Erfaringer med antidepressiva? Vil dere dele dem med meg?

[Anonym bruker]

Jeg har havnet i en ekstremt vanskelig situasjon, og ser ikke helt for meg hvordan jeg skal klare å takle livet mitt i tiden som kommer. Jeg har tenkt på å be om antidepressiva, men jeg er skeptisk, ettersom jeg har sett personer i nær omgangskrets oppleve mye bivirkning og lite effekt.

 

Vil dere dele deres erfaringer med meg? Merker, bivirkninger og hvordan det egentlig fungerer? Er veldig klar over at det ikke er snakk om "lykkepiller".

[Anonym bruker]

Jeg slet mye med panikkangst, og fikk Cipralex etter en stund. Var som deg skeptisk, men de har iallefall hjulpet meg mye.

Tok vel ca en måned før jeg begynte å merke noe virkning, i mellomtiden var det mest bivirkninger.

Veldig lav puls, arytmier, kvalme, hodepine, tretthet. Har brukt de i et halvt år nå, og har ingen av bivirkningene lenger.

Har heller ikke panikkanfall så ofte lengre, og om de først kommer så varer de bare i noen minutter i forhold til en time eller to før.

Har ikke merket noe til labert humør, har like mange oppturer og nedturer nå som før jeg begynte, det eneste er at panikkangsten ikke er der mer =)

Jeg bruker 10mg.

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg gikk på cipralex for 6 år siden, startet med 10 mg, g økte ytterligere 15 og 20 mg iløpet av 6 månder, da det ikke ble noen virkning. Jeg opplevde å sove 14-16 timer i strekk, i noe som minner mer om narkose, enn vanlig søvn, jeg var utslått. Når jeg gikk på 20 mg endte det med selvmords tanker, og jeg var nær ved å lykkes med selvmordet.

Legen mente jeg hadde "motstoff" for dette, og satte meg for ca 4 år siden på Paroxetin 15 mg, og mente dette ville være tryggere for meg, og gi rett virkning. Nok en gang var jeg i en værre tilstand enn "normal deprisjon", og sov mye, mistet matlysten, mistet lysten til det meste egentlig, og pådro meg en angst, turte ikke en gang å gå utenfor min egen dør.

Legen kom på hjemmebesøk, og tilbydde meg å teste ut mirtazepin 10 mg. Jeg ga et blankt nei, og ba om henvendelse til psykolog. Jeg var lei av å bli "dopet" på piller som gjorde vondt verre. Gikk hos psykolog i 3 år, og kan si det gjorde godt! Fikk pratet ut med noen som ikke kjente meg, og som ikke ville dømme meg for mine tanker! Føtes som om jeg kom til himmelriket.

Etter 1 år turte jeg enderlig å være ute i det ofentlige igjen, etter 2 år følte jeg at deprisjonene mistet taket i meg, og jeg var på ny den persjonen jeg var før helvetet mitt startet.

I ettertid kunne psykologen min fortelle meg at studier viser til at 15-20% av de som tar antideprisive medesiner, opplever selvmordstanker, og 5% faktisk utfører selvmordet.

Etter mine erfaringer, anbefaler jeg alle som spør om slikt, om å velge psykolog først, prøv heller å prat deg gjennom det du går gjennom, enn å prøve midler som kan føre til enda værre hendelser enn det du sitter med i dag.