Er det meg som er vanskelig her? langt, men er veldig desperat etter synspunkt!! på forhånd tusen takk!!

[balsam]

Forklarer saken i korte trekk her!

Jeg og min eksmann har 2 barn sammen på 6 og 3 år.

Jeg har hatt omsorgen for barna hele livet deres både mens vi var samboere og etter bruddet da han har vært borte meste parten av tiden grunnet arbeid.

Jeg har flyttet til "hans" hjemsted etter bruddet (fra alt mitt,familie, venner og nettverk,noe som gjør at jeg står ganske alene) for at barna skulle kunne ha mest mulig samvær med sin far, og gikk med på å prøve å ha 50/50 for å se hvordan det gikk.

Dette har fungert relativt bra, jeg har reagert på at barna er meget lange dager i barnehagen (7.30-16.30) og dersom barna er syke eller liknende må jeg ha dem fordi far må jobbe! og jeg har også reagert på litt ting i forhold til hans nye samboer og hennes barn.

Dette har jeg ikke uttalt meg om fordi ungene har trivdes med samværet!

Jeg har i stillhet bare lagt livet mitt opp etter ungene og funnet min måte å få ting til å gå rundt uten at det går utover tiden min med barna, selvsagt har det vært ofrelser og mange kreative løsninger, men når jeg har barna har jeg all min oppmerksomhet til dem, de er i barnehagen for å få sosial stimuli, men korte dager.

Nå de siste månedene har det imidlertid blitt vanskelig for min eldste, som ikke vil til pappa fordi pappa bare er på jobb og har barnevakt til ungene.

Det er vell og merke trygge barnevakter, men barna utrykker at de ønsker ordentlig tid med far!

Da ungene skulle til faren i ferien i 2 uker (etter 3 uker hos meg, pga at han skulle på ferie med sin samboer på sin uke med barna og jeg sa at jeg heller ville ha dem enn at han skulle skaffe barnevakt hele uka) valgte han å jobbe å ha barna med litt her og litt der.

Ikke ferie eller noe spesielt sammen med sine egne, men med samboer og hennes barn.

Noe som mine barn la merke til og selvsagt syntes var trist!

 

Så kommer saken.....

Vår eldste skal begynne på skolen og pga litt adferd og konsentrasjonsvansker og etter råd fra ppt var vi enige om at det ikke var til barnets beste å gå på sfo det første året!

Nå har far ombestemt seg og vil ha H*n på sfo på hans uker, jeg satte foten ned å sa at det var ikke aktuelt da jeg har tillrettelagt min jobb og skole etter barna og kan være her før og etter skoletid!

Jeg har også gått med på at barnet ska begynne på skolen som ligger et steinkast fra far i stede for skolen barnet egentlig tillhører og som ligger nær meg for at det skal være lettere for far med henting og slikt på hans uker.

Jeg la saken frem sånn at hvis han ikke kunne tilrettelegge jobben etter barnets beste så burde han se forbi sin egen stolthet og sine egne behov og se at jeg på dette tidspunkt kan tillby barnet noe ikke han kan , nemlig tid, og at han da burde gå med på at jeg igjen skal ha fulltids omsorgen! (noe barnet utrykker at det ønsker!!)

Det er sårt for barnet, men barnet gråter sårt når det nermer seg fars uker!

 

Jeg ringte famvernkontoret og fikk mekling dagen etter, noe som far ikke så noe poeng i og ikke visste om han ville møte opp på.

Deretter ringte jeg advokat for råd og ba om et møte rett etter mekling da jeg tviler på at vi kommer til enighet på mekling. Og vil gjøre dette på en ordentlig måte med minst mulig krangel oss i mellom.

 

Hadde det vært opp til meg og mine behov hadde jeg virkelig ville hatt 50/50, det er fantastisk flott å ha bare meg selv annen hver uke, men jeg ser at dette ikke er bra for barnet mitt og vil heller ha barnet fulltid slik at barnet kan få det stabilt og trygt. Og ikke minst med tanke på videre oppfølging i forhold til utredning med ppt, lekser og konsentrasjonsvansker.

 

Nå mener da far at jeg bare lager ekkel stemning og er vanskelig og slem mot far!

Mens jeg er kjempe fortvilet fordi jeg føler at han bare ser sine egne behov og ikke barnas!

