Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Er 36+5 og har nettopp fått vite at babyen ligger i seteleie. Blir sendt til utredning på sykehuset og legen sier at jeg ikke må bekymre meg - men det gjør jeg likevel. Har ikke noe lyst på keisersnitt, men har ikke noe lyst på en risikofødsel heller! Dette er min nummer tre, så det er forholdsvis stor mulighet for at ungen snur seg selv når det nærmer seg. Jeg har jo også fødeerfaring som kan komme godt med når de skal finne ut hva jeg bør gjøre. Uansett føles det ikke helt tipptopp...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg fikk nr 3 i uoppdaget seteleie. Blei kjemperedd, og insisterte på ks. Det fikk jeg jo ikke siden jeg hadde 10 cm åpning og pressrier. Men jeg kan med hånda på hjertet si at det ikke var noe verre enn de to andre fødslene mine. Revnet vel heller mindre, og det tok ikke lang tid. Hadde hun her lagt i seteleie hadde jeg ikke vært i tvil, hadde sagt nei til både vending og ks.

 

Håper at ungen snur seg, lykke til :)

Skrevet

jeg fikk beskjed om dette i uke 32, og går rundt og lurer på om den har snudd seg. Er nå 35-1. Ny kontroll hos jordmor neste fredaG. En dag kjenner jeg rytmiske dunk nederst i magen og de siste har hodet stått i mellomgulvet. Må si jeg begynner å lure på om hun danser rundt inni her...

Jeg har heller ikke NOE lyst på KS og var døds innstilt på fødsel ( etter å ha blitt kvitt redsler og angst etter forrige gang)!

Men faglitteraturen sier så mye forskjellig. Og motivasjonen for fødsel i sete er lik null. Det samme er å bli satt igang. Jeg vil helst at alt skal starte av seg selv.

Hvordan var de andre fødslene dine. Hva sier legen til deg? Og hva sier du selv?

Skrevet

Legen min sier at de gjør en grundig utredning med gynekolog og overlege og alt mulig for å bedømme om størrelsen på ungen og bekkenet er sånn at setefødsel vil går bra, at de ikke tar noen sjanser, og at det overhodet ikke er grunn til uro. Og legen min er ellers en mann som ikke lar en anledning gå fra seg til å bestille prøver og utredninger og slett ikke bagatelliserer ting. Han stoler jeg egentlig på. Saken er at begge mine barn hadde navlestrengen to ganger rundt halsen ved fødsel og synkende hjertelyd ved forløsning, og jeg er redd at setefødsel vil bety at ungen ikke kommer så raskt ut til hjelp som ved normal fødsel. Det jeg er mest redd for akkurat nå er at jeg vil komme til undersøkelse og at de vil avfeie mine bekymringer uten egentlig å høre på meg og uten å skrive den informasjonen inn i journalen min. På den annen side: jeg ønsker jo ikke KS, og vil gå for det bare hvis sykehuset sier at det faktisk er nødvendig. Jeg er ikke av dem som gjerne vil ha det og må prøve å overtale uvillige leger. Synes hele greia med skjæring og sår og arr virker fælt, restitusjonstiden er lang - og dessuten liker jeg på en måte fødselsopplevelsen selv om den er vond. Det er noe tidløst, urkvinnelig og sterkt over det hele, liksom. Har liksom tenkt at jeg skal gjennom det denne ene gangen til. Håper på rask undersøkelse ihvertfall, så jeg får noe usikkerhet ut av veien.

Skrevet

Hei :)

 

Vår baby har lagt i seteleie helt fra UL i uke 18.

jeg hadde time på sykehuset hos lege for å finne ut hva vi skulle gjøre.(uke 37)om de eventuelt skulle prøve å snu eller måle bekkenet osv..

men babyen snudde seg (heldigvis) rett før vi skulle dit:)

så nå ligger babyen med hode ned :)

 

håper din baby også snur seg :) de aller fleste gjør det.

tror det er bare 4-5% som ikke gjør det før fødsel.

 

masse lykke til :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...