fikk brev fra barnevernet.. hva skjer nå!?

[Anonym bruker]

fikk brev fra barnevernet forrige uke, og skal på møte der nå om et par dager.. hva skjer på møtet? Hvem er med på møtet? og hva skjer videre??

 

Håper noen kan svare, syns dette er fryktelig ekkelt!!

[Anonym bruker]

Det blir dere, altså du og far om dere er sammen da. Så en saksbehandler fra BV. Dere får vite innholdet av bekymringen, evt. at de leser opp den meldingen de har fått. Så prater dere om det, så blir det vurdert om det blir videre undersøkelser eller ikke. Blir det videre undersøkelser så skal de aldri vare i mer enn 3 mnd. Om det ikke er noe veldig alvorlig da. Så blir det henlagt om de ikke finner noe eller dere får tilbud om tiltak som er frivillig.

[Anonym bruker]

Det betyr mest sannsynlig at bv har fått en bekymringsmelding vedr. barnet/barna deres.. Dere kalles inn på møtet, bekymringsmeldingen blir presentert for dere, og dere har en samtale om innholdet i meldingen. Kanskje er dere også bekymret eller kjenner behov for bistand. Husk at bv-tjenesten først og fremst er en hjelpeinstans!

 

Hvis bv har besluttet å starte en undersøkelse på bakgrunn av bekymringseldingen (hvis slik), er dette noe som tar tre måneder (kan utvides til seks måneder i særskilte tilfeller). Dere har ikke mulighet til å motsette dere undersøkelse. Denne vil bestå av samtaler med dere, innhenting av opplysninger fra instanser som har kontakt med barnet/barna deres, som skole, fastlege osv, alt etter hva som er relevant i forhold til meldingen og i forhold til hva som kommer fram i samtalen med dere. Bv-tjenesten vil ofte også ønske å komme på hjemmebesøk, samt å snakke med barna.

 

Håper dette ga noen svar:-)

 

Skjønner at du er urolig, men pust med magen. Dette går nok bra skal du se!

[Anonym bruker]

På møtet så bør du opptre ærlig men ikke si ALT! De bare bruker det mot deg senere. Ikke gå alene på møtet, har du ikke mann så ta med deg mor/far/venninne, advokat om det trengst, bare ikke gå alene. Jeg har vært gjennom dette og vet hvor gjennomsyret barnevernet kan være.

[Anonym bruker]

Jeg og barnefar er ikke sammen.. må vi møte sammen hos barnevernet? Og hva sjekker de på hjemmebesøk? får man beskjed først eller dukker de plutselig opp på døren?

 

Takk for svar jenter, betryggende å høre litt hva som skjer fremover..

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg tipper at dere blir innkalt hver for dere, men det kan vel variere litt fra kommune til kommune hvordan de gjør det.

 

Når det gjelder hjemmebesøk vil dere som hovedregel få beskjed før de kommer, både for å påse at dere er hjemme, men også for å ikke gjøre undersøkelsen mer belastende enn formålet tilsier. Det skal begrunnes ganske strengt hvis man ser behov for uanmeldte hjemmebesøk.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Om dere ikke er sammen blir dere innkalt på hvert deres møte. Om de ønsker å undersøke videre er det ikke sikkert de ber om hjemmebesøk, men om de spør så har du lov til å si nei til dette. Når de er på besøk hjemme hos deg så sjekker de egentlig ikke noe, de sitter å snakker med deg og observerer barnet eller barna i deres hjemmemiljø. De forstår at det er vanskelig å være naturlig i en sånn setting så bare slapp av så godt du kan. Man får selvfølgelig beskjed først ved at de spør, du kan som sagt si nei, og om du synes det er greit avtaler dere tid og dato der det passer. Det er kun ved særskilte tilfeller de kan dukke opp, altså spesielt alvorlige tilfeller.

[Anonym bruker]

Jeg synes dette blir et skremmeinnlegg. På første møte ville jeg dratt alene for å høre hva det dreier seg om. BV er stort sett profesjonelle og de er også mennesker. Hør hva det dreier seg om først, kanskje det finnes het naturlige forklare\inger på alt. Ikke still deg på bakbeina men prøv å være så nøytral du kan, det er lov å vise at du er engstelig og at det skremmer deg, det forstår de og tar hensyn til.

[Anonym bruker]

siden d er anonym her så spør jeg, har du noen følele på hvorfor du er innkalt?

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Ja, jeg vet hvorfor jeg er innkalt uten at jeg føler veldig behov for å gå i detaljer på det.. men det er ikke meg i hovedsak de skal undersøke, det er barnets psykiske helse generelt og når hun er med far (mest når hun er hos far). Men det står at jeg skal møte de og at det sannsynligvis blir hjemmebesøk.

 

HI

[Anonym bruker]

det er bra da, da kan du på en måte slappe av og ikke grue deg til HVORFOR.

 

Tror jeg ville irritert meg grønt over hvem som hadde meldt om det gjalt meg.

[Anonym bruker]

Er enig med en høyere oppe her i at man bør ha noen med på møtet. Jeg har vært i gjennom det verste med barnevern, egentlig helt uten grunn. Alt jeg sa ble brukt imot meg, og alt jeg sa ble skrevet ned, så tenk igjennom ordene nøye! Og som sagt, du bør ha en du stoler på med deg. Ikke nødvendigvis advokat (men det ville vært det beste), men gjerne venninne eller en i nær familie (ikke barnefar om det er han saken er mot).

 

Barnevern skal man ikke kødde med, kan utvikle seg raskt til et helvete..

[Anonym bruker]

De kan utvide saken med nye 3 mnd undersøkelser dersom de ser grunn til det.. Det gjorde de på min sak, som likevel ble henlagt etter 6 mnd undersøkelser.. med utfall: Bekymringen har ingen forankering i

virkeligheten.

 

Men har erfart at de ansatte er hyggelige, og flinke til å forstå at dette er ubehagelig for foreldrene. De har en jobb å gjøre, og gjør det på en ydmyk måte.

 

LYKKE TIL