Varighet på dagens raserianfall: 1 time og 15 min!!

[Anonym bruker]

Jeg trenger litt meninger her.

 

Jeg hentet datteren min i bhg ca to, og hadde med en venninne når jeg hentet henne. Vi dro til denne venninnen min og lagde mat. Når det var tid for å gå, ba jeg henne gå på do for vi skulle straks i bilen.

 

Hun nektet å gå på do og begynte å vri seg unna meg. Da sa jeg ok, da kan vi bare gå i bilen siden du ikke må på do. Nei da skulle hun på do allikavel. Jeg sa ok, da kan jeg vise deg hvor doen er. Men da skulle hun ikke på do og slik forsatte det samtidig som hun skrek høyere enn høyest.

 

Hun rev av seg klærne og gjemte seg vekk. Jeg måtte til slutt holde henne fast mens jeg kledde på henne, og bære henne ut i bilen. hylte og skrek forsatt og vi hadde "kjempet" i 30 min.

 

Jeg satt henne i bilstolen, hvor hun da spente seg helt banan og ble helt hysterisk. Skrek så hun brakk seg. Kampen i bilen varte i 20 min før jeg klarte å ta på henne bilbeltet.

 

Hun skrek hysterisk hele veien hjem og i ca 20 min etter vi hadde kommet hjem.

 

Jeg klarte å få henne på fanget hvor hun da nesten sovnet i armene mine. Plutselig "våkner" hun og til og prater med en blid stemme.

 

I raserianfall svartnet hun helt, og sa nei til alt og ville det motsatte enn det jeg sa. Hun ga også en helt ekstrem fysisk kamp for å slippe unna.

 

Hun har hatt slike raserianfall tidligere, men da har det gitt seg innen en halvtime. Og hun har aldri blitt så hysterisk heller. Hun skrek og vridde seg som om noen prøvde å drepe henne. Kan ikke skjønne hvorfor hun blir sånn.

 

Noen som har tips, råd eller bare noen gode ord som gir meg håp om at det roer seg snart?

[Anonym bruker]

Hvor gammel er hun?

[Anonym bruker]

Om dette er daglig, så anbefaler jeg deg å søke hjelp til å takle dette.

 

Hør med helsestasjon eller barnevern om et kurs som heter "De utrolige årene"(Carolyn Webster-Stratton). Ellers er det en bok ved samme navn.

 

Jeg har gått kurset pga raserianfall hos yngste. Hun var vel 3-4 år den gangen. Det hjalp, og vi ble kvitt den ekle og slitsomme uvanen

[Anonym bruker]

Hun er straks 3 år forresten.

[Anonym bruker]

Eldste her har vært veldig sint og trassete og kunne i verste fall holde det gående i 2 timer. Hun begynte med dette før hun var 2 år og holdt på slik til hun var ca. 4,5. Etter det og frem til nå ved 6 år trasser hun fortsatt, men sjeldnere og sjeldnere.

 

Fikk ett anfall i butikken i dag, men det varte bare i 15 min.

[Anonym bruker]

Hvorfor i all verden kjempet du med henne i 30 minutter? Skal du på do? Nei? Da gikk vi NÅ. Kle på ungen og bær henne ut. Så må hun da gjerne hyle. Hold henne fast slik at hun ikke får skadet seg selv eller andre, snakk rolig. Det går over.

 

Her i huset var det slik et års tid, nå skjer det aldri.

[Anonym bruker]

Fordi jeg ikke klarte å få på henne klærne, det tok en halvtime å ta på henne en truse... Så ille var det! Hun er super sterk når hun blir sinna, og jeg klarte rett og slett ikke å holde henne godt nok fast til å få på trusen uten at hun sparket den av eller rev den av. Jeg bare henne ut i bare trusa når jeg først fikk den på.

[Anonym bruker]

Hvorfor skal man holde fast ungene? Vil ikke det bare provosere enda mer?

Anbefaler Kari Pape... hun har et godt syn på dette.

[Anonym bruker]

Og til Hi jeg føler med deg. vet hvordan du har det. ...

 

[Anonym bruker]

.......og akkurat derfor er det viktig bestandig å ha ei tynn badekåpe liggende lett tilgjengelig

 

Ved neste utbrudd hvor klærne går i veggen, får ungen en sjanse, og så er det på med badekåpe og rett i bila.

 

Etter et par slike runder her rundt fire år, så ble det brått slutt på det tullet

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært hjemme så hadde jeg ikke nølt, hadde tatt et håndkle rundt henne da og gått. Men det var ekstra vanskelig siden vi ikke var hjemme, og vi reiste til hun venninnen min rett etter bhg og da hadde jeg selvfølgelig ikke med slike ting...

 

Jeg skjønner bare ikke hvordan jeg skal klare å holde hodet kaldt og la meg bli påvirket av skrikingen hennes når det så ekstremt og holder på så lenge.

 

Når jeg skulle putte henne i bilen, ble hun jo så hysterisk og voldsom at hun klarte å klatre halvveis opp på taket på bilen. Klarte nesten ikke holde henne igjen.

