Ang epidural og at det ikke er vits i at det skal gjøre vondt.

[Anonym bruker]

Ser noen kritiserer dem som sier at det skal gjøre vondt å føde, og at dere mener det er idiotisk å føde med smerter når man kan få epidural og slippe smerter. Eller nesten slippe i hvertfall.

 

Jeg har ikke noe i mot at epidural brukes der det virker nødvendig, tvert i mot synes jeg det er fantastisk at dette er tilgjengelig. For dem med lange fødsler, fødselsangst, svk.forgiftning osv.

 

MEN, og det er et stort men her. Jeg synes bruken kan bli for ukritisk. Nå er det jo JM og lege som avgjør om noen får epidural her til lands, og evt når de får det, men jeg er likevel forundret over hvor lettvint mange ser ut for å ta det med epiduralbedøvelse. Bruk av dette øker risikoen for keisersnitt noe fordi fødselen kan dryge så mye at det plutselig kan haste å få barnet ut, det øker risikoen for å måtte få drypp ganske mye, det kan stoppe opp en fødsel, og det har en viss effekt på barnet, og man kan selv risikere kraftig hodepine som bivirkning. Det virker som mange ikke tenker over dette?

 

Jeg er som sagt helt for bruk av epidural, men ikke helt ukritisk, og jeg finner det trist at noen kan til og med kan strekke det så langt at de som velge rå ikke få epidural er dumme fordi de da indirekte velger å ha det vondt. Det går vel ikke på å velge å ha det vondt akkurat, men kanskje tenke over at det ikke nødvendigvis er helt naturlig og problemfritt med epidural?

[Anonym bruker]

Enig med deg, det er en rekke potensielle farer og bivirkininger ved epidural. Lammelse er en av de, pga risikoen for blødninger i ryggmargen. Jeg får ikke epidural i det hele tatt, siden jeg er bløder, og det dermed øker sjansen for dette dramatisk. Og ved et evt ks, må jeg i narkose, for jeg får heller ikke spinal.

 

Epidural er fint nok det, men man skal være klar over at det ikke bare er positivt alltid.

[Anonym bruker]

Jeg vil helst føde uten annet enn naturlig smertelindring om jeg kan, og det sa jeg før forrige fødsel også. Da jeg var midt inni det og hadde det jævlig vondt ytret jeg ønske om epidural. Jeg fikk lagt inn venflon, men da anestesilegen omsider kom hadde jeg 8 cm åpning, og jordmor mente at det var ingen mening i at jeg skulle få det, for det ville ikke virke i tide uansett. Legen var ikke imot å sette, men etter press fra jordmor ble det valgt å la det være. Jeg kom meg fint gjennom resten av fødselen med varme risposer som smertelindring, og var i ettertid kjempeglad for at epiduralen ble avverget.

Denne gangen kommer jeg til å si fra med en gang at det er godt mulig jeg roper om epidural når jeg har det som vondest, men at da vil jeg at jordmor skal ta en faglig vurdering på hvorvidt jeg trenger det eller ikke, og rådgi utifra det.

Epidural er et fantastisk hjelpemiddel ved lange, anstrengende fødsler, hvor mor trenger effektiv smertelindring for å klare å hente krefter til å presse ut ungen.

Men jeg syns heller ikke det bør brukes ukritisk, og jeg syns det bør ligge en nøye faglig vurdering til grunn, ikke bare et ønske om å slippe unna en overkommelig og forbigående smerte.