Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Mini, 11 mnd, klarer ikke å leke alene lenger. Enten skal ho bæres, gå rundt huset mens jeg (og bare jeg) holder ho i henda, eller så må jeg sitte ved siden av ho på gulvet og leke med ho. Får ikke gjort noen ting! Med en gang jeg beveger meg mer enn en meter vekk kommer ho krabbende etter mens ho sutrer "maaaammaaaa". Får ikke gått på do, lagd mat osv osv. uten at det sitter en i stua og hyyyler.

Det er vel bare en periode de er sånn, men jeg er så sliiiten og har vondt i hodet hver dag nå.

Går det an å lære ho at ho ikke trenger å sitte oppå meg hele tiden? Hjelper det hvis jeg ignorerer sutringa, tro?

Hjelp?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Oh yes, dette høres kjent ut :/

Jenta mi har vært sånn helt siden fødselen egentlig, men spesielt ille fra ca 6-7 mnds alder (10,5 mnd nå).. Det er helt ekstremt til tider, og spesielt slitsomt siden storesøster på snart 3 år har begynt å klenge noe enormt på meg hun også, så da har jeg to stykk mammadalter hengende på meg samtidig.. Great liksom :/ Pappan duger ikke må vite, å neeeida, så det blir rimelig intenst for meg til tider...

 

Men, til poenget her- gråten deres er helt reell, de gråter faktisk i redsel for å blir forlatt for alltid og ikke bare "på tull", for det er gjerne en god del separasjonsangst inne i bildet her også. Så det å bare ignorere gråten kan faktisk gjøre vondt verre; synes denne artikkelen forklarte det ganske godt;

 

http://www.babyverden.no/Baby/Oppdragelse/Hvorfor-vil-barnet-bare-vare-hos-meg/

 

 

 

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...