Gå til innhold

Er jeg for streng? Eller er dette helt greie regler?


Anbefalte innlegg

Barnet vårt på 6 år har noen regler som vi egentlig tenker at er helt kurante. Her er noen av dem:

 

- Si fra hvor h*n går, selv om det bare er inn til naboen

- Ikke sykle over veien som går gjennom byggefeltet alene (middels traffikert)

- Bruk innestemme og utestemme

- Spør om å få i stede for å si "jeg vil, jeg skal, jeg må" når h*n vil ha noe

- Alminnelig bordskikk (ikke smatt, spis med munnen lukket, osv)

 

Og så er det andre enkle og "vanlige" regler.

Hvis disse reglene blir brutt så blir det ikke barneTV, ikke utelek på 2-3 dager hvis det har vært mye på kort tid, eller vi gjør ikke ting som vi har lovet på en viss tid.

 

Er dette for strengt?

Når h*n har besøk av andre og jeg minner dem på disse reglene, så blir h*n fort sur, og sier at det får alle andre lov til, og det bare er vi som er dumme.

 

Er vi for strenge eller er dette helt greie regler?

Noen tips til hvordan vi kan motivere til å få h*n til å følge disse reglene selv om det er besøk uten syting og klaging i så fall?

Fortsetter under...

Reglene er greie, er et minimum av hva man burde kunne forvente av en seksåring. Men jeg synes at å straffe med å ta bort utelek blir litt feil, spesielt når det er over flere dager.

 

Det er veldig sunnt for barn å leke ute, og du ønsker deg ikke en unge som vokser opp foran tv eller pc. Så hvis jeg var deg, ville jeg finne på en annen straff.

Synes det er fine regler. Har sånn selv, men de er ikke så flinke til å følge det opp. Må minner de på hver gang.

 

Har dessverre ikke noe spesielle tips og kommer med. Da jeg sliter litt selv, men har jo hørt om klistremerker som belønning etc.

 

Eller setter opp tavler der man krysser av hverdag når barnet har vært flink. Og når uka er over, så kan man gir barna en form for belønning at man f.eks drar på utflukter eller at de får en leke.

 

Har veldig dårlig råd fortiden, så ting eller utflukter er vanskelig og følger opp.

Jeg har vel ikke akkurat sagt at det blir straff for å smatte, men det var jo min feil at det ikke kom frem.

Straff blir gitt for de litt større tingene, men vi gir beskjed og minner om reglene ved bordet :- )

HI

Annonse

Nei! Jeg synes ikke dere er for strenge. Det der er helt grunnleggende regler synes jeg, og vi praktiserer dem alle på vår eldste som blir 5.

Han får heller ikke gå rundt i huset å spise.

 

Vi har ikke så strenge konsekvenser, fungerer de for dere?

Jeg vet ikke om jeg er "tøff" nok til å holde på 2-3 dager uten utelek.

 

Foreløpig er konsekvensen at han må gå på rommet i liten stund.

Ikke alltid like effektivt, men nok til at han vet at det er en konsekvens han ikke alltid er like fornøyd med å gjennomføre.

Synes synd på foreldre og barn der utelek fratas i flere dager som straff. Det er fra før i mange familier et tiltak å få barnet til å leke ute. Hvis det blir brukt som straff, gidder ungen etterhvert ikke leke ute i det hele tatt, men heller sitte foran PC og TV dagen lang, bli overvektig og usosial. Ellers helt greie regler.

Ok, helt greit, jeg tar til meg det dere sier.

Så en periode inne vil fungere bedre tenker dere? Det er helt greit for meg.

Det har fungert en stund, men av og til så blir det totalt kaos og surskap og greier.

 

HI

Meg ovenfor igjen her..

 

Hadde ikke klart å ta bort uteleken når jeg tenker etter, fordi da kan det lett koke over for han dersom han har mye energi og da går det over i negativ oppførsel. Og da er det jo en ond sirkel igang.

 

Bruker mye ord, forklarer hvorfor han må på rommet. Prøver å få han tilå se hvordan oppførselen påvirker andre og han selv. Sier dette på en enkel og forståelig måte. Samtidig som jeg forklarer at konsenvensen er at han må sitte på rommet så og så lenge.

 

Nå må jeg si at han generelt er en supersnill gutt, men med mye energi og grensetestende oppførsel til tider. Han må ikke på rommet for å sitte urolig ved matbordet feks, eller spørre om noe i en frekk tone.Da korrigerer vi han.

 

Men kommer det stygge ord, skriker han inne gang på gang uten å høre på beskjed (dette med innestemme er vi strenge på!) feks, så må han i time-out:)

Blir minnet om de reglene som gjaldt for meg selv da jeg var i den alderen. Det er jo noen år siden, da, men jeg kom nå ut som menneske på den andre siden av det.... og uten varig mèn....

 

-Si fra hvor du går og når du kommer hjem igjen

-Du skal være hjemme til middag (ca. klokken 17.00) hvis ingenting annet er avtalt på forhånd

-Ved bordet spiser vi med kniv og gaffel, ingen albuer på bordet, ingen vifting med bena. Ingen kniver i munnen.

