Gå til innhold

Pappagave =)


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg var dårlig i svangerskapet med nummer to. Det innebar at mannen min måtte stå for nesten alt av oppgaver i huset. Passe på eldste, lage mat, handle, vaske osv osv. Han fortjente virkelig en gave han også, for selv om han ikke hadde ungen i magen gjorde han en stor jobb han også!

Dere som mener pappa ikke fortjener gave, fordi han ikke har vært gravid i 9 mnd +/-

Greit nok, han var ikke gravid. MEN, hvem var det som måtte overleve hormonbomber, hvem er det som har vært der og støttet dere gjennom alle oppturer og nedturer. Og tro det eller ei, vordene fedre har MYE på gang under svangerskapet de også, tankene deres innstiller seg til farsrollen, de er alltid redd for mor og barn. Osv... Kunne skrevet i det uendelige her tror jeg.

Jeg ser meg selv som heldig som har hatt samboeren min med meg gjennom 8,5 tøffe månder, og nå er det en ny runde med det, jeg er sur og grinete mot han, blir lett sint på han, "sparker" han ut av senga midt på natta fordi jeg MÅ ha statoil boller og jordebærmelk.. Hadde vi byttet roller, tror jeg jeg hadde flyttet ifra hormontrollet av ei gravid kjærring ;)

 

Nei, han fikk pappagave sist, og skal få det denne gangen også!

 

Sist fikk han et ala militær smykke med inngravert navn og fødselsdatoen til sønnen vår, nå får han en datter, og han får en klokke med inngravert navn og fødselsdatoen hennes også :) Han får gavene noe sent, men han får de ;)

Annonse

Vel, jeg kjøpte bollene jeg måtte ha selv, selv om det var midt på natten... Og jeg sparket han ikke ut av sengen... (da bekkenet mitt ikke tålte slike påkjenninger..)

 

Han fortjener sikkert å bli gjort stas på han også, men ikke i forbindelse med svangerskap og fødsel.. så lite likestilt er jeg, at jeg er av den oppfatning at kvinnen er gravid, og kvinnen må føde... (mannen orket ikke være med på fødsel, så han ventet i kantinen...)

 

Han kan bli gjort stas på i andre forbindelser, og jeg er veldig glad i han.. men dette har faktsisk slitt mest på meg, og min kropp.... At far må instille seg på å bli far.. og er redd for mor i disse mnd.. vel, det skulle bare mangle.. mor må tross alt det hun også..og passe på alt hun får i seg og ikke.. av alle slag... nei i dette tilfelle så er det mor som fortjener ros.. enkelt som det. (eller ingen av partene)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...