tidlig vannavgang uke 19

[Anonym bruker]

Etter å ha gått i mange uker med blødninger fikk jeg for 2 uker siden konstantert på ul at det var veldig lite forstervann. Det ble tatt prøver og jeg fikk konstantert vannavgang. Er i dag i uke 19. Jeg har ikke fått særlig gode prognoser for at dette kan gå veien, men så lenge det er liv er det håp. Uansett gjøres det ikke noe før fosteret har mulighet for å overleve (uke 24 ). ser for meg det blir laaaange, fæle uker fremmover. Må bare ta dag for dag Er det noen som har opplevd noe lignende og vil dele erfaringer ?

[Rammei]

Hei.

Jeg har opplevd tidlig vannavgang, men ikke så tidlig som det du har. Mitt vann gikk i uke 28. Gikk også med mye blødninger i flere uker.

Kan jeg spørre hvor du bor? (Sentrale østlandet, N-Norge, ?)

Jeg har forstått det sånn at sykehusene på forskjellige plasser i landet takler dette svært forskjellig. Jeg var heldig og havnet på Ullevål, som har Norges beste barneavdelig.

Du sier at ingenting blir gjort, vil det si at du går rundt, jobber og gjør dagligdagse ting? Det viktigste jeg fikk beskjed om var å ligge mest mulig på ryggen. Dette gjorde at vannet ikke så lett randt ut og at det minsket fare for skade på barnet , navlestrengen og morkaken. Får du UL ukentlig?

 

Selv lå jeg nesten 7 uker strak ut i senga på Ullevål. Og fikk bare ta korte dobesøk, rask dusj, ett par ganger i uka. Ja du har rett, det er grusomt lange fæle dager og tankene kretser selvfølgelig og man forbereder seg på det værste, men etterhvert innstiller man seg på det og kommer inn i en rutine. Og i det lange løp, hvis man veier tingene opp mot hverandre, så er det jo ingen tvil om at det er verdt det.

Min gutt ble født 4 dager før fødselen skulle settes i gang. U 33+ 4.

Da med morkakeløsning og hastesnitt. Det var dramatisk, men nå er min gutt 5 år, og frisk og rask. send meg gjerne mld privat dersom du har lyst.

 

[Anonym bruker]

Prøvde sende deg privat meldig, men fikk det ikke til.

 

Takk for svar Litt godt å høre fra folk som har vært borti litt det samme og ikke minst, godt å høre at det har gått fint med sønnen din. Fikk du noen forklaring på hvorfor vannet ditt gikk så tidlig? Opplevde dere store komplikasjoner etter fødsel? Ble det satt lungemodningssprøyte? Hvor stor var sønnen din ved fødsel og hvor lenge var dere på s.huset etterpå?

Off.. mange spørsmål...hehe

 

Når det gjelder meg så går jeg fremdeles med lite, tilnærmet ingenting fostervann. Jeg har fått beskjed om at det er lite,eller ingeting legene kan gjøre for barnet i magen før uke 24. Jeg har også fått beskjed om å prøve å leve mest mulig normalt(ikke veldig lett).

Legene anbefaler ikke sengeleie. De sier dette ikke spiller inn på lekkasjen. Videre blir jeg også behandlet for GBS bakterie, så er veldig utsatt for infeksjon.

Nå har jeg omsider greid å "krangle" til meg ukentlig ul på sykehuset, og det blir tatt blodprøver ukentlig. Om jeg rekker uke 24 vil det bli satt lungemodningssprøyte. Denne behandlingen vil så bli gjentatt ca uke 27 og barnet uansett forløst ved uke 30. Prognosene er svært dårlige og jeg er blitt forespeilt det verste. Uansett om jeg greier å holde meg infeksjonsfri og barnet greier seg ute forstervann så lenge, har det alikevel ikke fått utviklet lungene og har dårlige odds på utsiden.

Legen har vært frempå ift å avslutte svangerskapet, noe som er uaktuelt for meg. Er nå 21+4 og syns tiden går veldig sakte. Dette er en enorm psykisk påkjenning, ikke minst.

 

Hvordan går det med dere nå. Har du flere barn?

 

Ønsker om en fin helg