Gå til innhold

Ang. barn som er langt fremme. Bør vi snakke med barnehagen?


Anbefalte innlegg

Det er siste barnehageår for vår sønn nå. Har skrevet innlegg her tidligere, og vi har nok funnet ut at han ligger ganske langt fremme ifht. aldersadekvate ferdigheter på 5 års stadiet.

Skolestart kommer til å bli kjedelig for ham, om ikke han får den undervisningen han har krav på.

 

Nå som det er siste året i barnehagen har de en skolegruppe der som primært skal forberede barna til skolestart.

Er det for mye å spørre barnehagen om de kan lage egne oppgaver til ham? Eller om vi foreldrene lager til noe han kan bryne seg på?

 

Samtidig er jeg redd han skal skille seg ut. Han leker ikke noe særlig med jevnaldrende fra før av, kun eldre gutter. Og spiller også på et 8 års lag, og har flere venner der.

Han er så moden for alderen på veldig mange måter. Til og med de større guttene synes det er gjevt å leke med ham.

 

Samtidig vil jeg jo at han skal leke med de på sitt eget aldersnivå, neste år begynner han jo i en skoleklasse.

 

Et eksempel var i går da vi fortalte av vi skulle reise på ferie til vinteren. Det blir 3 måneder da sier han, eller 90 dager (vi skal lage nedkrysningsskjema), men nå er det gått ti dager av den måneden her, så da blir det 79 dager da, siden det da var 80 dager i går.

 

Med andre ord han er laaangt over 2+1 stadiet.

 

Noen som vil ytre noen synspunkter eller dele sine erfaringer?

Fortsetter under...

Tror du bare skal la han få flyte igjennom dette siste bhg året. De ansatte plukker nok opp hvor flink han er. Det er gjerne sånn at om de er veldig flinke på noe så kan de henge litt igjen på noe annet. F.eks sosiale egenskaper (sier ikke at dette gjelder for din sønn!!)

Ped.leder.

Høres ut som min gutt det der. Han er ni år, og godt innenfor normalen, selv om han er skarp og noe tidlig ute.

 

Det du må huske på er at forberedelsene til skolen i all hovedsak IKKE handler om regning, lesing og skriving, men om de sosiale ferdighetene. Det å omgås, følge med, konsentrere seg, være punktlig osv. Og det er ikke noe han "ikke trenger" selv om han leker med 8åringer ellers.

 

Min sønn lekte helst med barn som var i snitt 3-5 år eldre enn han i den tiden, fordi han ikke klarte å forstå hvordan man leker med barn på sitt eget aldrestrinn. Men nå er han heldigvis mer sosialisert inn i sin aldersgruppe. Han har lært seg hvilke sosiale koder som gjør ham til en del av klassemiljøet.

 

La han gjøre de vanlige oppgavene, for fokuset er uansett ikke der.

Annonse

Takk for tilbakemeldinger.

Denne gruppen er jo noe alle gleder seg til og har sett frem i mot de siste bhg årene. Synes det er trist hvis han skal sitte å lære 1+1 2+2 osv. Vil jo som mor at han skal glede seg over å være i skolegruppen.

 

Ganske ofte er det slik at dersom man er begavet innenfor enkelte områder henger man gjerne etter på andre områder.

Han er veldig flink sosialt, og en veldig populær liten idrettsgutt.

Guttene på hans alder leker med Darth Vader og Sabeltann. Han her elsker fotball og ishockey , og trives dermed best sammen med gutter som også tenker fotball og trening 24\7.

 

Men, vi som foreldre synes det er trist om ikke opplegg blir individuellt tilpasset innenfor timelighetens grenser selvsagt til hans nivå også.

Kjenner et "mensabarn" som bare er litt eldre. Foreldrene har lagt stor vekt på at han skal hjelpe andre og har kjørt ham på diverse fritidsaktiviteter.

Barnehagen vet helt sikkert at han er langt fremme. Dette blir året da han skal lære seg å leke med jevnaldrende (dere kan jo ev snakke med barnehagen om det).

 

Det du gir som eksempel er ikke så veldig rått synes jeg, men jeg har jo bare en 3-åring som akkurat har skjønt antall dager i uka og begynner å fatte dette med måneder og antall dager der....

Har snakket med barnehagen om det med å leke med jevnaldrende. De tror det kommer til å gå seg fint til. De på hans gruppe henger etter ham, og jeg tror vel at når valget ikke er noe annet så går det seg til.

