Sprinkelseng er ut, samsoving er in!

[kosestund]

Min erfaring med samsoving er så gode at jeg unner alle andre å oppleve det samme. Det finnes ikke noe bedre og mer naturlig enn å sove sammen med barnet ditt. Man får en sterk tilknytning og et trygt og glad barn. Ved nærkontakt får man utskilling av hormonet oksytocin, tilknytningshormonet. Dette hormonet er et fantastisk! Utskilles også ved forelskelse og amming.

 

Skrikekur har jeg vært helt imot hele tiden. Det har vært slitsomt å forklare den tidligere generasjonen at skrikekur ikke er bra for barnet, og at samsoving er det eneste rette. Jeg er veldig glad for at jeg sto imot presset nå som ungene er blitt større og jeg ser at ungene gradvis har mindre behov for foreldrene når de skal sove. En helt naturlig prosess på barnas premisser, når de selv er klare for det, og trygge nok til å sovne selv.

 

Samsoving er en veldig effektiv måte å få barnet til å sove på. Skrikekur er ikke bare skriking i to-tre kvelder. Skrikekuren må gjentas med jevne mellomrom. Jeg får vondt i hjertet bare av tanken. Nei, lytt til hjertet deres og instinktet jenter!

 

Bæring gir samme effekt.

[Gjest]

Har aldri samsovet, lille sov i sprinkelsengen sin fra dag en. Har aldri skreket seg i søvn, eller brukt skrikekurer på han. Han er i dag 3,5 år, er verdens tryggeste, gladeste og snilleste gutt. Og er utrolig lett å legge, sovner på ett blunk.

Jeg kunne ikke og kan fortsatt ikke ha barn i sengen når jeg skal sove, da ligger jeg lysvåken, så har vært konsekvent på å ha ham i egen seng, da sover alle igrunn veldig godt.

[Stellaborealis]

Det er jo fint at dette fungerte for deg HI, men for oss resulterte amming i søvn(så det andre innlegget ditt også) og samsoving i dårlig søvnkvalitet hos foreldre og barn. De har sovnet/sover helt fint på egenhånd og er såvidt vi og andre omsorgspersoner kan se svært lykkelige og harmoniske barn likevel.

 

Før du kommer med bastante sannheter burde du tenke at det som fungerer for deg ikke nødvendigvis gjør det for andre. Bare et vennlig råd for å utvide horisonten.

[kosestund]

Så fint for deg Det viktigste er jo at man ikke bruker skrikekur.. Får man ikke sove selv så må man jo bare gjøre det beste ut av det. Noen er vanskelig å få til å sove alene, andre ikke. Er det vanskelig så ser jeg ingen grunn til å tvinge seg til å bruke sprinkelseng. Kos er det i massevis! Et tips er å sette en enkeltseng inntil dobbeltsenga. Når barnet sovner så er det bare å snu seg rundt, og det blir lettere å sovne selv.

[lille sprelle]

Alle må vel få finne hva som passer best for seg. Barnet vårt (prematur) fikk ikke sove om vi sov i samme seng. I starten var det upraktisk og hadde vært enklere å ha henne nær oss, men etterhvert ble jeg glad for det. Veldig greit at hun var vant til å sove i egen seng når hun ble større.

 

Bæring er også bra, men der også - alt med måte

 

Forskning viser at alles søvn blir bedre om man sover i sin egen seng.

 

 

[kosestund]

Det var bevisst at jeg brukte bastante formuleringer fordi det får fram poenget bedre og åpner øynene for saken. Min erfaring er at samsoving, bæring, amming i søvn og å bruke puppen som smokk er områder som mange uttalte seg om at jeg ikke måtte gjøre. Jeg valgte derfor denne vinklingen for å få fram budskapet bedre og kanskje få flere til å tørre å gå den veien.. Jeg er fullt klar over at det som fungerte for meg ikke nødvendigvis fungerer for andre. Det er vel ingen som tror noe annet? Jeg tror ikke mitt innlegg fører til at noen tror det heller, hvis det er det du er redd for stellaborealis.. Kun gode hensikter med innlegget. Er vant til å måtte diskutere dette med folk. En stund siden jeg har vært her nå. Jeg tenkte at flere har sikkert fått øynene opp for saken, men det er kanskje fortsatt ingen som tør eller orker å ta diskusjonen..

