Hjelpetiltak fra Bv.

[Anonym bruker]

Er det slik at noen mottar hjelpetiltak i lengre tid, for eksempel 10 til 15 år, eller er det slik at Bv stort sett bruker det som et springbrett til å gå til sak mot familien etter et par år?

Erfaringer?

[Anonym bruker]

hmmm.. vi har fått hjelpetiltak etter hjelpetiltak, helt til barnevernet ikke har flere tiltak igjen nå. De har rett og slett lagt seg langflate og sier de ikke har mer igjen. Så jeg har deres tillatelse til å kaste den mindreårige tenåringen på gata..... Jeg gjør jo ikke det, men det er faktisk det de har sagt.

 

Jeg ba om hjelp selv, og har gjort det hele tiden. Vi har prøvd alt(barn med bl a ADHD og Tourette's). Og har vært i barnevernets system i over 10 år nå.

 

Jeg sier at når du kunne tenkt deg at de skulle overtatt omsorgen, så gjør de det pinadø ikke! Jeg er sliten, og det vet de. Lønn for dette "hjemmearbeidet" får jeg heller ikke, og jeg kan ikke jobbe uten med noe annet.

[Anonym bruker]

BV forsøker så godt de kan å unngå omsorgsovertakelse da det biologiske prinsippet står ekstremt sterkt i den norske BV loven. De er også pålagt å prøve ut ALLE aktuelle hjelpetiltak før man kan gå til omsorgsovertakelse.

[Anonym bruker]

et springbrett til å gå til sak mot familien etter et par år?

 

20.29 det stemmer ikke

[Anonym bruker]

Hjelpetiltak i seg selv over år kan gjøre omsorgssituasjonen god nok. Det er vel kanskje 1 av 100 saker som går til omsorgsovetakelse.

[Anonym bruker]

20:29 her:

 

Hva er det som ikke stemmer?

 

Omsorgsovertakelse er siste utvei, og alle aktuelle hjelpetiltak skal være prøvd før en evt omsorgsovertakelse. Unntaket er selvfølgleig akuttsaker der barnet kan tas ut av hjemmet umiddelbart, men det er tilhører sjeldenheten. I akuttsaker blir det forresten heller ikke omsorgsovertakelse med en gang men akuttplassering. Det er mulig du blander omsorgsovertakelse med plassering utenfor hjemmet.

 

Jeg er forresten utdannet BV ped.

[Anonym bruker]

Har erfaring fra innsiden av barnevernet. Selvsagt ikke!

Målet er at barnet skal ha det bra!

[Anonym bruker]

Hvordan fungerer det med forebyggende hjelpetiltak?

Hvis det ikke eksisterer noe problem for øyeblikket, men de krever innsyn i hjemmet...

Da begynner de vel ikke med "karusellen" av ulike typer hjelpetiltak siden det ikke eksisterer noe konkret problem å løse?

 

Jeg tenker på hvis de krever å overvåke hjemmet til foreldre som er, eller som de oppfatter som, psykisk syke. I en slik situasjon kan det ikke løse noe problem med konkrete hjelpetiltak, bortsett fra "innsyn i hjemmet".

[Gjest ->>-]

Mange mottar hjelpetiltak i lengre tid, andre i kortere tid. Det er et lite mindretall av tiltakssaker som utvikler seg til saker om omsorgsovertakelse.

[Anonym bruker]

20:29 her igjen:

 

 

Jeg forstår det slik at noen har meldt en familie til barnevernet pga psykisk sykdom hos foreldrene, men at foreldrene per i dag fungerer godt i hverdagen og at barna ikke er skadelidende på grunn av dette, og heller aldri har vært det. Likevel ønsker BV innsyn i hjemmet. Korrekt?

 

Foreldrene vil da sannsynligvis i første omgang ønske en kartleggingssamtale med foreldrene, mulig også hjemmebesøk og en (uformell) samtale med barna, kommer an på hvor gamle barna er.

 

Dersom konklusjonen er at barna ikke er skadelidende for øyeblikket vil det heller ikke bli satt i gang noen hjelpetiltak, men dersom BV konkluderer med at barna f.eks ikke mestrer sosiale sitasjoner, har lite omgang med andre barn osv kan FRIVILLIGE hjelpetiltak som barnehageplass og besøkshjem være aktuelt.

 

Mye avhenger også av hvem som har sendt inn n bekymringsmelding, er det en lege eller en annen behandlingsinstitusjon vil BV ant forhøre seg nærmere med den eller de som har meldt.

 

Har foreldrene en vedvarende psykisk lidelse som kan komme tilbake selvom den er i sjakk for øyeblikket (som f.eks schitzofreni, bipolar lidelse osv, bare nevner de to vanligste) kan BV kontakte foreldrene igjen etter noen mnd, kanskje et halvt år for en oppfølgingssamtale.

 

 

[Anonym bruker]

I vårt tilfelle sa vi nei til hjelpetiltak i første undersøkelse, og de beklaget at de ikke hadde sagt fra om at hjelpetiltakene var frivillige. De skulle sjekke oss opp seks måneder etterpå, som de nå holder på med. Men den nye undersøkelsen har slått ned som en bombe, allerede på det første møtet fortalte de at de hadde bestilt en sakkyndig psykiater til oss... siden vi takket nei til hjelpetiltak.

Selv om vi ikke vil snakke med sakkyndig, kommer hun til å utrede Barnevernets rapporter om oss, og de kommer da til å sitte med en noe ufullstendig utredning.

 

Så det ser ut til at eneste måte vi kan komme oss ut av dette på, er å foreslå et nytt møte om hjelpetiltak. Og da blir vi jo samtidig enda mer "innrullert" i deres system.