Inspirert: Manglende sexlyst og pliktsex

[Anonym bruker]

Mange i sexpause-tråden foreslår at HI skal ignorere sin manglende sexlyst og ha sex med mannen sin når han vil, til tross for at hun selv ikke har lyst. Skjønner dere i det hele tatt hva konsekvensene av slike "råd" kan være?

 

Noen vet av egen erfaring at de selv får lyst etter hvert, når de er "kommet i gang", selv om de i utgangspunktet ikke var innstilt på sex. Vel, det at du har det sånn, betyr ikke at det er sånn for alle. Når en kvinne som mangler sexlyst, tvinger seg til å ha sex av hensyn til partneren, kan det virke svært ødeleggende. Det hjelper IKKE på problemer med manglende sexlyst. Dette er noe som kan gi langvarige skader, eller til og med virke direkte ødeleggende på seksualitet, selvbilde og parforhold.

 

Ja, selvfølgelig er det vondt å frustrerende å være partneren til noen som sliter med manglende lyst. Ingen er mer obs. på dette enn denn det gjelder, for dette problemet er så godt som alltid ledsaget av dårlig samvittighet, skyldfølelse og frykt for brudd, noe som forsterker problemet og driver spiralen rundt.

 

Det verste den avviste partneren kan gjøre i slike situasjoner, er å la frustrasjonen og utålmodigheten ta overhånd, og ty til beskyldninger. Det samme gjelder beskyldninger og anklager fra mennesker rundt en, selv om de er anonyme debattanter på et nettforum. Forståelse, kommunikasjon, tålmodighet og hensynsfullhet er det eneste som hjelper.

 

Tenk over hva slags råd dere gir mennesker som sliter med slike problemer. Har dere ikke annet å bidra med enn anklager, utskjelling og trusler om at "han kommer til å gå fra deg", kan dere like godt la være å svare. Slikt gjør bare ting verre.

[Anonym bruker]

Greit at det er vondt å slite med slike problemer og at partneren må ta hensyn. MEN den som sliter med disse problemene over tid, må ville ta tak i det og søke hjelp. Ikke være vrang og avvise kyssing og mistenke mannen for at all oppmerksomhet bunner ut i sex. Har man et problem som tærer på forholdet, søker man profesjonell hjelp. Man må ta hensyn til hverandre ja, men det gjelder ikke bare den parten som blir avvist, men også den som avviser. HI i den andre tråden har ikke skrevet noe som tyder på at hun aktivt søker hjelp med sitt problem. Hun bare avviser sin mann mer og mer og klager over at han gir uttrykk for at han elsker henne, DET kommer ihvertfall ikke til å hjelpe på problemet,

[Anonym bruker]

Tror du har misforstått litt 10:42. Mannen til Hi i den andre tråden kysset henne ikke for å vise henne kjærlighet men for å få henne tent. Det opplevde hun som press siden de skulle ha en periode uten sex. (Her er det forresten ikke snakk om tolkning og evt misforståelser, man merker jo om mannen kysser seksuelt eller kosete)

For øvrig helt enig med HI her. Hvis man ikke har opplevd dette, har man ingen forutsetning til å sette seg inn i situasjonen og komme med konstruktive råd. Da kan man heller holde munn.

[Anonym bruker]

Jeg synes fortsatt at man skal søke hjelp med sitt problem, og ikke bare si at slik er det, så får alle innrette seg etter det. For å snu på flisa, hadde mannen din mistet sexlyst, var deprimert og lot det gå utover familien, eller slitt med andre problemer som påvirket familielivet, hadde du ikke da forventet at han søkte hjelp for sitt problem hvis problemet var ødeleggende for forholdet? Eller hadde du bare funnet deg i at slik er det, han er irritabel/kjeftete/frigid, og slik skal det være på ubestemt tid? Og du fikk ikke en gang lov å ligge inntil ham i sengen?

Tviler på at folk hadde orket slik forhold.

[Anonym bruker]

Hun skrev jo at hun ikke hadde noe i mot å ligge inntil ham, men at problemet var at han forventet at hun skulle bli kåt når hun gjorde det. Hvis han f.eks. får ereksjon og presser den mot henne, synes jeg ikke det er rart at hun ikke liker det.

 

Ellers er det sikkert en god idé å søke profesjonell hjelp. Selvfølgelig krever en slik situasjon at begge gjør noe for å få bukt med problemet. Det er ikke en jobb for bare én av dem.

[Anonym bruker]

Nei, man skal ike tvinge seg selv til å ha sex hvis man selv ikke har lyst. Men i et parforhold så har begge parter et ansvar for å jobbe med eventuelle problemer, være seg feks manglende sexlyst. Feks prøve å finne ut hvorfor, og hva som eventuelt skal til. Kansje det er noe den andre parten bør gjøre for at man skal kunne få lyst, alt fra å bidra mer i det daglige i hjemmet og med barna, til å ta vare på seg selv. Jeg kan godt forstå at endel sliter feks hvis de har menn som kansje ikke har innsikt nok til å skjønne at en nydusjet og velpleid mannekropp er langt mer fristende enn en klam, svett kropp og utstelte negler og føtter. Har jo lest flere innlegg her inne om den slags.

Jeg husker oss en periode der mannen sparte skjegg og hår, noe som var ganske "turn-off" her for min del, det første til en "sex-streik" fra min side, og jaggu tok han ikke både hår og skjegg også etter noen få uker ;-)

 

[Anonym bruker]

Dere som er misfornøyde med hygienen eller kroppshår på mennene deres: prater dere ikke sammen? Innfører dere sexstreik i noen uker, istedet for å si "jeg synes det er uheldig når du ikke dusjer/sparer til skjegg, og får mindre sexlyst -så hvis du vil ha sex, må du barbere eller vaske deg"?