Gå til innhold

Sist gang du ble sur - hva var grunnen?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Mannen og jeg krangler ustanselig om møblering, og hvordan vi skal gjøre det praktisk best mulig for ankomst av en lillesøster om et par måneder. Jeg synes han er sta og egen, og skal ha alt på sin måte, og jeg blir bare så forbannet!

Gjest Kira 1+1 underveis ♥

Jeg ble sur på mannen min i dag, og grunnen er jeg nesten flau over;)

Han skulle være så snill å dra ut for å handle, fordi jeg fikk så inmari lyst på brødskive med leverpostei. Men tror du ikke at han kom hjem med "feil" type leverpostei.

 

Hormonell og gravid som jeg er, så fikk dette meg nesten til å begynne og gråte... Haha, vi har noen fantastiske mnd foran oss;)

At sekretæren til fastlegen min (alltid minst en halvtime forsinket) sa at de ikke var forsinket og at jeg skulle inn om 2 minutter, og derfor ikke lot meg gå ut for å flytte min feilparkerte bil. Kom jeg inn etter 2 minutter? Nei! Jeg måtte vente 40 minutter, men turde ikke gå ut fordi jeg da ville mistet min tur dersom jeg ikke var der når jeg ble ropt inn. Egentlig min feil i utgangspunktet som for en gangs skyld hadde feilparkert, men søren så surt likevel. Heldigvis fikk jeg ikke bot!

Annonse

Jeg er litt småsur i dag. Vekta driter jeg i, så det er ikke grunnen(selv om BMI viser overvekt)...

 

Jeg har fått meg kjæreste etter mange år alene, og jeg begynner å se at han ikke har vett til å la meg få pauser. Noe jeg trenger etter ørten år som singel. Fint å være med han, men PAUSER! VÆR SÅ SNILL! Han ble skilt i fjor, så han har ikke bodd alene så lenge, og dermed ser han sikkert ikke samme behovet for å være alene slik jeg gjør.

 

Det har vært veldig intenst for meg de siste ukene, med mine og dine barn i en salig smørje. Og nå trenger jeg mine hverdager bare littegrann. Men hinting hjelper ikke helt her.....

 

Ja, jeg skulle nok sagt det til han, men tror jeg sårer han om jeg gjør det, samme hvor fint jeg sier det......

Jeg ble så forbannet at jeg grein da faren min tok en forbikjøring som jeg syntes var farlig og uoversiktelig med datteren min og meg i baksetet. Da kjeftet jeg i 2 timer.. og han får ikke lov til å kjøre med barnet mitt igjen. Han nekter fremdeles på at forbikjøringen var farlig. (men jeg satt rett bak han, og hadde nøyaktig samme oversikten som ham)

Jeg er gravid, og blir sur femten ganger hver dag(blir fort blid igjen da..).. Stakkars mannen min var nok glad da han dro på jobb for en uke siden, og skulle være borte i fire uker.. :)

Verste er at jeg kan liksom ikke styre meg heller, det er som det koker over, og ti sekunder etter må jeg be om unnskyldning.. Heldigvis er han tålmodigheten selv! :)

Annonse

23:15

Det var en unødvendig og utrolig barnslig kommentar!!!

Selv om du kan skjule deg bak en anonymknapp her, så trenger man ikke mobbe/slenge dritt. Hadde du sagt det samme til noen hvis dere stod face to face?

Nei, regner med at du ikke har baller til det!

Sto på kjøkkenet i mange timer for å lage en middag jeg aldri hadde laget før. Er ikke så god på kjøkkenet og gikk med på å lage det som et prøveprosjekt. Var veldig spent på åssen kjøttet ble, da det er vanskelig å få saftig. Så i frykt for at kjøttet skulle bli kjipt, la jeg ekstra innsats i sausen, glasserte potetene og smørdampet grønnsakene. Kjøttet ble selvfølgelig seigt, men alt det andre ble en stor suksess. Men alt det andre var det ingen som kommenterte... Fikk bare høre at det kjøttet hadde nok stekt for lenge... Da ble jeg litt sur, og lei meg faktisk.

