Ensom...

[Anonym bruker]

Eg føler meg litt patetisk innimellom... Men vet ikke helt hvordan eg skal komme meg ut av den lille boblen eg lever i..

Ble mamma for første gang for litt over et år siden.. Og ikke noe kunne gledet meg mer. Eg har den skjønneste lille prinsen i verden, som er den største gleden i livet mitt.. Men etter eg fikk han, har eg vert smådeprimert og lei meg til tider.. skal ingenting til før tårene kommer. mannen har fått gjennomgå når det gjelder irritasjonen min stakkar.. Det har heldigvis komt seg litt etter eg slutta å amme.. Så har vel hatt ett snev av fødselsdepresjon. Noe det ikke er så kjekt å sitte alene å sture med. Har prata med legen da, men skjer liksom ikke så mye der heller.. Eg blir fulgt opp og kommer inn en gang i mnd for å se hvordan eg har det.

Da eg ble gravid, vurderte eg å flytte hjem til der eg kommer fra. Der eg har familie og venner, og hadde hatt ett nettverk rundt meg. Problemet er bare at jobben min er der eg bor nå.. også min samboers jobb.. og så han da så klart..Han er vel den eneste grunnen til at eg ble verende her. Fordi han ville ikke flytte langt bort i gokk og vekk fra sivilisasjonen..

Eg kan forsåvidt skjønne han. som er vokst opp i byen.. Men samtidig sliter eg litt.. Fordi eg kjenner ingen her lenger.. Mine nærmeste venner har flyttet herfra( noen hjem igjen til hjemplassen vår) og min beste veninne døde desverre for noen år siden i en ulykke.. Så eg blir fryktelig ensom.. Har liksom ingen å prate med lenger, bare stikke ut å henge litt med, eller besøke.. Skal eg besøke de nå, må eg kjøre flere timer, så da blir det ikke så ofte, en helg innimellom liksom..

Samboern virker ok med å ha det sånn, men vet ikke hvordan eg skal forklare han hvordan eg virkelig har det.. Eg er ikke alene , men likevel så ensom..

Har prøvd å få han til å arrangere noe med de vennene som har familie å sånn, men det bliraldri noe av.. da henger han litt ute med et par kompiser alene istedet.. Vil eg, får eg være med, men blir liksom ikke helt det samme likevel...

Vet ikke egentlig helt hva eg vil frem til med dette.. Men måtte bare lufte litt tanker.. Er mye som sitter inne som ikke kommer ut.. Vet ikke hva eg skal gjøre..

Eg er desverre ikke blant de mest frempå heller.. Er ganske sjenert, og har lagt på meg mye etter graviditeten, som gjør at selvfølelsen min er på bunn og, så har ikke så lett for å bare ta kontakt med folk å bli kjent..

Eg kan vel være litt vanskelig å komme innpå når man prater med meg til å begynne med.. Men det er vel mest fordi eg er usikker.. Så å bare gå ut å bli kjent med noen nye, er liksom ikke helt meg.. Vet ikke hvordan eller hvor man gjør sånt.. Skulle jo gjerne hatt ett nettverk rundt meg.. venner som man kunne besøkt og funnet på ting med, så lillemann også hadde fått litt å gjøre på..

Nå har han begynt i barnehagen nettopp da, så da får han nå heldigvis se litt andre folk enn oss også.. Sjøl om det er litt tungt for meg å sende han avgårde.. Men han koser seg heldigvis mye der, og det gjør det lettere..

Det var vel dagens lille klagesang...

[C.L.H85]

Klem til deg:)) Skulle gjerne tatt en kaffe med deg jeg;)

[Anonym bruker]

Hvor bor du da?

Hvorfor ikke fylle livet ditt med litt sosiale aktiviteter? Trening? Kurs? Jobb?

Er bare å hoppe i det!

[Anonym bruker]

Takk for klem.. det varmer.. Eg bor i bergen.. Jobber fulltid, så er på jobb hver dag, så er det rett i barnehagen å hente småen, hjem å lage middag, leke litt og når småen er lagt, blir det stort sett sofaen.. Småsliten etter ofte lite søvn og lang dag.. og sånn går dagan..hehe.. Så er nok dårlig å å dytte meg sjøl ut på trening da... Greit med litt voksentid og få slappa av litt da...