[kosestund]

Ja, som vi alle er enige om, må man finne ut selv hva som passer for seg. Premature blir vant med å sove alene når de er på sykehuset. De får sukkervann når de skriker etter mamman sin. Det blir ikke barnet trygt av. Når de blir større sover de hele natten uten å våkne, og trenger ikke hjelp av foreldrene til å sovne. Det går gradvis over av seg selv. Det samme gjelder bæring. Det går over av seg selv. Barnet vil etterhvert gå selv, men trenger det tryggheten av mamma så ikke vær redd for å bære det. Jeg mener "alt med måte" er en vinkling som fører til at man prøver å begrense det, noe jeg mener ikke er nødvendig. La barnet få den tryggheten det trenger.

 

Ja, forskning viser at alle sover bedre om man sover i egen seng. Forskning viser også at skrikekur ikke er bra for barnet. Jeg fant en løsning som fungerte for oss, og som gjorde at vi sov bedre. Vi satte en enkelt seng inntil dobbeltsenga. Det førte til at vi forstyrret hverandre minimalt og jeg var knapt våken når jeg ammet om natta. Etterhvert som han våknet sjeldnere ble han flyttet på eget rom, i egen seng, men jeg lå der til han sovnet. Nå trenger jeg ikke ligge der lenger, og jeg er så glad for at jeg gjorde det slik jeg har gjort

[Lemonia]

Alle må finne det som fungerer for dem, og ikke minst er barn forskjellige, så det som fungerer for en fungerer ikke for andre.

Lytt til instinktet? Vel, mitt instinkt sier at skal jeg fungerer normalt om dagen trenger jeg søvn og det får jeg ikke med samsoving. Vi har ikke samsovet med noen av våre barn, de har blitt lagt i egen seng fra dag 1. Skrikekurer har vi heller aldri benyttet oss av og vi har til dags dato aldri hatt en eneste våkenatt. De er begge trygge og rolige barn som sover godt i sine egne senger. De får den nærkontakten de trenger gjennom dagen.

[kosestund]

Ja, jeg er helt enig med deg Lemonia. Har ikke sagt noe annet. Du har hatt enkle barn, men ikke alle er like heldig Du trenger ikke føle deg truffet over innlegget mitt bare gled deg over at du fant en løsning som passet deg. Kanskje mitt innlegg hjelper noen til å prøve min løsning, og kanskje fungerer det best for dem. Det er derfor jeg skriver dette. De som jeg skjønner føler seg truffet er de som bruker skrikekur. Det håper jeg også at jeg kan påvirke noen til å slutte med.

[Libido-]

Premature blir vant med å sove alene og sukkervann? Er det noen plass de er ekstremt nøye på kroppskontakt og bæring, så er det vel på neo!

Den setningen synes jeg du skal trekke tilbake, den samsvarer ikke det fnugg med min opplevelse der.

[kosestund]

Så fint at du har opplevd at de har mye kroppskontakt med premature! Det blir jeg veldig glad for å se Jeg trekker ikke tilbake den setningen selv om den ikke samsvarer det fnugg med din opplevelse Libido. Jeg har min oppfattelse og du har din. Du kan ikke kreve at alle andre som ikke deler din opplevelse skal tie. Vi har ytringsfrihet her i landet! )

[Libido-]

Ja da regner jeg med du har vært innlagt på neo selv?

[Stellaborealis]

"De som jeg skjønner føler seg truffet er de som bruker skrikekur...."- Hjelpes meg, ja da har du fått satt alle som er uenige med deg i bås. Jeg er ikke uenig i det du skriver i det hele tatt, jeg bare synes du formulerer deg bastant og dårlig og på en måte jeg tror du irriterer flere enn når fram til dem.

Du skrev at det var en stund siden du hadde vært her inne, vel jeg er her jevnlig og det er svært sjelden jeg ser noen skrive at man ikke bør amme i søvn eller samsove. Tvert imot er veldig mange av damene her inne svært åpne for alle slags løsninger samtidig som de er forståelsesfulle.

