hund som knurrer

[Anonym bruker]

jeg har to hunder, hvor den ene reiser seg og går når barnet blir litt for nærgående. den andre derimot blir sittende og har nå knurret 3 ganger til barnet. Ikke store "farlige" knurr, men sånn advarende knurring. Barnet har da på forhånd ikke gjort noe mot hunden, bare lekt ved siden av.

 

Hunden blir irettesatt og sendt vekk.

 

Hva skal man gjøre, andre med erfaring?

[Anonym bruker]

Ehh??

Du irettesetter HUNDEN og sender den vekk?

Det er barnet som er for nærgående for hva hunden anser som behagelig. Neste gang tar du vekk barnet. Og tilbyr hunden sin egne, helt private plass som den aldri risikerer å bli forstyrret på, eller i.

 

 

[Anonym bruker]

Vi har hundebur i stua (aldri med døren lukket ), den har vi dekket helt med ett fleecepledd så det er en koselig "hule". Det er hunden vårs helt eget fristed Hender jo at mini går etter for å kose, men da sier vi han må "spørre" hunden. Ser fort om han vil ha besøk eller ikke. Han vet at det er hundens rom.

De andre ungene lar han være i fred inne der.

 

Vet at minsten ikke burde gå dit heller, men det er tre mnd mellom de, og de har vokst opp sammen. Hunden forguder gutten, så han ligger og vasker han og de koser seg veldig sammen

[Anonym bruker]

Hunden prøver med dette å si på en pen måte at den føler seg truet/ukomfortabel med at barnet er for nære. Å irettesette denne helt normale og sunne oppførselen blir fullstendig feil! Du må (som en annen også skriver over her) opprette en trygg sone hvor hunden vet at den kan være helt i fred. Også må du lære barnet ditt hundespråket og å holde seg helt unna hundens trygge friomeråde.

[Anonym bruker]

Du må ikke irettesette hunden! Du må lære barnet å tolke hundens signaler, fjerne barnet fra situasjonen. Eller ta hunden ut av situasjonen, men ikke på en måte som tilsier at hunden har gjort noe galt.

Hvis du irettesetter hunden når den knurrer risikerer du at den ved en senere anledning ikke gir noe uttrykk for ubehag før den er så presset i situasjonen at den gjør fysiske utfall mot barnet.

[Anonym bruker]

Min hund kommer med en brummelyd (ikke knurring) om 5 åringen her blir for masete. Da er det ungen som skal gå bort ikke hunden. Som regel er det hunden som går bort, men vi sier straks i fra til ungen at han skal la hunden være.

Det er heller skjelden at hunden blir så "plaget" at han sier i fra.

Viktig at barn lærer at dem skal la hunden være, kose er greit men i små doser.

[Gjest Kira 1+1 underveis ♥]

Jeg er helt enig med de andre her som sier at det er feil å irrettesette hunden. Hunden gjør ingenting galt, og det er faktisk en "positiv" ting at den knurrer. Det er mye bedre at den sier ifra om at den ikke liker situasjonen, enn at den går til angrep.

 

Vi hadde en lignende situasjon med vår hund da datteren vår begynte å krabbe. Vi var så dumme at vi sa nei til datteren vår når hun forsøkte å krabbe oppå hunden, og da assosierte jo hunden datteren vår ned noe negativt og ordet nei (selv om det ikke var hunden vi sa det til!).

Heldigvis forstod vi at vi gjorde noe feil i tide, og ble derfor veldig obs på at vi ikke skulle si eller gjøre negative ting når datteren vår var i nærheten av hunden. Vi roset hunden og gav henne godbiter hver gang datteren vår var i nærheten, og samtidig forsøkte vi å avlede barnet med noe som var mer interessant enn hunden.

 

Det gikk et par uker, og da stoppet knurringen helt. Må også si at det kan være greit for hunden å ha et "fristed". Vi har et bur i stuen hvor døren alltid står åpen, og i tillegg har vi teppe lagt over. Det er hennes lille hule. Datteren vår får ikke lov til å klappe hunden eller gå inn ved buret når hun ligger der.

