Hele verden raser sammen rundt meg... barnet i magen har down syndrom.

[Anonym bruker]

Skjønner bare ikke hvordan jeg skal "overleve" dette her....

[Monajenten]

Det ordner seg alltid. Jeg skjønner at du blir fortvilet og at det er vanskelig å glede seg rett etter en sånn nyhet, men jeg anbefaler at du tar en titt her:

http://www.kellehampton.com

 

Ønsker deg lykke til. Klem

 

[Anonym bruker]

Det går nok bra, barnet kommer ikke til å være noe annerledes de to første årene, så du har god tid til å evt. forberede deg på kampen for å gi han/henne et godt liv.

 

Ta kontakt for støtteforeningen for foreldre med DS, de kan veilede deg videre og gi deg informasjonen du trenger før du foretar et vanskelig valg.

[Anonym bruker]

Det er nok vanskelig å se nå i dag, men en vakker dag vil du forstå at du har fått en diamant.

[Anonym bruker]

I alle dager! : "barnet kommer ikke til å være noe annerledes de to første årene"

hvor i all verden har du dette fra!!? Og det er slettes ikke sikkert at HI her har mulighet til å få tatt et vanskelig valg...

 

Til HI: Jeg og mange andre har vært der du nå er med at hele verden raser sammen rundt deg, Jeg vet utmerket godt at det ikke er noe jeg kan si som bøter på dine følelser nå, og jeg skal heller ikke prøve å gjøre det.

Selv ante jeg fred og ingen fare inntil barnet mitt ble født. Når dette nå har fått lagt seg litt hos deg, har du muligheten til og opplyse deg litt rundt dette før h*n kommer.

Ikke les så mye om alt som KAN følge med syndromet, men prøv heller å få kontakt med andre DS foreldre. Om du er på FB vil jeg anbefale deg en gruppe som heter Norsk nettverk for down syndrom- NNDS. Der er vi mange mennesker som både kan og vil svare deg så godt vi kan på ting du måtte lure på. Ellers er det noen flotte jenter som blogger om sin hverdag men DS barn, og de kan være fin og titte litt på )

 

http://emilandus.blogg.no/

http://mammawesterheim.blogg.no/

http://laguna.blogg.no/

 

 

[Anonym bruker]

Det kommer til å gå bra! Stol på meg

[Anonym bruker]

Etterhvert vil en annen, men god, verden bygge seg opp.

 

Du har mye glede i vente, men helt klart store utfordringer også. Og det er lov å være skuffet, sint og hysterisk.

 

Ta kontakt med foreldreforeningen for DS idag.

[Anonym bruker]

Forstår det er et sjokk å få vite at ens barn må leve med handikap, og at dette blir noe ekstra innen foreldrerollen.

 

Mitt barn har et alvorlig, men litt usynlig handikap, og jeg har ofte tenkt at mye ville være enklere dersom barnet heller hadde Down syndrom. for det viser og er virkelig annerkjent som et handikap. Vi har kjempet med det offentlige, med skolen og alt annet. Jeg har forklart, vi har hatt utallige møter gjennom årene, og vi har faste kontaktpersoner innen mange ulike etater. Enkelte har gitt uttrykk for at de vet mye om mitt barns handikap, men etterhvert har det kommet frem at de vet forbausende lite til å være mennesker i de stillingene. Dette gjelder også lærere.

 

Dette er ikke det en ønsker, HI, men heller ikke verdens undergang. Det er lettere også at du vet på forhånd, slik at du får forberede deg litt på det som kommer. Jeg visste ingenting før etter flere år.....

[Anonym bruker]

Det er lov å sørge!

MEN så er tiden inne for å forberede seg. Heldigvis er samfunnet lagt opp til at også de med litt annen bagasje her i verden også skal få sine muligheter.

 

For å forberede deg vil jeg tatt kontakt med den etaten i kommunen som har med dette å gjøre (snakk eventuelt med jordmor og be ev om møte med dem sammen med jordmor).

 

En stor klem til deg!

[Anonym bruker]

Ta en titt her. http://laguna.blogg.no/

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hvor i landet bor du, HI?

[Anonym bruker]

Det går nok bra! Dessuten har man ingen garantier uansett. Hilsen ei som nettopp fikk baby som mest sannsynlig har et syndrom.

[Anonym bruker]

Vi har en liten søster,

vi har en liten bror

som er litt annerledes

enn andre barn på jord.

 

De kom til denne verden,

det vanskelige sted

med mindre håndbagasje

enn vi er utstyrt med.

 

Vi voksne er så store

i gjerning og i ord.

Vår lille bror og søster

blir aldri riktig stor.

 

Vi har vår eng og åker,

vi har vårt kjøpmandskap,

og vi beregner livet

i vinning og i tap.

 

Det er så lett å skubbe

de små og svake vekk

og la dem stå tilbake

med hjelpeløse trekk.

 

Det er så lett å glemme:

når siste båt skal gå,

må alle passasjerer

la all bagasje stå.

 

Da blir det kanskje lettest

for disse små fordi

de bare har et hjerte

med sorg og glede i.

 

Og gleden er så deilig,

men sorgen er så trist.

Det har vår lille søster

og bror bestandig visst.

 

Så la oss gi dem gleden

til de skal gå ombord

med sine barnehjerter

vår søster og vår bror.

[Smart, sjarmerende og spesiell]

Kjære deg.

 

Vi er svært mange her i landet som har vært i samme situasjon. Alle typer reaksjoner er helt vanlige i den fasen du nå befinner deg i, og jeg vet at lite jeg sier vil kunne gi deg noen hjelp. Sjokk-og sorgfasen ved en beskjed om at barnet du bærer er annerledes enn normen har helt forskjellig intensitet på lengde og varighet for den enkelte familie, og mitt inntrykk er at det kanskje er værst for de som får dette å vite allerede under svangerskapet.

 

Når det er sagt; det av våre barn som er født med ekstrakromosomet, er kanskje det som gir oss aller størst glede, og som virkelig har lært ihvertfall vår familie hva som er det aller viktigste i livet : Ubetinget kjærlighet!

 

Ta kontakt om du ønsker, nå eller siden. Eller søk på ups and downs Norge; det er alltid familier som gjerne er vertskap og samtalepartner for de som har et nydiagnostisert lite foster eller barn Og jeg vil også anbefalle www.kellehampton.com om du leser engelsk -scroll til nederst på siden og velg headingen "Nella Cordelia -a birth story".