Hva gjør jeg???

[Anonym bruker]

Jeg er nå gravid i uke 7 ca. Samboeren min vil ikke at vi skal beholde barnet, jeg har tenkt lenge at blir jeg gravid så er det abort veien jeg må gå med tanke på jobb og skole. Så sitter jeg her da og er mer usikker enn noen gang. Så leser jeg om andre her inne som har tatt abort og hvor mye det har påvirket dem i ettertid og jeg tror ikke jeg kommer til å klare å gjennomføre dette!!

Men jeg er veldig redd for å fortelle dette til samboeren.. what to do??

[Anonym bruker]

Kjenner meg litt igjen i det du skriver, er jeg som har laget innlegget som ligger under deg... Jeg vil beholde (usikker men heller mest den veien) og sambo vil ikke beholde... sitter med mye av de samme tankene, og aner ikke hva jeg skal gjøre... Er livredd for at en abort vil ødelegge meg, så hvor lei meg jeg ble etter en SA tidligere, og en abort kan jeg ikke forestille meg er lettere...

Eneste jeg kan si er at du må gjøre det som føles mest rett for deg, kanskje ta kontakt med amathea, de er helt nøytrale og veldig trivelige å snakke med! Og ikke minst objektive !

[Anonym bruker]

Hei. Jeg vil bare si at det er veldig bra ordninger for studenter som får barn Trenger slett ikke å bli så verst det Og ender du opp alene med barnet, har vi Norge verdens beste velferdssystem, og du vil ha rett på mange forskjellige typer stønader og utbetalinger.

 

Jeg tror bestemt at man ikke skal ta abort dersom man ikke er 100% sikker på SELV. Her har altså mannen din rett til å ha en mening, men siste ordet er ditt uansett, husk det

 

Jeg tror at angeren og bitterheten vil sitte godt i deg dersom du gjør noe du ikke vil.

 

Men husk at det ordner seg som regel alltid, på den ene eller andre måten, og man klarer det man vil klare.

 

Ikke meningen å argumentere for at du skal beholde altså, men jeg vil gjerne at du tenker godt over DINE ønsker. Et tips kan være å sjekke NAV sine sider om rettigheter for enslige forsørgere, og Lånekassen med tanke på studier pluss barn

 

Lykke til med avgjørelsen din, stor klem

[Anonym bruker]

Jeg har et barn fra før og han har to fra før.. Vi har tidligere snakket om å flytte fra hverandre en stund og heller bare være kjærester.. Så nå i helgen døde farmoren hans og jeg tenker at jeg vil jo ikke at han skal ha mer å tenke på samtidig som jeg føler mer og mer for han/hun som vokser inni meg!!

Jeg er så rådvil nå og det er så utrolig vondt

 

HI