 

Håper dere får ordnet opp med denne knurringen, og at hunden etterhvert assosierer barnet med noe positivt (uansett om det er ros fra dere, pølser eller hva som helst!)¨

Lykke til!

[MammaSprett]

Vil bare signere de over her...

 

Jeg blir så glad for lese at folk faktisk mener at man også skal tolke hunden - og ikke bare gi oss 2bente fordelene ;-)

Hunden har sitt helt eget språk, og hunden din Hi prøver absolutt i tydelig språk å si i fra til deg at den vil være i fred.

Jeg ville også umiddelbart funnet et helt eget fristed til hunden, som INGEN andre skal gå til eller forstyrre hunden på.

Råder HI til å følge de rådene som er gitt over her - så vil jeg tro at hele problemet er løst på kort tid!

 

Lykke til ;-)

[Anonym bruker]

tusen takk for svar allesammen, synes bare det er litt vanskelig å irettesette barnet som nettopp har begynt å krabbe. Vi har bur til hundene, men de velger heller å ligge alle andre plasser. Som sagt, så reiser den ene hunden seg og går når babyen kommer krabbende mot den, mens den andre hunden velger å bli liggende.

 

Men hvis dere mener det blir bedre av å ikke irettesette hunden og heller ta vekk babyen hele tiden, selv om babyen ikke kryper på hunden, men bare er ved siden av, så får jeg velge å tro på det dere sier.

[MammaSprett]

Tror nok du gjør rett i det ;-) Også gir du hunden noen godbiter/oppmerksomhet når barnet er i nærheten og den ikke reagerer. Det kalles positiv forsterkning - og hunden lærer fort at det ikke gjør noe at barnet er i nærheten. Så lenge dere lærer barnet hundens grenser - så vil hunden og barnets kommunikasjon bli bra på et øyeblikk.

 

Men når dette er prøvd ut - og om hunden faktisk fortsetter så ville jeg fulgt NØYE med.... For hunden vil handle i instinkt - så pass godt på barnet ditt når de 2 er sammen!

Aldri la de 2 få være alene sammen....

[Anonym bruker]

Tror nok jeg også ville reagert som HI her, med å si klart fra til hunden at det ikke er grei oppførsel. Greit nok at vi skal respektere hunden osv, men mennesker går foran hunder, og føler den det ubehagelig, kan og bør den reise seg og gå bort. Hadde også fulgt nøye med hunden. Vet at jeg ikke ville hatt en hund som knurret på oss om den syntes vi ble for nærgående. De har mange andre signaler å vise før knurring, som jeg ikke synes er akseptabel oppførsel fra hunden, uansett om "stakkaren" føler seg beklemt.

[Anonym bruker]

Problemet med din fremgangsmåte, 19.03 (og HIs), er det at knurring er SPRÅK. Det, sammen med en rekke andre signaler, er hundens måte å fortelle at dette ikke er greit på.

Ja, det er ønskelig at hunden aller først reagerer med å gå vekk, men greia er at hunder er like forskjellige som oss mennesker- og dermed har forskjellig måte å reagere/snakke på! Og det skal man respektere.

 

Hvis man irettesetter hunden for å knurre- noe som i seg selv er ganske normalt, og HELT ufarlig- risikerer man å få en hund som ender med å bite, FØR den i det hele tatt gjør noe annet. Fordi det da er den eneste måten den vet om å reagere på.

Det er da virkelig mye bedre at hunden knurrer som advarsel før den velger å bite, og ikke omvendt..

 

Har man en hund som knurrer i nærheten av barnet, må man i første omgang sørge for å hindre konfrontasjoner, og at det kommer så langt som at hunden knurrer fordi den føler seg truet. Deretter må man TRENE hunden til å oppføre seg i nærheten av ungen, til å ikke føle seg truet, men heller forbinde barnet med noe positivt.

[Anonym bruker]

Tror ikke jeg hadde giddet å ha en hund som knurret på små barn jeg egentlig...

[Anonym bruker]

Hunden knurrer ikke "på barnet", men på en situasjon den føler seg ukomfortabel i. Som regel er det barnets/foreldrenes feil.

[Anonym bruker]

den er tydeligvis utrygg nok til å ikke burde oppholde seg i noen særlig nærhet til detta barnet