Jeg fant inlegget ditt bastant og lite opplysende og tenkte du skrev dette for å starte en diskusjon. Ja, da bet jeg på kroken;P Det eneste problemet er at jeg ikke er uenig med deg, jeg synes bare innlegget ditt var lite revolusjonerende.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Tja, jeg vet nå ikke jeg. Etter fire veldig ulike barn med veldig ulike behov, så synes jeg nå virkelig det viktigste er å se an barnet og familielivet generelt. Noen ganger må en gjerne ty til milde skrikekurer. Med milde mener jeg at man er med barnet hele tiden, men at det må være i sin egen seng. Jeg har både samsovet med babyer som har hatt behov for det (deler av natten i det minste), og brukt sprinkelseng. Alt ettersom behov.

 

Noen ganger må flere behov stilles opp mot hverandre også. Jeg lurer noen ganger selv på hva som er det viktigste, men kanskje du som er ekspert kan svare?

 

Alternativ 1:

1-2 åringen får samsove det meste av natten, slik hun vil. Mor har aldri klart å sove godt med noen inntil seg i sengen, og sover derfor urolig og lite. I tillegg klarer ikke mor å finne gode liggestillinger, og ender opp med ryggsmerter og må til behandling for dette. Dette fører til en utslitt mamma som orker lite, kjefter lett, gråter lett, ikke orker å bære/løfte på barnet på dagtid pga smerter i ryggen og ikke klarer å følge opp alle barna på en tilfredsstillende måte.

 

Alternativ 2:

1-2 åringen leies inn igjen i sengen når hun kommer tassende. Dette resulterer i illskriking over å ikke få lov til å ligge kliss inntil mamma i mammas seng. Pappa/mamma sitter med 1-2 åringen en stund, eller går litt til og fra, og til slutt sovner 1-2 åringen igjen i egen seng (gjerne etter 20-40 minutter med hyling av og på). Mesteparten av natten får da mamma sove godt, er noenlunde uthvilt, i godt humør, har overskudd til alle barna, er bra i ryggen og takler det meste uten å kjefte.

 

Jeg vet ikke, hva synes du?

[soleia]

Eit alternativ 3 er å tilby barnet ei eiga madrass på foreldresoverommet. Mange erfarerat at det etter kvart vert mindre interessant å komme inn, sjølv om ein ikkje avviser barnet.

Ellers synes eg hovudinlegget var for bastant og unyansert. Det einaste rette for alle barn og foreldre er ikkje samsoving. Eg har eit barn av kvar sort. Har samsove mykje med eldste, men minste babyen søv absolutt best i eiga seng.

[FanteGuri]

Enig med deg i at skrikekur ikke er bra for barna, de blir etter min erfaring urolige og sover dårligere. Mine barn er vant med å ligge i sprinkelseng, men hvis de har våknet om natta og ikke funnet roen i sin egen seng har de fått komme opp i vår seng. Jeg sover ikke like godt, men synes det er bedre med ro og fred om natta enn at det blir skrik og skrål for å få barnet til å sovne igjen i sin egen seng..

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Dette er kjempelurt Soleia, og noe vi gjorde med eldstemann da han var rundt 3 år og slet mye med mareritt. Det fungerte ikke for noen at han lå i vår seng (hverken vi eller han sov da), så vi la en madrass på gulvet til ham i stede. Men vesla er for liten til det enda. Hun er bare så vidt fylt 2 år, og vil ikke forstå forklaringen, og bare krype oppi til oss uansett. Vi har totalt sett hatt ca 7 år med nattevåk nå på de snart 9 årene vi har hatt barn, og jeg tør påstå at vi har prøvd det aller meste som er å prøve ut av metoder for barn som sover urolig (da inkludert råd fra søvnpsykolog og medisinering fra lege).

 

Inntil videre løser vi situasjonen med vesla slik at før kl 04.00 (sånn ca) blir hun leid inn igjen på rommet sitt, noen ganger går det bra, andre ganger hyler hun, og etter det klokkeslettet får hun sove oppi vår seng klistret inntil meg (og da sover som regel ikke jeg så mye lenger den natten). Eneste grunnen til at vi ikke følger henne inn igjen konsekvent hele natten er at etter 4-tiden, så vekker hun brødrene med hyling sin, og da får ikke noen sove igjen. Nå venter vi bare på at hun skal bli litt eldre slik at hun forstår litt mer, og så kan vi kombinere madrass på gulvet metoden med klistremerkesystem (altså belønning dersom hun blir i egen seng hele natten). Kan også legge til at hun deler rom med yngste storebroren på 4 år, så hun er ikke akkurat ensom og forlatt på rommet sitt heller.