Hva gjør man når "besteforeldrene" ikke vil vite av en?

[Anonym bruker]

Et lite hjertesukk fra meg....

 

Det jeg mener med "besteforeldre" er at det er foreldrene til samboeren til min mor.

Jeg har hatt dem i mitt liv i 20 år, alltid kalt dem for farmor og farfar..... Men nå, "farmor" vil ikke hilse på meg, snakke med meg osv... Farfar er en helt annen type(heldigvis)

Mine søsken er deres rettmessige barnebarn om man kan si det sånn.

 

Kan ta et eksempel:

en familiesammenkomst, de skulle reise, "farmor" kom rundt å sa hadet og gav klem til ALLE, men hoppa glatt over meg.... Farfar kom også rundt, alle inkl meg fikk klem.

Dette er ikke første gang, de siste to tre årene har hun oversett meg totalt. Og jeg skjønner ikke hvorfor....mamma skjønner heller ikke hvorfor...og det nytter ikke snakke med dama heller.

Det er rimelig sårt, siden jeg ikke har andre besteforeldre i live.

 

Kanskje litt barnslig å gjøre, men vurderte faktisk å overse henne neste gang de kommer, men det er ikke løsningen, det ser jeg også.

 

Hva er det å gjøre? er det noe å gjøre?

 

dagens hjertesukk fra meg.....

[Anonym bruker]

da går du bort til henne og spørr hvorfor, kanskje er det bare en filleting som har utviklet seg

[Anonym bruker]

Nytter ikke snakke med ho desverre... prøvde å snakke med ho i familiesammenkomsten, men hun vendte det døve øret til gitt....

[Anonym bruker]

hmmmm.. jeg bare tenker.... har du fått barn utenfor ekteskap? Eller ikke fullført utdannelse? Eller noe annet slikt som skjedde da hun begynte med dette?

 

Mye moralsk grums og merkeligheter kan bli en konflikt i den generasjonen, og når du i tillegg ikke er ekte barnebarn, så kan det da være lettere å skvise ut. De er ikke alltid enkle, de i den generasjonen, altså.

 

Jeg vil si at det er ikke deg, men henne det er noe med

[Anonym bruker]

Spør farfaren din hva det er som er i veien.

[Anonym bruker]

Har du spurt stefaren din da? Kanskje han vet hvorfor, han bør ihvertfall kunne snakke med henne og fortelle hvor lei deg du er. Han kan kanskje fortelle henne at du skjønner du har gjort noe hun har reagert på, men at du ikke skjønner hva det er. Om hun forklarer hvorfor kan du kanskje få forklare deg og evt be om unnskyldning.

 

Om hun ikke vil snakke med sønnen sin heller er det jo ikke mye håp...

 

Om det er noen trøst har jeg en sånn pappa, han er altså min biologiske far som jeg har vokst opp meg. Vi hadde ikke kontakt på mange år fordi han avviste meg, møtte han meg snudde han og gikk andre veien. Låste døren om jeg kom på besøk, tok ikke telefonen osv.

Etter mange år kom det frem at det han ikke kunne tilgi en kommentar jeg hadde hatt da han var i økonomiske problemer... Vi har fremdeles veldig liten kontakt, ser han kanskje en gang i året. Jeg velger å tenke at han ikke er helt frisk i hodet og umulig kan ha det godt med seg selv.

[Anonym bruker]

Nei, ingen barn utenfor ekteskap...Men ble plutselig alenemor, siden han jeg var gift med var utro.

 

Men de har "uekte" barnebarn fra før, som de har tatt som sine....

[Anonym bruker]

Nei, har ikke snakka med han om det, klarer desverre ikke slippe han innpå meg på den måten, pga kvalme kommentarer osv...

Men besteforeldrene mine har jeg hatt veldig god kontakt med, vært på ferie(alene også) og har mange koselige minner derfra.

Jeg ser på de som mine besteforeldre, og som sagt så har jeg gjort det i 20 år....

vanskelig det her....

[Anonym bruker]

Det er trist å høre slike historier. Heldigvis er du voksen og har en mulighet og et begrepsapparat til å håndtere dette.

Ikke lett, men fortsett å forholde deg sivilisert i forhold til henne. Da vil det være hun som er den uoppdragne, mens du er den "voksne".

 

Høres ut som om dere er mange i familien og at du har nettverk likevel.

 

Klem