-Vi forsyner oss selv, og spiser opp det vi har lagt på tallerkenen, med mindre det er avtalt at det er noe vi skal smake på og får lov å la ligge hvis vi ikke liker.

-Leggetiden er fast (skiftet litt med alderen, men var FAST)

-Innestemme var den gang en selvfølge. Overtredelser av det ble mottatt med intet mindre enn forferdelse.

-Man banner ikke og er ikke oppkjeftig mot voksne.

-Man slåss ikke med de små, søte lekekameratene. I begrepet inngår alt fra fysisk kontakt, spytting til stygge ord.

-Dører låses IKKE

-Når vi går på veien, så er det på venstre side. Og vi kikker oss godt til høyre og venstre før vi går over, og regner ikke med at bilene stopper.

-sykkelaldersgrensen hjemme var 10 år, og da var mine foreldre snille. For de fleste var grensen 12.

-Godteri kun på lørdager og da i begrenset omfang. Ofte var det godteri som besteforeldre/tanter og onkler hadde kommet med på "feil dag" og som derfor ble lagt i skapet.

 

Straffereaksjonene spente fra dask på baken ved alvorlige overtredelser til å måtte gå fra bordet uten mat om man overtrådte noen av bordskikkreglene. Men egentlig kan jeg ikke huske å ha blitt straffet så mange ganger. Det holdt som regel med en påminnelse... Vi var vant til å innrette oss etter regelverket.

Uff! Nå fikk jeg vondt inni meg. Jeg synes det blir helt feil med så mange regler, jeg. Her hos oss snakker vi sammen og har ingen regler. Vi korrigerer og forklarer hvorfor vi gjør ting, men vi straffer ikke. Vi lever i et fellesskap hvor alle har like mye å si. :)

Tja, det er vel forskjellig fra unge til unge, men jeg husker veldig klart fra barndommen at jeg synes det var greit å forholde seg til tydelige regler: Da vet man hva som gjelder, og man vet også når man bryter dem.

 

Så du skal ikke ha vondt inni deg for MIN skyld i alle fall 10.44.

 

(Hun rett over med barndomsminnene)

Annonse

Å hindre utelek som straff synes jeg er ganske grelt, å være inne 2-3 dager høres rimelig sykt ut. Reglene er helt greie, men avstraflfingen synes jeg ikke står i forhold. Jeg synes de skal merke at vi blir skuiffet og lei oss og av og til også sinte og oppgitt når de ikke klarer å oppføre seg, men å ta fra barnetv og uteasktiviteter synes jeg ikke hører sammen. Dersom dere ikke holder det dere lover, hva lærer det barnet? Man kan heller si at dersom han greier å følge reglene f.eks. en hel uke, skal dere ta han med på kino e.l. For denne typen småting synes jeg det er bedre å belønne god oppførsel enn straffe dårlig. Er det ikke bedre å opmuntre til god oppførsel enn å straffe dårlig, vond sirkel det siste, tror nå jeg.

Dere er ikke strenge (untatt ikke smatte regelen, ikke sikkert han kan kontrollere det)

 

Ellers syns jeg at dere hadde streng straff. Ikke uteleker på 3 dager vis han brytter de reglene du har listet opp her?

Helt normale regler, og noen av tingene er jo en selvfølge.. (sånn som å si hvor man er, og normal høfliget ved bordet osv. )

 

Men syns straffen var litt voldsomme.. 2-3dager uten utelek?! :o Banr trenger å være ute, ikke blitt fra det. Da kan heller staffen være mindre utelek, tidligere inn osv. Ikke så lenge over så mange dager. Tror neppe han gjør så gale ting altså.

 

Null barnetv og sånt er jo helt normale straffer.

Call me crazy, men vi snakker om ting i stedet for at han får straff vi.

 

For eksempel så har han sykla over veien noen ganger. Da sier vi: "Jeg forstår at du gjerne ville sykle over veien siden xxx bor der, men det er veldig viktig at du ikke sykler over den veien alene". "Jeg er redd for at du kan bli påkjørt av en bil og derfor vil jeg at du ALLTID sier fra til en voksen hvis du vil sykle over den veien". Dette gjentar jeg hvis han gjør det igjen, men det har han til dags dato ikke gjort. Han forstår jo at jeg mener alvor!

 

Hvis han bruker utestemme sier vi: "Jeg vil ikke at du snakker så høyt, jeg får helt vondt i ørene mine". Hvis grunnen til at bruker utestemme er fordi han er sinna, så sier vi: "Er du sinna?. Hva var det som skjedde?" Så prøver vi å forstå hvorfor han er så sint og så prater vi om det.

 

Utelek, gå på rommet eller ikke få lov til å se på barne-tv har jo ingenting med det som skjedde å gjøre. Det virker som om dere har de reglene for å slappe av mest mulig selv og hele tiden er ute etter ham, for å se om han bryter reglene. En skikkelig gammeldags oppdragelse! :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...