Og jeg føler ikke at far ser hvor mye jeg har gjort og ofret for at han skal få ha barna sine mest mulig, men alikevell er det ikke godt nok og det blir liksom ikke satt pris på i det hele tatt!

 

 

tusen takk til dere som orket å lese og setter stor pris på meninger både i den ene og den andre retningen!

 

[Litt for mye]

Synes du all the way har gjort ditt beste for at barna skal ha det bra og x mannen lettvint. Men hvorfor kan ikke hun samboer`n stille opp ved heting og levering på sfo/barnehage, og ellers når han MÅ jobbe. Nå handler det jo om prioriteringer hele veien for faren til barna. Slik det er for han nå så virker det som om han "letter på samvittigheten sin " ved å ønske å ha de 50/50 men stiller ikke mer opp enn kanskje 30%

 

Synes du skal ta deg en prat med han og samboer og høre hvordan de egentlig mener ting skal være og om ikke barnas ønsker teller inn. Om det er viktigere å være far på papiret enn det er å virkelig være en far. Å hva er det med å ikke ha ferie med barna sine bare med "den nye familien"

 

Nei stå på ditt vedr. sfo plass deling av barna osv.

[balsam]

tusen hjertelig takk for svar!!

ja alt handler om prioriteringer, og jeg synes det er trist at barna alltid har og fremdeles ikke er nummer en prioritering fra far!

det er som du sier at han har dem på papiret 50/50 men i realiteten er det ikke slik! nye samboeren er ganske lik på det området, hun snakker så fint om at hun ser på barna som litt "sine" men når alt kommer til alt så stiller hun ikke opp! i høstferien hadde hun sitt eget barn hjemme 2 dager fra barnehagen for å ha kvalitetstid med barnet sitt alene, mens mine barn måtte i barnehagen kl 7.30 - 16.30 som vanlig, det endte med at jeg hadde barna hjemme noen dager slik at de fikk ha litt ferie slik som de andre barna i barnehagen.

 

jeg har prøvd og prøvd og prøvd å få til et "møte" med alle 3 for å snakke om disse tingene, men blir ikke møtt med sammarbeid i det hele tatt!

da ppt "beordret" oss til å lage en konkret skriftlig plan over adferdsproblemer, løsninger og feller regler som skulle gjelde hos mor, far og barnehagen/andre barnevakter måtte jeg "true" med mekling før far tydelig motvillig gikk med på å treffe meg (på tross av at jeg igjen gjorde ALT for at det skulle være minst mulig stress og jobb for ham) han var lite forberedt og jeg synes egentlig han virket lite opplyst og interesert i problemene, løsningene og reglene. og jeg vet at dette ikke har blitt fulgt opp verken hos ham eller hans barnevakter, noe som gjør at barnet nå har hatt en periode med meget mye utagering etter "ferie" hos far!

 

nei jeg føler vell rett og slett at jeg har "gått med på" mye, men at nå er det nok!

å hvis far tror jeg har vært vanskelig nå, så får han en overaskelse, for det er en ting å tråkke over meg, men når det er barnet mitt det går utover er jeg ikke nådig!

[balsam]

dytter litt i håp om at noen flere vil hjelpe meg!

[Huldretussa ' en av hver sort']

Som Litt for mye også sier er det første jeg tenker på er at her har far en merkelig prioritering i forhold til barna. Er flott at du gir han muligheten til å ha barna så mye. Men skjønner ikke hvorfor han ønsker denne ordningen når den åpenbart ikke passer ham? Håper virkelig dere får til et meklingsmåte, er mye enklere med en nøytral 3.part tilstede. Jeg ville ha fortalt at du egentlig synes 50/50 er ok så lenge det fungerer.(så får man heller være overbærende med de lange dagene i bhg, de får jo heldigvis korte dager halve tiden sammen med deg) Men si at dersom han er så opptatt at han må stadig må ha barnevakt, at ettersom du både har tid og lyst gjerne gkulle sett at de var hos deg når han ikke har tid. Du kan gjerne yttre ønske om å ha full ommsorg (med vanlig sammvær) men at han kan kan se barna så ofte han vil, og ta dem med på ting når han har tid og lyst. Du kan også utrykke at barna synes det er trist at han er så mye borte, for de er glad i pappa'n sin og har lyst å være sammen med ham. Prøv å vinkle ting positivt, så slipper han forsvare seg.. Tror du kommer mye lengre med det. Kanskje han også får litt mer selvinnsikt??

