Vanskelige tanker...

[CottenCandy♥Butterscotch]

Jeg har blitt gravid igjen, og jeg er hele 9 uker på vei. Er usikker på om det er jeg som er i uke 9 eller om det er forsteret som er 9 uker..

Dette var ikke planlagt og jeg har da også en kobberspiral liggende der inne. Den er på avveie og har lagt seg mellom uterus og endetarmen! Og der har den nok ligget en god stund..

 

Vi har to barn fra før, på 4 år og 1,5 år. Vi er nyinnflyttere, jeg er arbeidsledig, samboer er pendler og er borte fra mandag til torsdag.

Vi har ikke den beste økonomi, men vi klarer oss fint.

Vi har plass til en liten tass til her i huset vårt.

 

Men samboer er ikke glad for dette og han ønsker at jeg skal ta abort.

Han blir fort irritert og er typen som vil at barna skal være rolige, snille og stille til enhver tid, han blir fort stressa og sint og syns allerede vi har en for mye. Dette syns jeg er trist. Jeg er sliten selv, har ikke sovet en sammenhengende natt (som sikkert mange andre også..) på 4 år, eldste sover godt nå, men yngste våkner fremdeles mange ganger om natten.

 

Samboer vil jeg skal ta abort, og jeg hadde også kanskje vært med på det om jeg ikke hadde vært så langt på vei. Men idag så jeg barnet med to hender og to bein og et bankende hjerte og det virker så umulig å skulle drepe denne lille skapningen? Det er barnet mitt jo...

 

Jeg tror virkelig ikke jeg klarer å gjennomføre en abort, men jeg gruer meg for å få et barn til også.. jeg er redd for å falle helt ned i stress og kjeftegrøfta, jeg syns jeg kjefter på barna mine for mye allerede og føler meg ofte veldig utilstrekkelig. Jeg er redd for å bli deprimert, er redd for å bli forlatt av samboer, for jeg er virkelig usiker på om han takler dette.

 

Sukk, greit å få satt ord på tankene og følelsene..

[Ugl@]

Huff, lei situasjon dere har kommet opp i. Men jeg vil si at selv om samboeren din overhode ikke ønsker noe barn så er det sånn at ved å ha sex så er det alltid en viss fare ( så lange ikke man er steril) for at slike ting kan skje. Så han har jo like mye ansvar her han som det du har. Men igjen så er det DIN avgjørele alene å ta abort, det har han INGENTING med å presse deg til å gjøre.

Ut fra det du skriver her så synes ikke jeg du bør ta abort. ja, kan godt være det blir tøft i forholdet en stund, i verste fall et brudd, men hva hvis du tar abort da? Vil ikke dette da alltid bli en verkebyll for deg å tenke på? Det er jo ikke noe man glemmer akkurat. Så til syvende og sist tar kansje forholdet slutt pga det?

Det kan godt være han venner seg til tanken og etterhvert vil glede seg til et nytt barn, uansett vil han nok elske det barnet når det først kommer.

 

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for.

[CottenCandy♥Butterscotch]

Takk for svar Ugl@ Du har nok rett. jeg klarer nok ikke denne avgjørelsen, den kommer til å bli en kjempestor byrde og verkebyll. Kommer alltid til å tenke på hva slags barn det ville blitt, gutt, jente etc etc.. Og ansvar må både jeg og han ta på seg, uansett hva som skjer. Jeg tror nok han godtar det etterhvert, jeg håper iallefall det. Når sjokket bhat lagt seg. Jeg hadde villet øsnke et barn til uansett, det kom bare litt for fort Kanskje likeså greit egentlig

[♥binna♥]

Tanken trenger nok tid til å modnes, ikke minst hos han. Tror menn trenger litt lenger tid, vi kvinner kjenner graviditeten på kroppen mer.

 

Høres ikke ut som du ønsker abort, og da skal du ikke gjøre det. Jeg skjønner deg godt og tankene dine, men stol på din overbevisning.

 

Klem

[AlmaN]

Huff, det høres vanskelig ut.

Jeg kan ikke si hva du burde velge, men det høres veldig vanskelig ut å ta abort, i alle fall når du har sett fosteret på ultralyd.

Hva med å kontakte Amathea?

http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003

 

Kanskje dere kunne hatt godt av noen form for parterapi også, høres ut som dere har det slitsomt. Det er forsåvidt vanlig å slite når man har to små barn, men det blir jo ikke lettere med tre.

 

Ønsker dere lykke til!

[CottenCandy♥Butterscotch]

Tusen takk for svar jenter

Det blir til at jeg beholder barnet, jeg føler jeg ikke har et valg egentlig. Så får det bare gå som det går, men jeg er rede på å jobbe med sambo for å bedre forholdet vårt. Vi trenger tid sammen, trenger å snakke sammen og se på fremtiden vår sammen.