Skulle nesten tro jeg var en dårlig mor

[Anonym bruker]

Jeg vet at det optimale for et barn ikke er å være i barnehagen fra 0730 til 1700. Det snakkes om tilknytningsproblemer, utviklingsforstyrrelser og gudene vet hva her inne.

Og at slike foreldre burde heller tilpasse hverdagen slik at barnet ikke må være så lenge i barnehagen.

 

Vel, det er kanskje slik det burde være. Men det er umulig for enkelte å gjennomføre.

Jeg studerer, fordi jeg ønsker å kunne få en jobb innen normale tider OG samtidig kunne forsørge datteren min. Selfølgelig kan jeg være hjemme med overgangsstønad og ikke gjøre en meter.

Jeg er 100% alene med mitt barn, og det må desverre bli slik noen dager i uken.

 

Men jeg er ikke en dårlig mor, bare en mor som velger det beste for barnet på sikt. Og slik er realiteten for mange foreldre der ute. De er ikke dårlige av den grunn

[Anonym bruker]

Ser den. Men alikevel er det mest sansynlig du som har valgt å gjøre det i en rekkefølge som ikke er optimal. Vi gjorde oss ferdige med studier, fikk gode jobber og sparte opp såpass til at vi hadde god økonomi når vi fikk det første barnet. Hadde veldig lyst på barnfør, men vetet til alt var på stell.

Noen får det til å høres ut som alt er tilfeldigheter og at noen har vært heldige, noen uheldige. Men her til lands kan man påvirke utrolig mye selv. Det innebærer blant annet å gjøre ting i riktig rekkefølge, har man først valgt feil tar det gjerne tid å hente seg inn.

[Anonym bruker]

HI her

 

Vet du, alt var faktisk på stell. Men så stakk mannen og jobben gikk konkurs, så da ble det som det ble. Så ting kan skje selv om du planlegger noe helt annet.

 

Så din kommentar var nok feilplassert i denne sammenheng

[Anonym bruker]

Jeg synes du gjør et fantastisk valg!

 

Det dårligste forbildet du kan være for barna dine er uengasjert. Folk som sitter på ræva hjemme og forventer at alle andre skal holde hjulene i gang, irriterer meg grenseløst.

 

Jeg jobber fullt og er både klassekontakt, medlem i FAU og har innvolvert meg i fritidsaktiviteter. Det er så mange foreldre som kunne hatt all mulighet til å innvolvere seg mer, men som bare sitter der på ræva og ikke gidder. Eneste de finner tid til er å klage. Takke meg heller til de som prøver, om det så kan bety lange dager innimellom.

 

 

[Anonym bruker]

Blir sprø av dere som mener at vi som har det snn har "valgt" det..

 

Jeg ble gravid som 20-åring, og syns ikke jeg hadde noe reelt valg da! Kan ikke ta abort fordi jeg ikke hadde utdannelse, jobb, hus, hytte, bikkje osv.

[Anonym bruker]

08;32 det kan så være, men det forløpet du beskriver forutsetter at man i livet ikke har møtt på særlige hindringer. Er selv kronisk smertepasient, 30 år og jusstudent, med mitt andre barn på vei under studiet. Skulle gitt mye for å hatt mulighet for å studert fra jeg var 19 og gjort ting i riktig rekkefølge som du så fint beskriver det. Synes bare hele innlegget ditt var drit irriterende. Det er veldig enkelt å hovere når man har hatt MULIGHET til å velge ting i riktig rekkefølge, dette er ikke muligheten for alle, samme hvor mye de ønsker å gjøre det i ""riktig rekkefølge".

 

Fordi jeg er student på universitet kan jeg legge opp lesing selv, har bare forelesning noen ganger i uken og kan dermed levere sent og/ eller hente tidlig hver eneste dag, eller ta en uke fri når vi vil. Den muligheten går du glipp av fordi du har gjort ting i riktig rekkefølge. Det er ikke slik at din vei er den riktige. Og komme å være belærende fordi en alenemor tar utdannselse er jo bare galskap!! Hovmod står for fall.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Det kunne du jo tatt med i hovedinnlegget. Dessuten sa jeg sansynligvis.

[Anonym bruker]

08.32 mener du at folk som ikke blir ferdige med å studere før de får barn er dårlige mødre du da?

 

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg vet svaret mitt kan være drit irriterende for de få som faktisk ikke har hatt noe valg f.eks pga. av helsa. Men jeg har vært så drit irritert på mange av mine venninner som nå sitter og klager på manglenede udanlnelse og dårlig økonomi, samtidig som de tror jeg har fått alt servert på et fat. Slik er det ikke. Er fristende å si til dem at dette valgte du når du som 18 åring ikke stod på eksamen fordi du heller ville feste enn å lese. Du som 19 åring valgte å ta et friår for å jobbe 30 % på McDonalds, og samtidig droppet prevansjon fordi det hadde vært koselig med en baby. Jeg kjenner faktisk ingen som av helsemessige grunner ikke har kunnet ta utdannelse før i voksen alder, eller som har vært like uheldig som hi.

[Anonym bruker]

Jeg sier ikke at de er dårlige mødre. Skal mer til enn det. Men jeg mener de aller fleste kan velge å gjøre seg ferdig før de får barn.

[Anonym bruker]

Det er vel den tankegangen ("skal bare studere, og så jobbe litt") som gjør at førstegangsfødende blir eldre og eldre, og for enkelte har toget gått når de begynner å prøve...

Leger sier at begynnelsen av 20-årene er den ideelle alderen fysisk sett.

[Anonym bruker]

Jaja, jeg var 24 år når jeg fikk mitt første barn. Var ferdig med studiene på høyskolen når jeg var 22 år og hadde jobbet nesten 2 år. Noen utdannelser tar selvsagt noen år lengre. For de aller fleste som sliter å bli gravide før de er 30 er det ikke alderen som påvirker sjansen, men andre faktorer.

[Anonym bruker]

Dette blir bare for domt!

Kjempe flott for deg at du tok det valget som passet for deg, men det betyr ikke at det er fasitet og det rette å gjøre!

 

Selv fikk jeg og samboeren min en datter under min studie tid (han jobber) og det var det rette for OSS. Det handler om hva man prioriterer og hva man finner mest verdi i. For oss var det viktigst å få barn tidlig, så vi får dele mange år med våre barn og forhåpentligvis barnebarn og oldebarn. Samtidlig som vi føler at vi er i stand til å ta vare på et barn på alle mulige plan.

 

Det er opp til hver enkelt å bestemme rekkefølgen på utdanning, jobb og barn. Så må man stå for det valget og ikke slakte andre for deres valg!!!

[Anonym bruker]

jeg fikk barn når jeg studerte, var hjemme frem til barnet var 1 år, så begynte jeg på'n igjen med siste års studier, jeg hadde samlingsbasert første halvåret, så han begynte ikke i BHG før et stykke uti høsttermin, og da først deltid, men etterhvert så begynte jeg med fag nr 2, og da måtte han 100% inn i BHG. Han hadde vanlige dager, men hans far og han hadde mye guttetid sammen hjemem slik at jeg fikk lest til studiene.

 

Nå har jeg fast jobb og han er mer i BHG nå enn han var når jeg studerte :/ Så det er ikke rosenrødt uansett hvordan man velger å gjøre det. Penger MÅ man ha dessverre, og med mindre man skal leve på partneren eller staten må man jobbe.