Hender det at dere har sex bare for å være greie?

[Anonym bruker]

Vi leser så mye om hvor viktig det er å aldri la seg presse til sex, aldri ha sex hvis man ikke har lyst osv....

 

I et forhold som har vart i maaaaange år, svinger jo sexlivet til tider fra veldig labert til ekstremt hyppig. Men en ting jeg har lagt merke til etter alle disse årene, er at jo sjeldnere vi har sex, jo mindre lyst får jeg....Jeg kan klare meg i lange tider uten å savne det.

 

Så etter en stund med tørke, blir vi enige om at nok er nok, og nærmest avtaler at i kveld skal det skje:) kanskje lysten ikke er på topp i utgangspunktet, men det blir som regel ganske digg;)

 

En annen ting er at mannen oftere har lyst enn meg, og da hender det at jeg "gir meg". Dvs at jeg lar han få sex, selv om jeg ikke har så lyst, og selv om jeg ikke får så mye utbytte av det. Det er jo ikke vondt eller ekkelt, og så lenge han er fornøyd, så føler jeg at jeg har gjort en liten, god gjerning:) Det er jo ikke noen god følelse å stadig bli avvist?

 

Andre som har tanker om dette? Hender det noen ganger at dere firer på prinsippa, eller holder dere beinhardt på at begge MÅ ha kanonlyst?

[Tante Blås Squaw]

I tidligere forhold har jeg latt meg harve over uten at jeg har hatt snev av lyst eller ork. Aldri mer!

 

Husets herre får blankt nei veldig sjelden, nettopp fordi han aldri legger press på meg.

[Anonym bruker]

Jeg har det som deg. Det er digg når vi kommer igang men hadde det vært helt opp til meg hadde det ikke skjedd.

[Anonym bruker]

Samboeren får meg som regel lysten når han vil ha sex, går jo fint ann å prøve å gjøre den andre tent, går også ann å prøve å motta det, altså prøve å bli tent selv. Men om det ikke finnes den minste interesse for sex, så lar jeg han ikke fyre på, sier pent i fra at det ikke funker for meg, og gir han en håndjobb eller suger han. Om jeg har kanonlyst, og ikke han, så er det jo så og si umulig å få han lysten (med tanke på at penisen ikke blir stiv) så hvorfor skal det alltid være sånn at vi skal gi etter, når de ikke en gang kan? Nei, da er det bedre å gi en håndjobb eller BJ.

[Anonym bruker]

Ja, det hender at vi har sex uten at jeg hadde lyst i utgangspunktet. Jeg sier da ikke noe om at jeg egentlig ikke har lyst, og lysten kommer som regel underveis.

 

Jeg er som deg, jo lengre uten sex jo mindre lyst får jeg og kan klare meg i lange lange tider uten sex.

føler meg ikke kuet eller tvungettil sexselv om jeg "ofrer" meg for mannen og har sex selv om jeg ikke hadde lyst innimellom. Føler som deg at jeg har gjort en god gjerning:))

[Anonym bruker]

Jeg syns nå håndjobb og BJ kommer under kategorien sex jeg da:) det trenger ikke alltid være samleie, men sexrelaterte ting som det du nevner.

 

Og jeg har aldri opplevd at mannen ikke har fått lyst hvis jeg prøver å pirre han, så der kan jeg ikke si noe fra eller til - men han kan jo bruke tunge og fingre han også da?

 

HI

[Anonym bruker]

Det hender det ja. Har en mye lavere libido enn partneren, og sliter mye med skyldfølelse ift dette (fordi jeg avviser han ofte). Så noen ganger tvinger jeg meg selv, selv om jeg heller kunne tenke meg å lese en god bok enn å ha sex. Som oftest ender det jo med at jeg har det deilig da, han er en omsorgsfull elsker

[Anonym bruker]

Slik å forstå ja hehe... Vel, da gir vi begge etter i den grad. Orker ikke jeg samleie så får han håndjobb eller bj, orker ikke han så fingrer han meg.. (takler ikke tanken på at han skal kunne se der nede etter fødsel, er totalt ommøblert der nede)

[Anonym bruker]

Tror aldri jeg har avvist mannen min noen gang, har alltid lyst og tar ofte initiativ selv. har jo vært syk, i dårlig form, skadet osv, men da har han heller ikke "prøvd seg".

[Anonym bruker]

Så klart! Sex med mannen jeg elsker er slett ikke blant de kjipeste tingene jeg gjør for å være gem selv om jeg egentlig ikke orker. Man gir og tar i et forhold

[Anonym bruker]

Samme her også. jeg må bare ta dørstokkmila fatt en gang i blandt for å få opp min egen lyst også. =)