Noen andre som blir litt lei av babylivet..?

[Anonym bruker]

Hjemme m baby på 3.mnd, må innrømme at jeg av og til blir ganske lei.. Selv når hun smiler og er blid kan jeg drømme meg vekk til andre aktiviteter. Prøver å aktivisere så mye jeg kan men det er jo ikke så mye man kan gjøre i denne alderen.. Hun liker ikke å trille og jeg blir derfor mye hjemme med henne, føler meg ganske isolert. Også vanskelig å ta m på besøk, krever mye oppmerksomhet hele tiden. (og jeg gjør så godt jeg kan altså, blir bare frusteret innimellom!) Andre m lignenede følelser/erfaringer?

[Anonym bruker]

Føler det som deg, men nå har jeg sneven av fødselsdepresjon og da. Men, jeg drømmer meg bort til hun blir eldre, alt blir enklere, og jeg kan få tilbake litt av livet mitt, som jeg føler jeg har mistet litt

[Gjest Madolyn]

Helt enig med dere begge; slik føler jeg ofte. Bare drømmen om å få mer enn 3 timer sammenhengende søvn, noe jeg ikke har fått på over 4 måneder. Og å kunne slanke vekk de siste kiloene, uten å være redd for å miste morsmelka To tette er hvertfall uaktuelt, hehehe!!

[Jojo x3]

Jeg også og idag var jeg innom jobb der kollegaene mine hadde planleggingsdag. Kjente litt jobbabstinens, men med så lite søvn hadde det aldri gått bra.

[Nagilimia]

Jepp! Med forrige mann fikk jeg nesten klaus til tider. Ikke så ille nå med en litt enklere baby

 

Tror det er viktig å ta seg en tur ut om ettermiddag feks å bare sitte alene på en kafe lese et ukeblad eller no, ta sol, dra på besøk uten baby 1-2 timer og la pappan være hjemme.

 

Det er intenst å gå hjemme med baby, men man kan prøve å ta seg "litt fri". At man ikke aktiviserer hele tiden tror jeg bare er sunt, her tar storebror mye oppmerksomhet også

[Baby Bliss]

Jeg også hadde den følelsen rundt 3 måneders alder... Er jo ikke kjekt å bare være hjemme hele tiden!!

 

Men det løsnet for meg da gutten vår begynte å le og smile mye mer og jeg kunne ha en helt annen type kontakt med ham... ikke bare pupp pupp pupp!!

 

Nå er han 9 mnd og det er blitt SÅ mye bedre!! Jeg har aldri vært noen baby-person, så jeg syns det er mye kjekkere nå som han kan sitte selv, hvert øyeblikk begynne å krabbe og jeg kan så smått begynne å lære ham ting (som "hvor stor er du", "klappe søte" osv).

 

Poenget mitt er vel at jeg syns det bare blir kjekkere og kjekkere etterhvert som han vokser og savner vel egentlig ikke så voldsomt den baby-baby perioden!!

 

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Ohyes... hadde en periode her da jeg lurte på hva jeg nå hadde rotet meg borti, og angret - selvom hun er verdens beste og nydligste! Skulle ønske jeg hadde ventet et par år, HVIS jeg hadde fått akkurat henne:)

 

Nå har pappaen ferie, 2 uker igjen, og jeg har gått og gruet meg til han er ferdig. Men idag gikk det opp for meg at hun er jo ikke så krevende som hun har vært. Har badet med henne i basseng og om 3 dager begynner vi med grøt, så det går jo sakte men sikkert fremover. Gleeeeeeder meg sånn til hun greier å sitte/krype/gå selv, og ikke minst; fortelle meg alt, så jeg slipper å bruke år og dager på å finne ut hva hun vil og mener, hehe..