelig.. Akkurat som barn som er midt i leken i en bhg, som blir hentet akkurat da.. Da vil de ikke hjem.. ikke pga at barnehagen er så stas med pga at de er midt i noe..

En annen tanke slår meg at barna kanskje også vil "straffe" foreldrene som leverer ungene fra seg.. enten det er til far eller til barnehager/barnepass.. når de ser en regelmessighet, så blir barna litt vanskelige for å si at de ikke syns dette er greit.

 

Klart ditt barn er glad i deg <3

[Anonym bruker]

Det er omstilling. Trenger ikke å ha noe med hvem som er streng og ikke streng. Slik var jenta mi når hun var hos faren når hun var mindre også. Det går seg til etter en dag fordi dem da har omstilt seg tilbake til det vante.

 

Jeg er mindre streng enn far.

 

Og han elsker deg fortsatt.