Gå til innhold

Egoistisk å beholde når..


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Annonse

Det er klart at man ser for seg at man skal gi sine barn det optimale utgangspunktet. Men slik går det ikke alltid. Om det skulle bli slutt, er det på en måte bedre at det skjer før barnet blir født, så det slipper et traumatisk brudd..

 

Følg magefølelsen din. Om du kjenner at det riktige er å beholde, bør du gjøre det...

Vet du, domp faenskapet og kom deg unna han. X'n min satte frem til i 8 mnd og sa at vi var jo egentlig enig om abort. Jeg hadde aldri sagt det. dompa shiten 3 mnd senere og har ikke angret et sekund. Ikke egnet han seg som far heller og jeg å mitt barn har det bare bra :) Domp han og få barnet ditt :)

Jeg skjønner hvordan du tenker og det beste er selvsagt å ha to foreldre tilstede, men det aller beste er å være ønsket og når du ønsker barnet, kan ta vare på det og vil elske det så er det ingenting egiostisk over det. Tvert imot, for du setter deg selv litt til side og setter fosteret først. Det er aboslutt ikke egoistisk. Det er flott:-)

Annonse

Er mer egoistisk av han å prøve å presse deg til en abort!

Abort er ingen spøk, stol på meg, tok selv en abort fordi min samboer ville det, tengte han hadde nok rett, enda jeg ønsket barnet. Slet psykisk etter dette, og forholdet vårt gikk til helvete uansett. Satt igjen uten mann, uten barn og var psykisk nedbrutt.

 

Ei venninne av meg tok en kjemisk abort, og reagerte alergisk, måtte inn og opperere, nå (4 år etter) sliter hun og mannen hennes med å få barn, pga arrvev i livmora.

 

Vil du beholde, så gjør du det. Barnet vil ikke se det som egoistisk av deg, h*n fikk beholde livet, og du blir en mor som elsker barnet ditt! Bedre det enn de barna som vokser opp med to foreldre, hvor det bare er bråk og kjefting.

Absolutt ikke! Et barn kan leve helt fint alene sammen med mammaen sin. Kanskje du senere finner en annen mann som er mer pålitelig og dere danner en egen familie, da får barnet en pappa uansett.

 

Det er nok tøft på mange måter å være alenemamma (er det ikke selv, så forestiller meg bare hvordan det er å gjøre alt alene), men hvis man ønsker barnet, tror jeg det er vanskelig å leve i ettertid med at man tok abort.

Først vil jeg si takk til alle for svar og deres meninger! Det hjelper!!

 

Jeg er 22 år og han er 25 år..

Forholdet vil nok rakne uansett om det kommer en baby eller ikke..

For vi er såpass uenige om dette, men han hadde et poeng da han sa at om jeg velger en abort slipper hvertfall barne å lide av foreldre som ikke er sammen..

Men uff er så usikker, hatt en spontan abort før og slet i flere mnd etterpå.. Skremmer meg å velge abort selv..

Er student så ser at tidspunktet ikke er ideelt men er da jenter før meg som har klart barn og studier? Vet det blir tøft men sånn er vell livet..

 

Føler meg max forrvirra og hjelpesløs akkurat nå.

 

HI

.."han sa at om jeg velger en abort slipper hvertfall barne å lide av foreldre som ikke er sammen.. "

 

Man har aldri noen garanti for om et forhold kommer til å vare eller ikke sånn helt egentlig. Skal man da aldri tørre å ta sjansen?

 

Som legen min sa da jeg var i tvil ; Det passer egentlig aldri å få barn!

Og det er mange som klarer å studere samtidig som de har barn.

 

Hvis du egentlig ikke vil dette, ville jeg ikke tenkt tanken en gang, du vil komme til å angre deg og være bitter på samboeren din fordi han overtalte deg, og da er løpet kjørt for dere uansett.

Hei, var selv 21 år når jeg ble gravid, og student. Kjæresten på 27 år nermest forlangte en abort, men jeg nektet å høre på han, min kropp, mitt valg!

Det er tøft å gå gravid og være student, men det er ikke umulig :) Siter selv med en nyderlig liten datter på 4 år som bevis for det. Kjæresten mente jeg ødla forhold og utdannelsen min, men det stemmer ikke. Han valgte selv å gå ut av forholdet når ungen vår var 5 månder, og siden da har han ikke sett henne en gang.

Jeg har nå en ny samboer og venter vårt første barn sammen.

 

Alt jeg kan si er: Gjør det DU føler er riktig for deg og ungen, om ungen bare har mamma eller pappa, er det ikke dermed sagt det er noe værre enn om man vokser opp med to foreldre!

Det er barnefaren som er egoistisk her. Å presse deg til abort vil iallefall vere øydeleggande for forholdet. Barnet har uansett ei mamma som ynskjer den velkomen, og sikkert besteforeldre, evt tanter og onklar som tek i mot det med glede.

Det kan vel ikkje ha kome som ei bombe på fyren at du kunne bli gravid, sidan du jo har vore det før. Pinglemann. Heldigvis er det enkelte menn som angrar seg når dei ser det fantastiske resultatet, og me kan jo håpe at denne er ein av dei, slik at han iallefall kan oppføre seg som ein anstendig far for barnet.

Du har 2 alternativ i mine øyne.

 

1) beholde barnet, og evt. bli alene om ansvaret, det er opptil barnefar

2) ta abort og bli singel.

 

Tar du abort uten at du ønsker det innerst inne kommer du til å bære så mye nag til samboeren din at det aldri vil fungere mellom dere to.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...