Føler meg som verdens værste stemor.

[Anonym bruker]

For det første synes jeg faktisk noe om ordet stemor. Forferdelig. Jeg liker heller ikke å omtale meg som "stemor" og synes det er kjempe ekkelt. Føler meg mer som en voksen kontaktperson, og bare det. Om dere forstår?

 

Har akkurat flyttet inn sammen med kjæresten og hans barn. Kjæresten og jeg fant ut vi skulle ha min fltaskjermtv hengende på veggen på soverommet vårt. Da hans barn så at vi hadde en større tv på vårt soverom reagerte han og ville ha en så stor tv selv, på sitt rom. (Jeg har en 50` og hans barn har en 32`)

 

Kjæresten min sa til barnet at han skulle se på det i morgen, så kunne han ordne det.

 

Men det nektet jeg på. (Ville ikke risikere min tv, da barnet ikke kan ta vare på sakene sine) Så der gjorde jeg meg upopulær allerede innen de første dagene vi bor sammen.

 

Hvordan kan jeg bli en god "stemor"? Når jeg ikke har noe jeg har skulle sakt i det hele tatt. Min stemme teller aldri. Det er jeg som ser alle feil samboeren min gjør ift til sitt eget barn, men ikke om jeg kan gripe inn og si noe, da det såklart er pappan som vet best.

 

Skal sies jeg er kjempe glad i barnet,og stiller opp så godt det gjøres.

[Anonym bruker]

Hvorfor flyttet dere sammen i det hele tatt? Håper du ikke har planer om en snarlig graviditet hvertfall, så lenge dere allerede sliter i forhold til hans unge.

 

Og her i huset hadde ungen pent fått klare seg men en 32" ja... Men det er jo tydligvis ikke bare denne episoden som er problemet...

[Anonym bruker]

Du må ikke gi opp:)

Det blir bedre.

Jeg ville ikke gitt mine unger så stor tv om det er mine egne 100% eller "bonusbarn" som man kaller det.

Jeg vil si at samboern din skjemmer bort sønnen sin om han kan si at han vil ha sånn tv å så få han det når han har en tv fra før av som sikkert er veldig brukbar.

 

Du må være forberedt på å svelge noen kameler i dette forholdet.

Det vil gå seg til etterhvert.

Snakk med samboern din om at du må kunne delta i barnets hverdag både på godt å vondt. Du må kunne fortelle barnet hva som er rett og galt.

 

Her i huset har det blitt bedre etterhvert. Vi har ett barn sammen og en tenåring hver andre uke som er hans.

 

Har vært noen ganger jeg har følt meg som stemoren til askepott men det er myyyyye positivt i jenta så man lærer seg å velge sine kamper

 

Masse lykke til

[Anonym bruker]

Han sa han skulle se på det skrev du. Det betyr ikke at han kom til å gi ungen større tv. Hos oss betyr det at vi voksne skal diskutere det.

 

Hvorfor tror du med en gang han ville at du skulle gi din tv til hans unge?

 

 

Uansett syns jeg det er en uting å ha tv på rommet. Spesielt voksen rommet.

[Anonym bruker]

Enig med 0706. Hvorfor skal dere ha så stor tv på soverommet, og ikke på stua?

 

Og, ja synes ungen er heldig som har en 32" på rommet. Ikke alle barn har det.

Virker som han sjemmer barnet sitt litt.

[Anonym bruker]

Seriøst? Skal ungen få en 50'' på rommet? Dere høres litt i overkant ut spør du meg! Tv på barnerommet er helt unødvendig. Hvor mye penger har dere egentlig?

 

Samboeren din virker som han skjemmer bort gutten. Hva ville du gjort om det var fellesbarn?

 

Du kan selvsagt være en god stemor selv om du setter grenser når det gjelder materielle goder. Forsøk å alltid spørre deg hva som er guttens beste. Da vil du kanskje komme fram til at gutten ikke trenger en 50'' for å trives i familien. Hva med å heller forsøke å formidle andre verdier til ham?

[Anonym bruker]

Hvem har sagt de ikke har tv i stua? Hva har du med at noen vil ha tv på soverommet? En uting? Javel, vi liker å ligge i senga å se på porno om kveldene, eller migrapolis for den saks skyld.

[Anonym bruker]

Haha, kongekommentar. ..eller Migrapolis for den saks skyld.. Jeg synes du skal ha en prat med samboeren din om at han ikke må gi så lett etter for barnets ønsker. Han har jo allerede en flott TV og trenger ikke en større.