Lenge siden jeg hadde kjæreste, og nå syns jeg det begynner å bli litt mye her(sånn tidsbruk på kjæresterier)

[Anonym bruker]

Jeg er vant til å være alene, og å gjøre som jeg lyster når jeg vil. Slik har det vært i mange år. Derfor er det kanskje litt vanskelig å være kjæreste hele tiden nå sånn i starten?

 

Er det vanlig å bruke omtrent all fritid sammen i starten? Trenger en ikke litt pause av og til? Eller er jeg bare rar?

[Anonym bruker]

Er veldig vannlig å ville være helt oppå hverandre i starten.

Var ikke før jeg flyttet sammen med samboern at det ble godt å være litt fra hverandre her.

Skjønner godt at det kan bli slittsomt å altid skulle være med et annet meneske. Hvis du er vant til å være mer fri. Vil anbefale deg å arangere noe med veninner eller noe hvis du har behov for tid borte fra din partner. H*n vil nok skjønne jentekvelder og kontakt med gamle venner mens det at du bare ønsker en alene kveld med tven kan være vannskelig å forstå. Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg liker jo å være med han, men det blir liksom litt mye mentalt å forholde seg til andre voksne hele tiden. Jeg er vant til å ha alenetid helt for meg selv(og trenger dette. Har gjort det hele mitt liv, egentlig), og føler vel kanskje litt på dette med å underholde/holde med selskap? Jeg vet ikke helt hva det er, men tenker det ligger mye der.

 

Og så har det gått litt fort i svingene her Det medvirker nok også. Jeg blir sliten på en måte.

 

Jo, det er nok dessverre date med TV og data som lokker. Mine vanlige kveldsrutiner.

 

HI