 

Når det kommer til eldste og SFO hadde jeg helt klart stått på mitt. Når PPT mener han ikke bør gå på SFO og du har anledning til å hjelpe til er det helt tullete av far å mene han skal være der fordi det får HANS hverdager til å gå opp?! Tenker generelt med alt du sier her, så tror jeg du står sterkt i et krav om gull omsorg/hovedomsorg for barna. Men som du selv sier, ta det gjennom en advokat slik at det blir ryddig. Håper dere klarer å finne en løsning som fungerer for alle!

[Ulldott]

Har far en jobb som tilsvarer at han faktisk har mulighet til å ikke ha barnet på SFO?

De fleste som jobber har jo et visst antall timer de MÅ jobbe hver dag. jeg/vi hadde ikke hatt mulighet til å kutte ut SFO samme hvor mye PPT anbefalte det... Syns ærlig talt det er underlig at ppt har anbefalt å kutte ut SFO, det er jo en viktig sosial arena på skolen. ForvenTer ppt at du skal kutte ned arbeidstiden din for å ha barnet hjemme? Hvordan får du det til økonomisk?(mener ikke å være frekk altså, syns bare ppt burde arbeide for å gi barnet støtte på SFO fremfor å kutte det helt ut.)

 

ellers syns jeg det virker som en god ide å be far bruke deg som barnevakt når han ikke kan ha barna selv , og så om noen mnd kan du vurdere hvor mye han har brukt deg og om du da bør kreve mer omsorg for barna.

 

 

[*Lissi*]

På meg høres det ut som du har lagt opp mye av løpet for å imøtekomme far. Og ikke gjøre han sur.

Tror nok det er på tide barnas behov blir satt først. Er jo flott om dere kan ha barna 50/50, men hørest dessverre ikke ut som det fungerer. Kan jo være det gjør det om noen år...

Har selv vært i en lignende situasjon. Ting ble ikke bra før jeg satte hard mot hardt. Min eks ble skikkelig sur, men barna fikk det bra. I dag har vi et supert samarbeid om barna.

Lykke til!

[Mamma+2]

Vil først og fremst si at jeg ikke syns du er vanskelig...for meg så virker det som at far vil ha 50/ 50 på papiret..men at han i praksis ikke har muligheten...

 

Har selv vert gjennom et vanskelig forhold til min eksmann... har på samme måte som hos dere- prioritert ferie og tid sammen med sin samboeren og hennes barn. Jeg mener og dette er helt feil prioritering,men der får jeg ikke gjort noe!!!

 

Skal man ha 50-50 krever meget godt samarbeid...og et barn som sliter med konaentrasjon-trenger ekstra oppfølgning på skole så mener jeg det er ekstra viktig å ha det stabilt med tanke på skole ++

 

Høres ut som megling/advokat er veien å gå., man håper jo å få det til uten advokat ,men virker som du har prøvd å snakke med han, la faren få det på sin måte uten at det skjer noe!!!!

 

Jeg er selv stemor og stebarnet bor hos oss på heltid nå- tidligere 60-40, men det ble for vanskelig, nettopp pga at barnet krevet tett oppfølgning med lekser -konsentrasjonsvansker, og når leksene kun ble fulgt opp hos oss og ikke hos barnets mor så følte barnet selv ( går slutten av barneskolen) at det ble for vanskelig, og kom selv med ønske om å kun bo et sted ( nå kun helgesamvær med sin mor).

 

Håper dere finner en løsning som fungerer.... Jeg ville gått enda hardere mot din eks...må han benytte barnepike ofte ville jeg heller fått ha ungene selv. Merket stor forandring selv når barnet begynte på skolen- da har ungene forpliktelser med lekser ++ da blir alt enda mer tydelig om man får den oppfølgningen man trenger...

 

Lykke til.

[balsam]

far sier at det ikke er mulig for ham å legge til rette slik at sfo ikke trengs. barnet skal ha ekstra aktivitet etter skolen å vil ha dager ca 8.00-14.00.

ppt vet at jeg har organisert kabalen med jobb og skole slik at barnet slipper å bruke sfo. det er jo det som er hele problemet her, at jeg kan, men far heller vil bruke andre på noe jeg kan gjøre.