Nedtur!

[Anonym bruker]

Her kommer et syteinnleg da..

 

helt siden jeg gikk på ungdomsskolen har jeg forespeilt meg om hvordan jeg vil ha det når jeg fikk barn! ville ha en finfin seng, det har jeg da kjøpt, men sambo ville IKKE ha den.. Ville ha en NY barnevogn til min førstefødte, men sambo tenkte kunn på å spare penger.. jeg ville også kjøpe en ny bilstol, mens sambo ville også der kjøpe brukt.. men jeg har da kjøpt en ny en da.. han har ikke brukt en ENESTE krone på noen ting til lillegutt som kommer. jeg har kjøpt ALT!

 

i tilleg til at termin er om under 3 uker, så holde vi på å flytte.. jeg er gådt i permisjon å venter igrunn bare på at lillegutt skal komme. Vi var å så på huset vi skal flytte inn i, i går, og vi merket fort at bade var litt for lite til vaskemaskin og stellekommode. Så han foreslo at vi tok en stellepute oppå vaskemaskin.. det er i å for seg greit, men var jo langt fra "min drøm"..

 

Jeg syns jeg har føyet meg ganske mye med min STAE å SPARSOMMELIGE samboer igjenna 3 år. har "gitt" opp drømmen jeg hadde som tennåring kan dere si.. er vel kommet så langt nå at jeg egentli driter i hva som skjer med sambo og meg når vi snakker om forhold!

 

I dag var jeg å handla inn sengkler å å div som vi manglet, kom hjem, jeg hadde igrunn en ganske bra dag i sentrum. Han var hjemme i pausen i dag ( han er postbud) så vi satt å snakket litt om hvor vi kunne sette tørketrommeln i det nye huset.

Han vil altså nå sette den oppå vaskemaskin, men da MÅ vi skru ned en del hyller på bade, som igjen vil være kjekt å sette barneting i å såper å div, å da har vi INGEN plass til å stelle på lillegutt.. da snakket han om å kjøpe matrial for å lage en slik en plate som kunne brettes ut fra veggen eller noe.. Jeg ble ganske irritert på han da..

HORMONER!

 

Jeg har prøvd en slik type stellebord før med et lite barn. å det fungerte overhode ikke for meg. kan egentli ikke begrunne hvorfor heller ( noe han krevde at jeg måtte) men når jeg tenker på at bade er ganske lite, jeg skal stelle på lillegutt og skal ha ned dette "brettet", så legge stelleputa oppå, med en hand, da grøsser jeg..! hva om jeg mister lillegutt, eller noe annet skjer?

 

Nei, jeg vil ikke ha den type løsning sier jeg til han, han ble dritfornerma, tok telefon sin, å trampa ut herfra i sinne.. ! jeg var overhoed ikke sur på han før han gikk, men nå er jeg ganske sur på han.. Ikke for forslaget, men for oppførseln han viser ovenfor meg..!

 

de ganger jeg har vært så sur at jeg bare har gådt, er jeg blitt kalt barnslig og umoden.. hva faen er han nå da?

 

sorry for langt innlegg.. men er ganske greit for min del å skrive om slike ting som dette..

 

mange sier også at svangerskapet skal være en slik en fin tid.. ja jøss du! er kjempefint når jeg er på kontroller å UL å slikt.. ALENE. for han skjønner overhode ikke noen ting som skjer med kroppen eller hormoner å div.. er jeg så uheldig at jeg en dag ikke vil være med til familien hans eller noe slik for at jeg er sliten, så er jeg vist lat!

 

blir sint jeg!

 

 

[Anonym bruker]

Uff da, dette høres ikke bare ut som hormoner, men en samboer som kanskje ikke helt forstår hva vi jenter må gjennomgå?!

 

Samboeren min (som er verdens beste) dristet seg å si at det kanskje bare var psykisk, når jeg ikke klarte noe annet enn å ligge å kaste opp. DET var den første og siste gangen han sa det Jeg sladret til moren hannes (på tull) og hun kunne fortelle sønnen sin hvor jævlig det kunne være å gå gravid. Samtidig har jeg tvingt han til å lese artikler fra nett og andre avsnitt fra bøker om hvordan et svangerskap kan være for moren! Han forstår ting litt bedre nå og behandler meg som en prinsesse!

 

I flere bøker står det at barnets far må inkluderes for å kunne forstå. Være med på å høre hjertelyd og dra på ul, være der når du snakker med lege/jordmor osv.

 

Jeg vet ikke? men syns du fortjener at barnets far skal vise deg mer støtte! Men du må si ifra i klar tale (gjerne uten å krangle), slik og slik er det, og dette og dette håper jeg du kan hjelpe meg med osv.

 

Lykke til videre!