 

Var kanskje ikke det beste eksempelet, men det er litt annet enn å lære seg 1+1. Kunne kommet med mange eksempler. I helgen var vi på hytta f.eks, og vi måler hver dag gradene på stranden. Jeg husker i fjor ( da var han 4), da var det 23 grader i vannet en dag, nå er det 18,5, da er det 4,5 grader forskjell. Har også sagt ting som at mormor er 62 år, da må hun ha vært 31 år når hun fikk deg da mamma.

Spurte han tilfeldigvis i bilen til morgen i dag, vi skal nemlig kjøpe en ny fotball i dag som koster 70,-. Hvor mye har du selv nå da spurte jeg. 53 kroner svarer han, så jeg trenger 17 kroner til.

Utallige eksempler, han er så klokkeklar når han svarer på ting, tenker seg ikke om et halvt sekund engang.

Ikke at han er noe mensabarn, alt vi foreldrene ønsker er tilrettelegging ifht. aldersnivå. Han skal ikke stoppe opp i læringsnivå fordi han ligger over jevnaldrende.

Jenta vår har nettopp vært gjennom siste året i barnehagen. Hvis det fungerer like godt hos dere som hos oss trenger dere ikke bekmre dere. Det er minimalt med norsk og mattematikktimer for hele gruppen. Hovedfokuset har vært på å forberede dem på de tingene som faktisk er viktige å kunne før de begynner på skolen.

Klare seg på toalettet selv

Kle av om på seg selv

Holde orden på sakene sine

Sitte stille og konsentrere seg

Kunne ta imot beskjeder

Kunne leke med jevnaldrende

Forstå hva en tekst handler om

Kunne telle

Kunne noen bokstaver og tall

Helst skrive navnet sitt ol

 

De som kan lese blir oppfordret til det, men det er viktigere å jobbe med den sossiale kompetansen. Vi har i hvertfal sett at de ser alle ungene godt og jobber med det hver enkelt trenger å utvikle.

 

Han er veldig flink til å legge sammen og trekke fra i forhold til alderen. Likevel har han sikkert noen områder han trenger å jobbe med. Matematikkundervisnng tviler jeg på at han får så mye av utenom at de ansatte kan gi ham utfordringer i det daglige.

Takk for konsruktive svar.

Vi har siden han var liten lagt vekk på å jobbe konskevent med oppgaver som stimulerer konsentrasjon.

På treningen har de også trent mye å å lytte, ta i mot beskjed, gjennomføre den osv.

Vanskelig å sitte å gjengi hvordan han er som et lite unikt menneske, som alle andre barn. Men, vi skjønner og ser at han er langt over sine jevnaldrende. Han spiller spill med kameratene på 8 år og deres eldre søsken igjen, som er så avanserte at jeg må sette meg inn i det. De trekker kort, leser, flytter, samler, sparer og ja jeg vet ikke hva.

Barn på hans alder har mange såvidt lært seg stigespillet, og går i tillegg i feil retning. Derfor sier han selv at de andre 5 åringene er barnslige, og han sitter mer sammen med de av medlidenhet enn egennytte.

Han skriver og leser. Sender lange tekstmeldinger med mobiltelefon som er med små bokstaver. Når han er på ferietur med besteforeldre eller overnatting hos venner skriver han f.eks: Natta verdens beste mamma. Elsker deg. xxxxxxx

Kunne holdt på i det uendelige.

 

Vi som foreldre er bekymret for om han blir møtt der han er, og om ting blir tilrettelagt på hans nivå.

Vel når han begynner på skole er det mye annet som teller enn kun matte. Hvordan leser han? Hvordan er han i samspill med medelever? Er han tålmodig? Rolig? Kan han sitte stille i timen eller klarer han ikke det? Skriver han fint? Hvordan tegner han?

 

Selv har jeg også alltid syntes matte har vært gøy så min sønn lærte å regne valuta i en alder av 6 år, men jeg har ikke sett behovet for særbehandling for skole handler om så mye mer enn bare matte.

Annonse

For alt vi vet kan HI ha presset han inn i disse baner fordi hun tenkte at han er jo så smart, hvorfor ikke få han til å henge med de større barna?

Jeg kjenner selv noen som tenkte sånn om sine barn, og har alltid passet på at lekevennene var eldre enn sine barn.

