Hvor vanlig er det at butikkansatte slarver om kundene?

[Anonym bruker]

Klart vi snakker! har jobbet på et antall hagesentre og blomsterforretninger, og der får du mange rare kommentarer. Kunder som vil ha plen som ikke trenger å slås, busker som ikke vokser (og NEI vi får ikke lov å foreslå plast eller grønn asfalt).

 

Hadde en kunde en gang som kjøpte to julestjerner. to-tre dager etter kom han tilbake med dem: De var helt svidd og inntørket. Han ville ha nye. jeg klarte ikke å la være å spørre hva han hadde gjort med dem, og han svarte som den naturligste ting av verden at de selvfølgelig hadde stått oppe på radiatoren.....

 

Syntes der imot det var veldig trist da jeg var liten og min familie hadde veldig dårlig råd og måtte "krite" på Samvirkelaget. Og hele bygda visste det.

 

Syntes også det var litt ufyselig da det kom for en dag at fysioterapeuten min hadde diskutert kroppene til klientene sine på guttetur i byen og nevnte NAVN.(kjæresten min fikk tilfeldigvis overhørt det, fysioterapeuten visste ikke hvem han var)

[Anonym bruker]

Herregud. Du hyler om at de i servicenæringen har taushetsplikt, og det har de altså ikke med mindre arbeidsgiver krever det. Taushetsplikt for frisører er ikke lovpålagt. Du kan derfor ikke påstå at det er det all den tid det ikker normen at taushetsplikt står i arbeidskontraktene.

 

At det ikke er vanlig i din omgangskrets betyr igrunnen lite. Du snakker som om du sitter på fasiten og du tar rett og slett feil.

[Anonym bruker]

Jeg har mange gode historier om forskjellige kunder som klikker mer eller mindre for små bagateller o.l

Jeg forteller disse historiene til andre, men jeg navngir aldri disse personene. Jeg har aldri skrive under på noe taushetspliktavtale, men føler at jeg ikke kan navngi de forskjellige personene uansett..

Har mange ganger lurt på om det er "greit" å fortelle andre personer disse historiene?

[Anonym bruker]

Stort skille mellom bakrommet og i all offentlighet. Klart det skal være lov å le av komiske kunder, og få ut sin frustrasjon over vemmelige kunder. Men synes ikke noe om butikkansatte som må slarve om samtlige kunder, for selv å bli interessant. Ser at det er mye frisørprat her. Har en lett og ledig tone med min faste frisør, og stoler på at jeg ikke blir utlevert til alle og enhver. Men helt greit om hun diskuterer meg på bakrommet

[Anonym bruker]

Jeg jobber selv i en servicebransje, og det hender at jeg snakker med mine kolleger om kunder som har vært svært sinte eller på annen måte utmerket seg, både positivt og negativt. MEN jeg omtaler dem aldri som vanskelige kunder.

 

Får inntrykk av at det er svært få her som tenker over disse folkene som oppfører seg merkelig (det må jo innrømmes) muligens har hatt en ekstraordniært dårlig dag?

 

Hvis man feks har hatt en dag hvor man har fått beskjed om at en slektning er død, og sjefen er en drittsekk osv... Da kan jeg forstå at man kan finne på å miste kontrollen å la sin frustrasjon over verden og livet gå ut over dama i kassa på butikken.

 

Jeg tenker som så at det er bedre at de tar ut slike ting på meg, enn at de drar hjem å denger kona/ektemannen. For å sette det på spissen. Hvis det kan hjelpe dem å være drittsekk mot meg et lite øyeblikk, så stiller jeg meg gjerne til disposisjon. Rett og slett. Og det plager meg ikke nevneverdig, for det er jo tross alt snakk om folk jeg ikke kjenner likevel.

 

Men det er mulig det er bare jeg som tenker sånn...?

[Anonym bruker]

Jeg jobber selv i en servicebransje, og det hender at jeg snakker med mine kolleger om kunder som har vært svært sinte eller på annen måte utmerket seg, både positivt og negativt. MEN jeg omtaler dem aldri som vanskelige kunder.

 

Får inntrykk av at det er svært få her som tenker over disse folkene som oppfører seg merkelig (det må jo innrømmes) muligens har hatt en ekstraordniært dårlig dag?

 

Hvis man feks har hatt en dag hvor man har fått beskjed om at en slektning er død, og sjefen er en drittsekk osv... Da kan jeg forstå at man kan finne på å miste kontrollen å la sin frustrasjon over verden og livet gå ut over dama i kassa på butikken.

 

Jeg tenker som så at det er bedre at de tar ut slike ting på meg, enn at de drar hjem å denger kona/ektemannen. For å sette det på spissen. Hvis det kan hjelpe dem å være drittsekk mot meg et lite øyeblikk, så stiller jeg meg gjerne til disposisjon. Rett og slett. Og det plager meg ikke nevneverdig, for det er jo tross alt snakk om folk jeg ikke kjenner likevel.

 

Men det er mulig det er bare jeg som tenker sånn...?