23.15 - virkelig en voksen kommentar! Jeg vil nå si det er bedre å være feit enn teit - det kan man tross alt gjøre noe med:-)

 

Jeg ble sist sur for.....ca 10 min siden på min sjarmerende tenåringsgutt som lar hormonene løpe løpsk og lar det gå utover alle som er i nærheten, inkludert lillesøster. Jeg finner meg ikke i at han går rundt som en liten diktator og skal 'bestemme' hva man kan si og ikke!

 

Trøsten er at i morgen kan han være verdens herligste gutt som smiler og ler. Til dere med små barn i trassalder kan se frem til maaaange slags trassutbrudd i maaaange år fremover:-)

Har vært sur og furten gjennom hele dagen.. Har grått til min mor og sagt at jeg snart blir uføretrygdet(!) pga maset hennes. Jeg hjalp til å bære flyttelasset til hennes nye hus, og jammen var ikke det tungt! I tillegg var det første gang jeg var to netter på rad borte fra ettåringen min, så tror jeg fikk en merkelig reaksjonsgreie i tillegg. Har følt meg helt syk hele dagen, svimmel og kvalm...

 

På toppen av det hele presterer min tante å kritisere meg fordi jeg har en god dialog med mennesker rundt omkring som hun selv tydeligvis ikke liker. Er driiitforbanna på henne for mange ting allerede (bl.a. hvordan hun oppfører seg blant mine yngre søskenbarn der eldste er tenåring, ikke akkurat passende oppførsel og tilsnakk). Hun unner ingen lykke fordi livet hennes er skakk kjørt. Så denne var toppen av kransekaka for å si det sånn.

Sist jeg ble sur? Blir sur hver gang jeg blir stående med alt husarbeide alene til tross for at mannen faktisk ER hjemme. Men han foretrekker pcen fremfor vaskemaskin og strykejern.

 

Blir mest sur når han faktisk SIER det. Eller når han sier at han har gjort jobben min når han har plukket ut av oppvaskmaskinen. Eller at han har hjulpet meg når han har lagt inn en vask i vaskemaskinen.

 

HVER GANG blir jeg sur.

 

Ellers er jeg blid og glad..... Tro om han lærer noen gang?

Jo, det skal jeg si deg, var drittsur i går da jeg våknet med symptomer på UVI i går, og hvem var jeg sur på? Jo, meg selv for at jeg ikke gadd å gå på do å tisse etter sex kvelden før, vet jo det skal så forbanna lite til før jeg får det. Så har vært på juice vogna siden og nå ser ting ut til å være ok igjen heldigvis, så i kveld skal jeg ikke glemme å gå på do hvis det blir noe... :-)

Jeg ble sur på mannen min her om dagen. Han er litt sånn at han lever på "idealtid", og tror ganske gjennomført at alt tar mye kortere tid enn han tror, dessuten så "skal han bare..." når vi skal noe.

 

Her i helga skulle vi bort på søndagen. Noen venner av oss har kjøpt ny hytte ikke så langt unna der vi bor, og vi ble invitert dit til lunsj på søndagen. Det var flere andre som skulle dit også, så vi var bedt til kl 12. På lørdagen snakket vi om hvordan vi skulle gjøre det på søndag. Mannen mente at det ville holde lenge med en drøy time til kjøringa. Jeg hadde snakket med noen som var kjent der, og mente at det var lurt å beregne 2 timer, fordi veiene ikke er allverdens gode.

 

Søndagen kom og , selv om jeg hadde fått trumfet gjennom at vi skulle dra klokka 10 og ungene og jeg var klare, så skulle han bare ditt og bare datt først, og ble irritert når jeg maste, for det var jo IKKE nødvendig å kjøre så tidlig.

 

 

Enden på visa var at klokka var 11 før vi fikk dratt, så vi kom ikke fram til hytta til vennene våre før kl. 13. Da hadde det vært deilig lunsj der, men alle var ferdige med å spise og de hadde begynt på et dugnadsarbeide vi også skulle hjelpe til med. Så vi kastet i oss litt mat og måtte høre på resten av dagen at folk hadde veddet om hvorvidt vi kom i tide eller ikke. Da var jeg litt småsur.

Senest i går, da eksmannen og eks-svigerfar ringte meg og foreldrene og truet med rettsak og at eks-svigerfar skulle komme opp å "ta" meg, ang barnefordelingssak. Måtte ringe politiet.. Eller, det kalles vel ikke å bli sur, snarere eitrandes forbanna. Makan til r¤#¤høl..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...