 

HI

[Anonym bruker]

Det må da finnes noe sosialt for voksne kvinner der du bor? Treningslag? Praktiske kurs (folkeuniversitetet)? Turlag?

 

Turlag så hadde du jo slått to fluer i en smekk, trening + kjempesosialt. Psykologer sier faktisk at mange mennesker har lettere for å prate når de beveger seg, Freud var visst mye ute på tur med pasienter. Man trenger ikke være psykisk syk for å dra nytte av det.

 

Du må nok ta deg sjøl litt i nakken og undersøke muligheter, det er svært sjelden det detter gode venninner fra himmelen og ned på dørstokken.

[Anonym bruker]

Er også innflytta Bergenser som har det nøyaktig på samme måte. Det at jeg ved første møte er litt sjenert og innesluttet gjør at jeg ikke får nye venner og tilbringer all fritid hjemme med mann og barn.

Deprimerende.

[Anonym bruker]

Jeg er 22:12.

Kjære deg. Bergen har jo mett av tilud. Turlaget er kjempeflinke med turer, sjekk hjemmesiden http://www.bergen-turlag.no/activity.php?fo_id=199 ta deg sjøl i nakken og bli med på en passende tur.

Yoga? Dansekurs for voksne? Språk kurs (da må du snakke med andre)? Andre kurs (foto, håndarbeid, matlaging)?

 

Kun du som kan gjøre noe med saken. Kom igjen. *dytte*dytte*

Dessuten må man bruke energi for å få energi. Gammelt jungeltreningsord.

[Anonym bruker]

Hallo! Er ikke i helt samme situasjon, for jeg har bodd i Bergen hele livet og jeg er alenemor (som betyr enda mer alenetid og ensomme kvelder). Har omtrent ikke venner igjen og ønsker meg veldig flere, men siden jeg er hjemmeværende og sjenert, så er det ikke mange muligheter for å treffe nye venninner. Har en datter på snart 1 år. Og har også veldig dårlig selvtillit pga svangerskaps-kg. Mange jenter elsker shopping, jeg liker det, men finner aldri noe som passer, derfor er det ikke kjekt å shoppe med andre når de finner seg noe fint "hele tiden" :/

 

Har veldig lyst på venninner som det går an å finne på ting med, få på besøk/gå på besøk til.

 

Mvh S.

[Anonym bruker]

Hehe, her kommer enda en innflytta bergenser innom. Har d litt som dere andre, bortsett fra kanskje ikke så veldig sjenert. Men ganske forsiktig er jeg, redd for å trenge meg på. Og jeg opplever folk her som veldig hyggelige og snille, men kanskje litt "hit men ikke lenger".. Har barn jeg da, og de har fått seg venner Må innrømme at jeg skulle ønske det var litt mer sånn at folk uformelt kunne stikke innom på en kaffe, spesielt nå det er sommer og folk er ute i hagene sine. Sånn var det nemlig der jeg bodde før. Men, men, skal komme igang med litt hobbyer og sånt, så får vi se om det løsner Ellers kunne vi jo danne en klubb for ensomme bergensere

[nonstop79]

Er nok ikke flink nok til å komme meg ut på egenhånd nei, og finne på ting.. kurs eller turer.. og sånne samlinger der mange fra bergen her inne fra har møttes, hadde helt sikkert vert kjekt.. Eg er bare ikke så frempå og da syns eg det blir litt småekkelt når det er så mange fremmede på en gang.. Ja eg er kanskje litt teit.. men sånn er det.. Men må vel bare ta meg sjøl i nakken etterhvert og prøve finne på noe gjerne..

Men ukedagene går egentlig bare avsted i sin vante gang..

Gikk på line dance kurs en stund med ei veninne, det var faktisk ganske morro.. men etter hun flytta, så slutta nok eg og...Fikk hendene fulle med mann og barn;)

Klubb for ensomme bergensere ja.. det hadde sikkert vert noe..hehe..

Om noen har lyst å kanskje bli litt bedre kjent og prate litt, så kan dere nå sende meg en PM om dere vil..

 

HI