I barnehagen jeg gikk i som liten fikk jeg ikke lov til å leke med de som var året yngre enn meg en gang, og det var faktisk strenge krav til hvordan jeg skulle tegne.. La barnet være, fortsatt så liten at han ikke burde få spesialbehandling for å bli enda smartere. Hva vil du oppnå? At han når konfirmasjonsalder om 2 år?

Etter det du skriver her så slår det meg at dere hele tiden har vært på han for å få han til å jobbe med å bli "større" enn han er slik at dere kan ha noe å skryte av.

 

Hvor ofte har denne gutten fått lov til å bli møkkete uten at det komemr et sukk eller et stønn? Hvor mange sølekaker har han laget?

 

Det jeg synes dere burde fokusere på var å sørge for at han hadde det gøy sammen med de som er på samme alder som han, eller ser dere helst at han skal starte i 3. klasse når han begynner på skolen?

 

Hva roser dere han for? Er det kun når han gjør "vansklige" ting han får ros eller ville han fått ros om han lagde verdens beste sølekake også?

Hei,

 

Jeg var nok et barn som minnet mye om hovedinnlegger, og jeg syns det er kjempeviktig at de tar tak i dette allerede nå. For min egen del opplevde jeg ganske lite utfordringer de første årene på skolen, og brukte overskuddskapasiteten min på å "orme på stolen" og diskutere/kverulere med lærerne. Det er et kjent problem at begavede barn lett utvikler adferdsproblemer hvis de ikke blir møtt med utfordringer.

 

Det som nok hjalp for min del, var at jeg faktisk fikk lov å starte på 3-klasseboka når jeg var ferdig med andreklasseboka. At jeg kunne få gå på biblioteket å låne meg en bok å lese mens læreren gjennomgikk et tema på tavla som jeg hadde behersket lenge. Jeg lekte også best med de som var 3 år eldre, og det tok meg mange år å føle meg vel i lek sammen med jevnaldrende, de var alltid barnslige.

 

Jeg syns ikke du skal lage oppgaver selv til barnet ditt, heller ikke presse på at han skal fortsette å hige etter å ha en raskere progresjon enn klassekameratene, for det norske samfunnet er ikke slik laget at man bare hopper over et år når man finner det for godt. Jeg tror det er bedre å lure inn noen godbiter for å motivere han. F eks hadde vi "ukas nøtt", en skikkelig grubleoppgave som jeg syns var kjempemorsom. Jeg gikk i en liten klasse der det var enkelt å tilpasse undervisningen, men jeg anbefaler deg å snakke mye med lærerne om dette at sønnen din MÅ få oppleve utfordringer. Ikke hele tiden, men man må ha noe å strekke seg etter. Å f eks få lov å ha matte sammen med en annen klasse av og til f eks er en kjempegulerot for han kan jeg tenke meg.

 

En god venninne av meg, som også var ganske lik meg i oppveksten, fikk hoppe over et år i barneskolen. Med det resultat at hun var ett år yngre enn de andre på vgs. I tillegg til den sosiale ulempen det var for henne, så mener hun også at det var medvirkende til at hun tok lett på ting, for alt var jo så lett. Så fikk hun en 4-er og et par 5-ere på vitnemålet, og den var nok til at hun ikke kom inn på medisinstudiet, og hun holder nå fortsatt på å tar opp fag og samler ekstrapoeng for å komme inn.

 

 

Men de har ikke skolefag og oppgaver det siste året i barnehagen, de fleste skolene ønsker ikke det. Det er det sosiale og selvstendighet det blir lagt vekt på. Det viktigste er faktisk å kunne kle på seg ytterklærne selv, gå på do selv, knytte skoene sine, vente på tur, vise omsorg o.s.v. Ingen regneoppgaver og 2+2 i min barnehage ihvertfall

Vi bruker ikke regneoppgaver i bhg. det går mer på størrelser begreper og det å konsentrere seg om en oppgave, sitte stille på stolen osv. Og så trener vi på det å rekke opp hånden for å svare. De fleste lærer å skrive navnet sitt, men barna blir ikke presset til det. Det er også opplegg som tegning, musikk, rytme etc.

 

Men klart, barnehagen klarer sikkert å lage utfordringer for gutten, men ikke ta det for gitt at det er skoleoppgaver som gis. Det kan like gjerne være praktiske oppgaver som å hjelpe andre barn.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...