helt utrolig opplevelse!! INGEN smertestillende! LETT!

[lykkemammatil2]

Jeg fikk terminen satt til 11.10 da jeg ventet vårt første barn! Ei lita jente! Alt stod klart, fødebagen var pakket og vi gledet oss veldig mye begge to! Spennende å skulle føde for første gang!

Så på alt som handlet om graviditet/fødsel på tv og var veldig spent på hvordan dette skulle forgå...

 

Vel 19.10 våknet jeg tidlig på morgenen av rier! Viste ikke da at det var det det var, men forstod det etter en time da "mensen-smertene" kom og gikk med jevne mellomrom!

HURRA!

Ringte mamma og sa fra at hun muligens måtte komme innom etter jobb og hente hunden vår som skulle være hos henne...

 

Dagen gikk..smertene kom og gikk også! Var ikke SKIKKELIG vondt, bare litt sånn"plagsomt"vondt. Hang opp klær og så gjennom bagen, ordnet klart alt hunden skulle ha med osv...

Kjørte inn til sykehuset for en sjekk rundt 18.00-tiden, men ble sendt hjem igjen med 4 cm åpning.

 

Snakket med ei god venninne som er jordmor i 23.00-tiden og forklarte at riene kom og gikk, men ikke ble særlig mye mer intense enn de hadde vært tidligere på dagen. Hun anbefalte oss å kjøre inn for å få smertelindring slik at vi fikk sove gjennom natten og være opplagte til fødsel dagen etter. Hun ringte kollegaene sine og tipset dem om at vi kom. Det var helt i orden, for det var rolig på avdelingen.

 

Kom fram til sykehuset litt etter 00.00.

Jordmor sjekket åpningen som var 4,5 cm.

Ble plutselig uvel og måtte på do (nr2) og plutselig kastet jeg opp også... Og med det tror jeg fødselen kom igang for alvor.

JM skjønte dette og spurte om jeg ville sitte i badekar, noe jeg hadde gledet meg veldig til og takket selvfølgelig ja!

 

Da jeg fikk ligge i badekaret i det deilige, varme vannet og slappet veldig av, økte riene veldig i styrke. JM målte hjerterytme og åpning med jevne mellomrom og satt egentlig bare rolig på en krakk bak meg. (ser jeg på bildene, jeg trodde jeg var helt alene på badet)

 

 

Etter 1,5 time var vannet litt kjølig og pressriene satte inn smått om senn. Kroppen min presset mer og mer for hver rie som kom. Samboeren min serverte kald saft og ordnet med kalde kluter som jeg la på panna, DET var godt det!

 

Jeg skulle opp en tur for å bytte ut vannet og bare fordi jeg følte for å stå/sitte.

Av en eller annen merkelig grunn føltes det helt naturlig å sette seg på toalettet, fordi jeg var så våt etter badet at jeg følte at jeg ikke kunne våte ut sengeklærne i senga... (!)

 

JM bøyde seg litt ned for å se på åpningen, hehe... da dro hun i rødsnora slik at barnepleieren kom, og ba henne ordne klart stelleutstyr og slikt.

 

Hun måtte bli litt streng for å få meg til å flytte meg fra do. "Du kan da ikke sitte på do å føde, barnet ditt er her hvert øyeblikk!!!!"

Det hadde jeg ikke trodd!!

 

Endte med at jeg tuslet bort i senga, ble kommandert liggende på siden, med den ene foten i sånn fotholder.

Tror det var 3 pressrier som skulle til før JM fikk fatt i hodet til jenta vår, som hun holdt igjen i åpningen slik at hodet ikke skulle skli inn igjen.

 

Når rien var ferdig sa hun "NÅ! presser du"

jaja tenkte jeg, og presset det jeg var god for og på under ett sekund var hun ute og hun gråt med en gang!! <3 <3 <3 LYKKE!!!

 

3.40 var hun ute! Dvs 2,5 timer etter jeg følte jeg "kom ordentlig igang".

 

Vannet mitt gikk aldri, det gikk samtidig som hun kom ut... det var rart syns jeg!

 

Husker at JM sa "det gikk litt fortere enn jeg trodde" da hun plutselig spratt ut!

 

Nå venter vi nr 2! Og jeg gleder meg til fødsel!!!

[cici83]

så deilig å lese

[Tingeling91]

Herlig!

[peanutts82]

håper jeg får en slik fødsel... så herlig