Det går ikke an å skjemme bort en baby.... eller?

[Anonym bruker]

Jeg har alltid hørt at man må respondere øyeblikkelig når en baby gråter, og at man ikke kan skjemme bort en baby. Men nå lurer jeg på om det er sant..?

 

Min 3 uker gamle jente synes det er aller best å sovne på mammas arm, og gjerne fortsette å sove der. Jeg prøver å legge henne i vugga når hun har sovnet, så går det maks 5 minutter før hun gråter. Jeg tar henne opp, og hun slutter å gråte med en gang. Det er ikke mat eller bleieskift eller noe annet hun vil, hun bare lukker øynene og sovner igjen. Dette gjentar seg gang på gang. Men legger jeg henne ved siden av meg i sofaen, sover hun så søtt..... Dette har gjentatt seg mange nok ganger til at jeg mistenker at: joda, man kan skjemme bort en baby!

 

Noen som har opplevd det samme, og hva gjør jeg nå? Det er koselig nå, men hun blir snart tyngre og jeg vil ikke ha henne sovende på armen min hele døgnet, må nesten gjøre annet også. Legger til at hun er en rolig, fornøyd liten kropp, som kun sier fra når hun er sulten og har full bleie......... eller når hun ikke sover på mammas arm lenger

[3 nøtter til Askepott]

Sånn gjorde vi med vår også fra han var født og idag er han 6 mnd og 10 kg og vi holder på sånn enda. Liker best å sove oppå meg eller faren.

 

Må nok ha noen dager snart hvor vi venner han av med det gitt.

[Anonym bruker]

Hun er nok ikke bortskjemt, men synes det er best å ha mammaen sin i nærheten:)

[Anonym bruker]

Hun er nok ikke bortskjemt, men synes det er best å ha mammaen sin i nærheten:)

[Anonym bruker]

En så liten baby SKAL ha mammas nærhet så mye hun trenger og vil. Det er helt unaturlig for dem å skulle ligge alene langt vekk fra trygge, varme mamma etter 9 mnd inni magen.

 

Den "avvenningen" får man ta senere, så får man heller ligge ved siden av ungen, ta på eller bære så mye babyene har behov for når de er så små. Kjøp deg et bæresjal om det gjør det lettere.

[LilleMalin]

Det tar en stund før babyen i det hele tatt forstår at den er et eget individ, frem til det tror den at du og den er ett og da sier det seg selv at det er best å være sammen!

Å respondere på babyens primære behov for nærhet, trøst og varme, mat etc er vel absolutt ikke å skjemme bort?

Mine tre barn bar sovet oppå meg til de synes det var greit å sove i vogn/seng alene. Bæresjal brukes hyppig. Nå er de største 2,5 og 5 og er tillitsfulle, trygge og kjærlige barn, så jeg føler meg veldig trygg på at det var riktig avgjørelse:)

[Anonym bruker]

Slik var min lille også og hun fikk sove oppå og ved siden av meg så mye hun ville. Det var aldri noen tanke om avvenning så tidlig. Trengte ikke å avvenne heller, det gikk helt av seg selv når hun var klar for det. Fikk til gjengjeld en trygg og rolig baby!

[Anonym bruker]

Min er også slik Og hun er litt over en måned gammel. Jeg tar det som et tegn på at hun trenger nærhet og kos. Min mor kommenterte at båndet mellom oss (meg og min datter) er veldig nært og godt og det syns hun var veldig godt å se. Jeg syns derfor ikke dette er noe å bekymre seg for. En eventuell avvenning tar jeg senere. Nå koser vi oss, og nei, jeg får ikke gjort så mye, men slår meg til ro med at jobben min nå er å være mamma for lille knøttet mitt. Bæresjal er forresten en veldig bra ting! Man kan svinse litt rundt med bebis tett inntil. Får gjort litt da.

 

Jeg regner forresten med at hun etterhvert finner ut av at det er greit å være fra meg litt, forhåpentligvis før hun veier ti kilo ja hehe..

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Den første tiden er nærhet nesten like viktig for en baby som mat og søvn. Det går overhode ikke an å skjemme bort en baby på kos og nærhet. Når hun sutrer er det ikke fordi hun har lært seg at da blir hun plukket opp, hun sutrer fordi hun har behov for nærhet til deg. Mange studier viser jo faktisk at premature barn som får ekstra mye kroppskontakt vokser bedre og er roligere enn de som får lite. Det sier litt om hvor viktig denne nærheten er!

 

Om du vil ha armene fri, og datteren din fortsetter med et stort behov for nærhet, så kjøp et sjal, en MeiTai eller noe sånt som du kan bære henne i inntil deg. Jeg har fire barn, og ett av dem har vært et barn som hadde ekstra stort behov for nærhet. Nektet å sove i vogn og seng på dagtid, så ham hadde jeg sovende i bæreanretning eller på armen helt til han ble 7-8 mnd gammel. Det ble ganske slitsomt, men det var tydelig viktig for ham, og han er i dag en uvanlig tillitsfull og trygg 4 åring, så jeg er glad for at jeg imøtekom behovet hans som baby. Ikke tro at babyen din er bortskjemt HI, hun har bare flere behov som skal dekkes enn å få stilt sulten og få ny bleie :-)

[Anonym bruker]

Du virker så snill og god Alva

[Anonym bruker]

Hun vil ha masse, masse nærhet;)) Er jo gjerne sånn i begynnelsen;))

[Anonym bruker]

Nei man kan ikke skjemme dem bort når de er så små. Hadde ei med kolikk og kiss-kid syndrom med store nakkesmerter og magesmerter, og hun gråt urolig de føste 6 mnd, og fant aldri søvnen selv før 10 mnd. Vi brukte bæresjal (moby wrap) fra første dag på sykehuset, og bar henne mye de første 3 mnd. Anbefaler bæretøy til deg. Da får du armene fri, og kan spise og gjøre andre ting mens ungen sover.

Etter hvert gikk vi over til bæring i manduca, i tillegg til vugge-klosser på sengen og byssing/amming før leggetid. Men etter hun ble eldre, og vi begynte med leggerutiner (sluttet med byssing og amming vha opp-ned-metoden), har soving og legging har aldri vært noe problem etter hun ble 1 år, hun sovner alene i egen seng, og sover best alene.

[Anonym bruker]

Sånn var min også lenge. Nå er hun en veldig trygg og fin jente på 19 mnd Sover fint i egen seng, og sovner også der uten noe om og men. Hun var over året før hun lå i annen seng enn med oss, og stort sett alle mente vi kom til å få et kjempe problem. Vi har ikke møtt på noen problemer med overgang til egen seng, og jenta sover godt og lenge

[Anonym bruker]

Så godt å lese disse innleggene. Da fortsetter jeg å gi lillemor det hun ønsker

 

HI

 

 

 

[Anonym bruker]

Et lite PS;

 

Faktisk er min erfaring det at det nettopp er de barna som har fått dekket alle sine behov for nærhet, fått respons når de gråt, sov med foreldrene og alt slikt, som er de enkleste å legge på eget rom, få til å sove og få trygge.

Mens i de familiene der foreldrene har mast en masse om rutiner, "må ikke skjemme bort ungen" og at ungen "bare må tåle å gråte", der sliter de med leggingen, klengete og i overkant masete barn.

 

Jeg tror det å gi mye nærhet og respons på gråt og behov for samvær og trygghet bygger opp selvtilliten og tryggheten til barna generelt, for de vet at foreldrene alltid er der for dem og at de ikke trenger være redd.