"Guttemamma" vs "jentemamma"

[Anonym bruker]

Hva om man ikke identifiserte seg som mamma etter hvilket kjønn barna har, men at man faktisk er så heldig å få være mamma for et eller flere barn.. Tenker at folk som betegner seg som gutte- eller jentemamma må være fryktelig inngrodd i kjønnsrollemønster. For helt seriøst, det er ikke SÅ stor forskjell på jente og gutt, om man ikke selv legger opp til det. Alle jenter trenger ikke å bli rosa prinsesser, og alle gutter er ikke råtøffe sjørøvere!

 

Mvh Mamma til et barn, og med et i magen.

[Anonym bruker]

Enig med deg der.

Grunnen til at jeg innerst inne bar et ønske om en gutt, er fordi jeg selv er veldig sportsinterresert og liker litt "tøffe" ting.

Min sønn er sine foreldre opp ad dage og jeg elsker den ukompliserte og lite dramatendensene han har.

Mine venninner har jenter, og jeg må si at jeg ofte føler meg sliten når jeg drar derifra, etter mye drama.. Samtidig som de er fantastiske uansett kjønn!

Man blir like glad i barna allikevel, det er jo barna våre.o))

[Anonym bruker]

Vel, jeg har ei jente(10 år), og jeg er veldig sportsinteressert selv, mye aktiv og alltid vært ei tøff jente. Og gjett hva, min datter er akkurat likedan. Hun spiller heller fotball enn å danse ballett (har prøvd begge deler), kler seg heller i blått enn i rosa, og hun er knalltøff. Eneste jentetingen hun har er vel at hun elsker hester, men det har hun også etter meg, med det skal jeg si deg er en skikkelig røff sport, med mange knall og harde fall!

Jeg er som jeg skrev gravid med nummer to, og jeg har ventet så lenge med å bli gravid igjen, at jeg er så utrolig glad for å få oppleve det igjen, at jeg bruker ikke en kalori på å ønske et kjønn foran det andre.

 

HI

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Det er vel bare noe man sier for å referere til hvilket kjønn barna man har er av? Dersom de er av samme kjønn alle sammen. Tror ikke de fleste vektlegger det som noe mer enn akkurat det.

 

Når det er sagt, så blir jeg stadig litt forundret over argumentet du drar fram om at det er ikke så stor forskjell på gutter og jenter. Nå er jo ikke alle gutter like, og heller ikke alle jenter. Men om en ser på gjennomsnittsgutten og gjennomsnittsjenten, og tar høyde for at begge har hatt fri tilgang til alle type leker osv, så vil det normalt være en markant forskjell på dem. Gjerne ikke så mye de første årene, men etterhvert. Som lærer på ungdomsskole ser jeg en enorm forskjell på måten guttene er på og måten jentene er på. Og barna vokser jo opp til å bli kvinner og menn. Og det er da ganske stor forskjell på menn og kvinner er det ikke?

 

Jeg tenker da ikke nødvendigvis så mye på interesser, men måten man reagerer på ulike situasjoner, måten en håndterer sosiale sammenhenger osv.

 

Dette var nå uansett på kanten av temaet ditt, beklager det, men synes det er så rart når noen sier at det uansett ikke er store forskjellen. Vel, jeg synes nå menn og kvinner er ganske ulike på mye, og den ulikheten finner man også igjen i gutter og jenter.

 

Ellers får barna mine tilgang til alle typer leker hjemme hos oss, verken mannen eller jeg legger noen føringer på hva de skal leke med osv, og de får ha den personligheten de har.

[Anonym bruker]

Ja, der kan du se:o)

Vi foreldrene jobber begge med barn og unge, og er nok mettet på jentedrama begge to, mulig derfor vi hadde et lite håp om en gutt.

Men, såklart du finner individuelle tilfeller. Ingen regel uten unntak. Dette er bare våre erfaringer fra lang fartstid innenfor vår yrkesprofesjon.

Vi ser en overhyppighet av krangling, baksnakking, rykter osv. hos jentene. Guttene er gjerne mer barnslig, men mye enklere å ha med å gjøre.

Men, igjen, store ind, forskjeller ute og går.

[Anonym bruker]

Har selv 3 barn, 2 jenter og 1 gutt ! De bråker og slåss like mye hele gjengen , hehe !! Min førstefødte datter er veldig prinsesse , liker og dalle seg og pynte seg opp ( er straks 12) , gutten er vel som gutter flest, en smule høylytt og maskulin, min minste lille datter , hate alt som har med jenteting og farger å gjøre, og vil vel helst gro ut en penis

 

I forhold til mine unger har jeg en svært så forskjellig rolle , for de er så forskjellige disse tre, nesten rart å tenke på at de har kommet ut i fra min mage

 

Jeg identifiserer meg ikke som hverken gutte eller jentemamma, jeg er bare mamma jeg!!

 

Forøvrig hadde det ikke spilt noen rolle om jeg hadde hatt bare jenter eller bare gutter, så lenge ungene er friske, kommer det på et ut!!

[Anonym bruker]

Nei, jeg syns ikke det er så stor forskjell på menn og kvinner, annet enn det mest åpenbare, nemlig forskjellige kjønnsorganer. Men det er jo mye hva man gjør det til, oppdragelse og muligheter gjør jo mye, men selvfølgelig er personlighetene våre forskjellige. Noen damer er jo veldig jentete, mens andre, sånn som meg selv, ikke bryr seg så mye om overfladiske ting, og føler seg mye bedre i stallklær enn i kjole og høye hæler. Mens noen menn slett ikke liker å få olje under neglene, men heller vil ta seg en latte på en kafe i storbyen...

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Men nå tenkte jeg ikke bare på interesser, men reaksjonsmønster, tenkemåte osv.

 

Jeg er fullt klar over store individuelle forskjeller, men noen ting er likevel ganske kjønnstypisk. Dette er jo nedarvet gjennom generasjoner og nærmest grunnleggende i oss. Mann som ensom og fåmælt jeger med hierarkisystem, og kvinnen som sosial bærsanker som tar seg av hulen og barna. Det er jo forsket masse på dette området, så det er ikke akkurat som jeg bare lirer av meg en egen mening her ;-) F.eks snakker kvinner mye mer enn menn. Og for å ta et eksempel fra ungdomsskolen. Når noen gutter (kamerater) havner i konflikt, så løser de som regel dette med å knuffe til hverandre, vise muskler og forsøke å dominere den andre. Etter noen runder der den ene har vist tydelig overtak, hjelper de hverandre opp igjen, dunker hverandre på skuldrene og er venner igjen. Når to jenter (venninner) i havner i konflikt, baksnakker de hverandre, setter gjerne ut flaske rykter om den andre og må gjerne ha hjelp av en lærer for å snakke seg (gråtende) gjennom konflikten før de kaster seg rundt halsen på hverandre og er bestiser igjen. Menn og kvinner er generelt sett ulike, og det er jenter og gutter også.

[Anonym bruker]

Skummelt at du er lærer, Alva, som ikke greier å se gutter og jenter som mennesker uten kjønnsrollemønster, og bruker "forskning" på at vi ikke har utviklet oss siden steinalderen som argumentasjon for at det forskjeller.