 

Skal ringe helsesøster i morgen, for både jeg og mannen min føler nå at vi trenger veiledning til å takle disse anfallene hennes.

Jeg tipper at i dag ble hun litt "provosert" av meg, siden jeg ikke ignorerte henne under raserianfallet, men forsatte å forsøke å kle på henne og feste hun i bilen.. Men jeg kunne jo heller ikke la vær å gjøre det jeg sa vi skulle, nemlig å gå i bilen så vi kunne kjøre hjem..

 

Tror dere det finnes veiledere som kan komme hjem og "guide" oss under raserianfallene slik at vi da får beskjed om hva vi eventuelt gjør feil osv? For jeg husker sjeldent etterpå alt som har blitt sagt og gjort når hun oppfører seg slik..

 

HI

[Anonym bruker]

For å hindre at ungene skader seg selv og andre, samtidig som man rammer dem inn og gir trygghet. Helt i tråd med ekspertisens anbefalinger. Tryggheten er essensiell, unger i raserianfall har mistet kontrollen på følelsene sine og skal ikke overlates til seg selv. De trenger hjelp til å sortere dem og hjelp til å roe seg ned.

[Anonym bruker]

Jeg har dessverre ingen råd akkurat nå, men jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg har et barn som har hatt slike anfall i ca 6 år nå, fra h*n var omtrent 2 år gammel. Det er virkelig grusomt mens det står på, og egentlig nesten like ille etterpå. Barnet "våkner" og er strålende glad som om ingenting har skjedd, mens man selv sitter igjen helt pumpa for energi og lurer på hva i h*lvete som skjedde.

[Anonym bruker]

Du skal ikke lære mens anfallet er. Du skal lære, slik at du vet hva du skal gjøre når det kommer. Og det skjer når anfallet ikke er der, og ei heller ungen. Det er DU som skal lære å håndtere ungen. Ungen skal lære av deg.

 

PMT-O og "De utrolige årene" er begge kurs du kan ha nytte av. Problemet her ligger i all hovedsak hos deg, og dine reaksjoner. Fordi dine reaksjoner får andre til å reagere. Og å forvente at et barn skal ha mer fornuft enn en voksen, er altså litt for mye forlangt. Barnet reagerer automatisk, noe du enda også gjør. Du legger opp til det selv, tro det eller ei. Nettopp fordi du er den voksne.

 

Det er utrolig effektfullt å lære mer om dette, for en kan til og med få voksne mennesker til å følge det en vil om en bare vet hvordan

 

Det første du skal gjøre, er å telle til ti og roe DEG SELV ned. Før du begynner med barnet. Holde fast er liksom en trygg trigger i å gjøre sinneanfall verre. Forstår situasjonen, men...... Ikke skyld på at dere var hos andre. Du skal takle alt likt, samme hvor dere er.

[Anonym bruker]

Vår ellers så rolige og harmoniske 3-åring klarte faktisk å kaste opp fordi hun ble så sint. Da ble hun faktisk litt redd selv.

 

Vi prøver å bare holde og roe og snakke med henne om at det er lov å bli sint og å være uenig, men at det er bedre at hun sier hva det er, så kan vi kanskje gjøre noe med det. Får klar beskjed om at det er mye hun kan bestemme (med eksempler), men ikke alt.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg skylder ikke på at jeg var hos andre, jeg sier at jeg ikke bare kunne ta et håndkle eller en morgenkåpe siden jeg ikke hadde det med der jeg var. Derfor tok jeg kampen med å ta på trusen.

 

Ellers er jeg enig i det du sier, at problemet ligger hos meg og hvordan jeg takler henne før raserianfallet begynner for fullt. Det er derfor jeg ønsker at noen skal gjerne se hvordan jeg er med henne slik at kansje den personen kan si om jeg gjorde noe som trigget det og hvordan jeg da kan gjøre det må en måte som ikke resulterer i et raserianfall fra en annen verden.

 

Jeg er fullt klar over at jeg nok trigget henne enda mer ved å holde henne fast både når jeg kledde på henne og når jeg festet henne i bilen, men jeg hadde allerede sagt at vi skulle hjem, og jeg rikker meg ikke når jeg først har sagt noe.

 

Til vanlig får hun raserianfall over andre ting, gjerne fordi hun sier hun vil ha melk, også får hun melk, men så var det plutselig ikke det hun ville ha likevel, og da blir hun hysterisk. Men dette er første gangen det har skjedd når vi skal noe, dermed ble hele situasjonen litt ukjent for meg og jeg ble i ettertid usikker på om jeg bare skulle latt henne rase fra seg før vi gikk i bilen. Jeg tror at hun egentlig ikke hadde lyst å gå derfra, og at det var grunnen til at hun ble sint, men så eskalerte det når jeg da bare ga henne en sjanse til å gå på do.

 

Jeg skal høre med helsesøster i morgen om slike kurs, får håpe slikt her tilgjengelig her jeg bor.

 

HI

[Anonym bruker]

Det er akkurat slik jeg følte det! At hun plutselig "våknet". Selv var jeg helt utslitt, men hun var i strålende humør og spiste godt med middag når den kom på bordet, akkurat som om ingenting hadde skjedd.

 

HI