BF ber på sine knær om å få slippe å bli ført opp

[KCJ]

Jeg ble gravid med en mann som er like gammel som meg (29), singel og har god økonomi, som jeg hadde kjent i 4 år. Da det ble kjent at jeg er gravid sa han at han overhode ikke vil ha noe med meg eller den lille å gjøre.

Nå jeg hører fra han nå skriver han på en truende måte at jeg ikke skal våge å føre han opp som BF og at jeg må finne opp "noe smart" så han slipper unna. Han mener at siden han ikke skal ha noe kontakt med oss skal han ihvertfall ikke betale for dette!!! Jeg lurer litt på hva andre mener, for min del kunne jeg tenkt meg å skrive han opp. Jeg er helt ærlig opptatt av økonomi i forhold til at jeg blir helt alene om dette og ønsker at mitt barn skal få det sån nogenlunde som andre...

 

Er det feil av meg å kreve farskap og barnebidrag? Noen andre som sitter å funderer på dette? For min egen del føler jeg det er for tidlig å tenke på det. Men jeg får jo stadig beskjed om at jeg må finne på noe "lurt" som sagt fra BF.

[Anonym bruker]

Makan til dust! Selvfølgelig skal du føre han opp, og selvfølgelig skal han betale. Sånn er loven! Derimot ville jeg med glede lovet han å slippe å ha noe med barnet å gjøre, og gjerne gjøre det skriftlig.

 

Før han opp! Du skal jo ikke la han slippe unna, det krever to for å lage et barn, tenk! Pengene er forøvrig til barnet, ikke til deg.

[ungkarn]

du kan jo føre opp ukjent far. Jeg har for tiden dårlig økonomi, og min eks ville helst føre opp ukjent far, ettersom hun trodde hun ville få mere i støtte fra staten enn hun ville få av meg. Jeg vil i motsetning til din eks ha noe med barnet å gjøre, og vil betale barnebidrag. Jeg vet at hvis ikke jeg tjener godt nok, får hun støtte av staten. noe som antagelighvis vil skje de første månedene, ettersom jeg har måttet flytte for å ha mulighet til å gjennomføre samvær, ikke har fått meg full jobb enda, men bare jobber deltid.

 

finn ut hvor mye du vil få hvis du fører opp ukjent far, og hvor mye du vil få av han, etter bidragskalkulatoren på NAV sine hjemmesider. (ev. spør en saksbehandler på NAV). du må da vite hvor mye han har i netto inntekt. Krev at han betaler ca. det som de sier på NAV. Det har du krav på.

 

Hvis du får mere av han enn av staten, som du antageligvis gjør, syntes jeg ikke du bør nøle med å føre han opp. Han må ta ansvar for at han har gjort deg gravid og for at han skal bli far. Jeg regner med at han var klar over at dette kunne skje hvis man hadde sex...

 

"Han mener at siden han ikke skal ha noe kontakt med oss skal han ihvertfall ikke betale for dette!!!"

 

Loven funker motsatt. jo mindre han ser til barnet, jo mere betaler han i bidrag. det er en grunn til det: det er best for barnet at det kjenner begge foreldrene. Og hvis ikke han har barnet alene i perioder blir det og mere utgifter på deg.

 

Det skal sies at noen menn får hetta av å få vite at de skal bli far når de ikke har planlagt det, og føler seg urettferdig behandlet fordi de helst ville at det skulle bli tatt abort og ikke har noe å si i saken (men de fleste mener ikke dette!)

De fleste av disse snur heldighvis på visa når de faktisk blir kjent med barnet. det er jo utrolig få som ikke blir glad i sitt eget barn og ikke vil bli kjent med det til slutt. Det er bare veldig lite og forholde seg til når man ikke har en gravid samboer/kjæreste man ser ofte og "deler" graviditeten med. Realiteten og konsekvensen av graviditeten går som oftest ikke opp for menn før etter barnet er født. Annet enn at man må dele litt av inntekten med en eks i 18 år. farskapsfølelsen kommer etter fødselen. Og det er en grunn til at selv de som har hatt en gravid kone i ni mnd ofte får såpass sjokk at de blir fysisk dårlige når barnet først kommer. Vi har ikke barnet groende inni oss..

 

Men det skal også sies at undertegnede og de fleste andre menn gjør mye for at barnet skal ha det bra og for at samvær skal fungere fra begynnelsen av. Og dette bør egentlig være en selvfølge når man er såpass voksen som din eks er.

 

Si at du skal føre opp han som far. Og si enkelt og greit at du ikke vil høre noe mere mas om dette fra hans side. bruk venner og familie som støtte hvis dette er vanskelig. og skriv gjerne dette i mail hvis du ikke klarer å si det rett ut. bryt kontakten med han om han ikke hører (ikke ta tlf, svar på sms etc.) han har ikke krav på å vite noenting før etter fødselen.

 

Og husk at det er han som er en dust, at det er en selvfølge at han skal betale barnebidrag og at han antagelighvis vil endre innstilling etter barnet er født.

 

Det bør heller være du som skal kreve ting av han. det er du som er gravid!

 

Lykke til:)

 

 

 

 

 

 

 

 

[ungkarn]

du kan jo føre opp ukjent far. Jeg har for tiden dårlig økonomi, og min eks ville helst føre opp ukjent far, ettersom hun trodde hun ville få mere i støtte fra staten enn hun ville få av meg. Jeg vil i motsetning til din eks ha noe med barnet å gjøre, og vil betale barnebidrag. Jeg vet at hvis ikke jeg tjener godt nok, får hun støtte av staten. noe som antagelighvis vil skje de første månedene, ettersom jeg har måttet flytte for å ha mulighet til å gjennomføre samvær, ikke har fått meg full jobb enda, men bare jobber deltid.

 

finn ut hvor mye du vil få hvis du fører opp ukjent far, og hvor mye du vil få av han, etter bidragskalkulatoren på NAV sine hjemmesider. (ev. spør en saksbehandler på NAV). du må da vite hvor mye han har i netto inntekt. Krev at han betaler ca. det som de sier på NAV. Det har du krav på.

 

Hvis du får mere av han enn av staten, som du antageligvis gjør, syntes jeg ikke du bør nøle med å føre han opp. Han må ta ansvar for at han har gjort deg gravid og for at han skal bli far. Jeg regner med at han var klar over at dette kunne skje hvis man hadde sex...

 

"Han mener at siden han ikke skal ha noe kontakt med oss skal han ihvertfall ikke betale for dette!!!"

 

Loven funker motsatt. jo mindre han ser til barnet, jo mere betaler han i bidrag. det er en grunn til det: det er best for barnet at det kjenner begge foreldrene. Og hvis ikke han har barnet alene i perioder blir det og mere utgifter på deg.

 

Det skal sies at noen menn får hetta av å få vite at de skal bli far når de ikke har planlagt det, og føler seg urettferdig behandlet fordi de helst ville at det skulle bli tatt abort og ikke har noe å si i saken (men de fleste mener ikke dette!)

De fleste av disse snur heldighvis på visa når de faktisk blir kjent med barnet. det er jo utrolig få som ikke blir glad i sitt eget barn og ikke vil bli kjent med det til slutt. Det er bare veldig lite og forholde seg til når man ikke har en gravid samboer/kjæreste man ser ofte og "deler" graviditeten med. Realiteten og konsekvensen av graviditeten går som oftest ikke opp for menn før etter barnet er født. Annet enn at man må dele litt av inntekten med en eks i 18 år. farskapsfølelsen kommer etter fødselen. Og det er en grunn til at selv de som har hatt en gravid kone i ni mnd ofte får såpass sjokk at de blir fysisk dårlige når barnet først kommer. Vi har ikke barnet groende inni oss..

 

Men det skal også sies at undertegnede og de fleste andre menn gjør mye for at barnet skal ha det bra og for at samvær skal fungere fra begynnelsen av. Og dette bør egentlig være en selvfølge når man er såpass voksen som din eks er.

 

Si at du skal føre opp han som far. Og si enkelt og greit at du ikke vil høre noe mere mas om dette fra hans side. bruk venner og familie som støtte hvis dette er vanskelig. og skriv gjerne dette i mail hvis du ikke klarer å si det rett ut. bryt kontakten med han om han ikke hører (ikke ta tlf, svar på sms etc.) han har ikke krav på å vite noenting før etter fødselen.

 

Og husk at det er han som er en dust, at det er en selvfølge at han skal betale barnebidrag og at han antagelighvis vil endre innstilling etter barnet er født.

 

Det bør heller være du som skal kreve ting av han. det er du som er gravid!

 

Lykke til:)

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei..

 

Eg gjorde nettopp det for snart 8 år siden. På min eldste sønn står det ukjent. Angrer litt den dag idag VELDIG mye at han har sluppet unna såpass som han har. Ingen av hans venner eller familie vet han har barn med meg da han bor i en helt annen del av landet. Fordelen for meg er at den dagen eg gifte meg kan han eg gifte meg med adoptere uten å ha underskrift fra barnefar. Min sønn vetikke noe enda om dette da eg traff en annen da han var bare 2 år og kaller han for sin pappa. Og han tar han som sin for å si det som han sier "han har kansje ikke mitt kjøtt og blod,MEN HAN ER I MITT HJERTE HAN ER MIN" og det kan ingen forandre.

Hadde eg måtte ta det valget den dag idag slik du må HADDE EG SKREVET HAN OPP UTEN TVIL!!!! HAN var like mye med på sexen som eg var and we need two to tango :-) ;-)

 

At han velge å ta avstand det blir hans problem tenke eg. Det er han som går glipp av alt første smil, første tann, første gang ungen snur seg osv... Du får med deg alle dei godene. :-) Men la han betale fordi om. Det er dyrt i lengden med unger :-)

[KCJ]

En liten oppdatering herfra han er nå ført opp som barnefar i sv.journalen med fult navn, fødtselsdato og adresse.

 

Jeg trenger overhode ikke i grunn noe barnebidrag. Men grunnen til at jeg valgte å gjøre det var når min vennine sa; han vet at han er barnefaren nå, selv om du velger å ikke føre han opp så kan han utfra sine rettigheter komme plutselig tilbake den dagen det passer han å kreve samvær, selv om det tar år. Da bestemte jeg meg for at mitt barn skal få den rettigheten å vite hvor hun/han kommer fra. Å gi mitt barn rettighet også.

 

Valget er tatt om han vil eller ikke :s

[KCJ]

Også fordi dette er en mann jeg har kjent i 4 år... Så noe one night stand var det langt ifra...